Gå til innhold

Angående MA..hjelp..!


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei

Jeg opplevde MA i uke 12 for snart 8 mnd siden. Jeg hadde veldig lite graviditetssymptomer helt fra starten, men var ikke særlig bekymret da begge søstrene mine og mamma hadde lite symptomer da de var gravide. Vi hadde bestemt oss for å ta privat ultralyd i uke 12, mest for "moro" skyld og ikke fordi jeg mistenkte at noe var galt. Hadde ikke hatt noen form for blødning eller smerter. Skuffelsen var stor da legen så at fosteret var dødt og det hadde vært dødt i 4 uker. Jeg måtte til utskrapning dagen etter, det gikk veldig fint og mensen kom etter 4 uker.

 

Dette var kanskje ingen beroligende historie for deg, men sånn gikk det dessverre med meg :(

Jeg har akkurat fått bekreftet MA. Var til ul i dag, og legen mente jeg trolig hadde hatt en MA for 1-2 uker siden.

Når jeg tenker tilbake, så hadde jeg sterke magesmerter rundt julehelga, slike litt sterke menstruasjonssmerter. Tok meg en paracet og la meg. Smertene forsvant fort og jeg blødde ingenting. Magefølelsen min sa at noe skjedde for jeg har gått med en ekkel følelse siden da, uten at jeg har sett en sammenheng før i dag da.

Da jeg i går begynte å spotte for så å blø brunt gammelt blod skjønte jeg at noe var galt. I dag tidlig begynte jeg å blø friskt blod. Dvs det renner ikke, men kommer med slim når jeg går på do. Dro til legen, fikk ul og en bekreftelse på mine mistanker....

De siste dagene mista jeg også de få symptomene jeg har hatt, utenom trettheten da...

 

Men husk på at magesmerter eller blødninger ikke nødvendigvis betyr SA/MA, men skjønner at du er engstelig!

 

Klem fra

Jeg har akkurat mistet, var til utskrapning nå på tirsdag. Var da over 11 uker på vei. På ultralyd og utskrapning kunne de ikke se noe foster, så den var død for lenge siden. De så kun morkakerester. Det er vel da en missed abortion. Gynekologen sa at det ikke var noe bra at jeg har hatt så mye smerter i magen som jeg har hatt, for jeg har hatt det hele veien og ikke så mange andre graviditetssymptomer. Mest vondt i magen, som kraftige menstruasjonskramper og litt kvalm og ondt i ryggen pga dette. Ellers hovne pupper, rar smak i munnen og andre "vanlige" symptomer. På lørdag begynte jeg å blø (ikke voldsomt, men friskt rødt blod som ikke stoppet) og på tirsdag ble jeg sendt til sykehus for innvendig ultralyd og utskrapning.

Og nå, to dager etter utskrapning, har jeg fortsatt litt vondt i magen og er litt kvalm. Det er pga inngrepet og det at det tar litt tid før kroppen er kvitt graviditetshormonene. Hvis jeg tar en graviditetstest nå, vil den kanskje være positiv pga det jeg har vært gjennom.

 

Men, som hun over her sier, det er helt vanlig å ha magesmerter, det behvøer IKKE bety abort.

 

Lykke til alle, alle gravide og alle vi som har mistet, håper vi snart blir gravide igjen og får små nurker alle sammen :-)

Jeg har hatt to MA. Den første i uke 7, begynte med farget utflod som gikk over til blødninger i løpet av ca et døgn. Legen mente den hadde dødd noen uker tilbake. Denne kom ut av seg selv.

Hadde MA nr to nå i oktober. Jeg var i uke 10 og hadde mistenkt i flere uker at noe var galt. Jeg hadde ingen symptomer (har to barn fra før) og sv.skapet var overhodet ikke likedan som de tidligere vellykkede sv.skapene. Jeg dro på ul for å få det bekreftet og hadde en utskrapning. Nå er jeg gravid på ny! Uansett, alle disse tingene er veldig individuelle, men oppsøk hjelp istedet for å spekulere deg ihjel!

Lykke til!

Annonse

Jeg har nettopp hatt en MA med utskrapning. Var 11+3 da jeg var på tidlig ultralyd og oppdaget at fosteret var dødt (21 mm stort) siden uke 9 antakeligvis. Jeg hadde en bitteliten blødning først, bare litt friskt blod på toalettpapiret på do så jeg trodde jeg hadde sprengt et lite blodkar eller noe... kan jo lett skje når man er gravid. Hadde mistet noe av ømheten i brystene også, så jeg fikk en veldig ekkel følelse... Maste meg til ultralyd og deretter ble jeg sendt rett til utskrapning... Veldig trist... :-( Men husk at det er mange som blør og har forskjellige vondter i svangerskapet - særlig de tre første månedene. Hvis du er veldig nervøs vil jeg anbefale deg å mase til du blir tatt på alvor. Det er ikke noe koselig å gå rundt å bekymre seg heller. Vil også råde deg til å ikke lese de negative innleggene på nettet, selvom jeg har lest masse slikt selv... Man behøver jo ikke gjøre seg unødvendig nervøs - jo mer man leser jo mer redd blir man jo ofte... Tilslutt var jeg redd for ting jeg egentlig ikke visste hva var engang og det er jo kjempedumt. Det går jo som oftest bra :-) husk på det!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...