Trenger gode råd!

[=Lillemora= Fødeklar<3]

Jeg har så innmari lyst til å prøve å bli gravid! Men samtidig så er det jo alle disse motargumentene....Jeg er relativt ung, 22 år og student. Har 1,5 år igjen av studiene på sykepleien. Har vært sammen med samboeren min i snart 3 år nå, og han vil også gjerne ha barn. Han er et år eldre enn meg. Han har fast jobb, og vi planlegger å kjøpe leilighet til sommeren (leier nå). Dette er et ønske som har vokst fram det siste året, og som mange av dere sikkert vet så kan det være ganske altoppslukende.....Likevel tør jeg liksom ikke ta valget, vet det er noen i familien min som ikke ville blitt særlig glade. Men så er det andre igjen som ville blitt veldig glade! Det er nesten sånn at jeg skulle ønske det skjedde et "uhell" med p-pillene, for da ville jeg liksom ikke hatt noe valg.... Jeg skulle ønske at jeg turte å følge hjertet mitt, men fornuften ligger der og irriterer meg....Kan jeg klare å ta vare på et barn ved siden av studiene? Vi er jo ikke veldig godt etablerte med veldig god økonimi og sånt, men vi klarer oss jo......er så redd for å lage et barn som jeg ikke kan tilby det beste! Kan noen av dere gi meg noen råd? Håper dere kan hjelpe meg litt med å ta avgjørelsen.....

[♥lurelure♥]

Hei!

 

Jeg har vært i nøyaktig din situasjon. jeg valgte å fullføre studiene og få jobb først. jeg koste meg med naboens lille isteden, og det fungerte fint.

 

men du må gjøre det som er rett for deg. Men barn kan man jo få hele veien, om man venter ett år eller ikke....

 

Og jeg er glad jeg får 80% lønn i permisjonstiden, jeg er glad jeg har jobb å gå tilbake til, jeg er glad vi først kjøpte leiliget i mai, og jeg er glad jeg ventet (min mann er seks år eldre, det var han det kanskje var tøffest å vente for).

 

men det vil jo heller aldri passe helt 100%. Alltid noe:)

[AniBer]

Hei Lillemora!!

 

Er egentlig ganske enig i det Beredt skriver.

 

Skal man høre på fornuften er det lurest å vente til man er ferdig med studiene og har fast jobb. Vet det er vasnkelig når ønsket om en liten en er stort.

Det er jo også et ganske stort steg bare det å kjøpe hus/leilighet sammen, da får dere virkelig føle det med å være bundet til hverandre. Det er faktisk annerledes enn bare å leie noe sammen..

 

Dere er jo fortsatt unge og har plenty av tid til babyer, bruk tiden frem til du er ferdig med studiene og har fast jobb på bare å være dere to. Kos dere med kjøp av leilighet/hus og det kan jo hende dere bestemmer dere for å binde dere enda mer sammen med f.eks bryllup eller baby etterhvert...

 

Uansett hva dere bestemmer dere for ønsker jeg dere lykke til med alt som måtte komme deres vei!