Sliter...

[Anonym bruker]

Eg har akkurat passert den magiske grensen på 3 mnd!! og eg hater det, vil ikkje vere gravid.... og no er det for seint å gjør noko med det!!!! har mange ekle og fæle tanker om å skade meg og barnet, provosere fram ein spontanabort.... men eg gjør det ikkje... får dårlig samvittighet av tankene mine... blir kvalm av meg sjøl...

har ikkje noko diagnose, men har slete med depresjoner i fleire år... veit ikkje heilt kor eg skal gjøre av meg no... eg hater livet mitt no!!!

[Anonym bruker]

Kjære anonym. Har du tidligere fått behandling for depresjonene dine? Du vet at du har kommet et langt stykke på vei ved at du faktisk innser hva som feiler deg! Siden du nå er over 12 uker gravid, kan du trygt starte opp igjen med antidepressiva, hvis du f.eks. har hatt nytte av slike legemidler tidligere. Jeg er helt sikker på at du kan få hjelp ved å kontakte legen din. Dette er en sykdom som du kan bli frisk av. Men du må ta noen grep litt raskt slik at det ike utvikler seg til det værre. Er det noen ytre omstendigheter som gjør at du innimellom tenker at du ikke vil ha barnet, eller er det "bare" depresjonen, tror du?

[Anonym bruker]

Jeg fikk også panikk etter 3 mnd fordi jeg var usikker helt fra begynnelsen av om jeg ville ha barnet. Men likevel syns jeg ikke jeg hadde god nok grunn til å ta abort. Tror de negative tankene mine skyldes at jeg var deprimert, og det ble jo ikke borte når jeg ble gravid! Anbefaler deg virkelig å ta kontakt med psykolog, dette er for tøft å håndtere alene! Jeg har gått til psykolog siden dag 1, og det har vært redningen for meg. Nå har jeg bare 1 mnd igjen, og de verste følelsene har sluppet taket ettersom hodet og kroppen har blitt vant til tanken på å være gravid.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Eg har ikkje blitt behandla for depresjon før.. Eg er ein sånn person som vil klare meg sjøl, trenger ikkje hjelp syns eg.. Har opplevd mykje dritt i livet mitt, og vil ikkje prate om det, vil ikkje vise mi svake side.. Eg bare fortrenger og holder det skjult.. Eg tør ikkje snakke med legen min om det, er redd de skal ta fra meg ungen da.. Mine svarte tanker går veldig opp og ned, nokon dager er veldig bra, andre er veldig dårlige!! Eg bare håpe at da går over av seg sjøl..

[Anonym bruker]

Det går ikke over av seg selv. Eneste medisinen som virker er å snakke om ting, og sette klare holdninger rundt tingene som plager.

Å fortrenge det gjør ting verre....mye verre. At du søker etter hjelp er positivt. da viser du ansvar, og hvordan vet du at dette ikke vil påvirke babyen din? Gi babyen din en lykkelig mamme, prøv å gå på antidepressiv. Trenger ikke å gå på de lenge, men de hjelper å komme inn i en tralt og å kjenne igjen følelsen av å fungere. Og da er det mye lettere å fortsette selv uten medisiner.

Jeg snakker av erfaring, ta den enkleste utveien, den er ofte den beste:)

[Anonym bruker]

Men kem kan eg snakke med? Sambo gidder ikkje, virke som at han ikkje bryr seg.. Føles sånn.. han har en unge fra før, og gidde ikkje bry seg med dette svangerskapet, det er jo ikkje spesielt for han.. Eg vil IKKJE ha denne ungen!!! Hate meg sjøl.. Vil ikkje.. Vil virkelig ikkje.. Alt er bare for jævlig!!! Klare ikkje slutte å grine, sover nesten aldri.. bare jobber og griner.. Vil ut av dette helvete...

[Fabelaktiv]

Uff

Han samboern høres ikke så bra ut syns jeg. Kanskje det hjelper hvis du forteller han i klartekst hvordan du har det. Gutter/menn kan være vanvittig trege og selvopptatte innimellom.

jeg skjønner nok ikke helt hva du gjennomgår, men jeg kan råde deg til å snakke med enten jordmor, legen din eller kanskje en venn (mamma?).. snakk med noen som vil DEG vel

Hva angår barnet.. selv om du kanskje ikke føler at det er velkomment i ditt liv nå, så kan det være at du faktisk møter den mest fantastiske presangen i enden av svangerskapet. At alt liksom faller på plass og at barnet blir det beste som har skjedd deg. Det skjedde med meg iallefall. Jeg hadde noen av de samme tankene underveis også.

Håper du finner noen du kan snakke med - ikke bær alt dette alene

Lykke til