Hjelp:(

[Anonym bruker]

Jeg kasta ut samboeren på Tirsdag... Det var siste dråpa... Ja hvor skal jeg starte??

 

Han setter en stabil økonomi og et ryddig hjem fremfor kjærlighet... Og jeg synes kjærligheten bør komme først, ellers er det vanskelig å bygge et forhold... Møtte han i Mai i fjor... Det klaffa med en gang... Vi ville begge stift familie og etablere et hjem.. Roe oss ned.. Og plutselig etter vi ble gravid skjedde det noe... Han ville ikke si til noen at han skulle bli pappa.. Alle jenetene han har på msn hater meg.. Ikke vet jeg hvorfor.. Og noen av de visste ikke at han hadde dame en gang. Han har fortalt det til foreldra sine, en kompis og ei vennine.. Trodde når man skulle blir og ville bli pappa at man sa det til folk.. Men nei.. Selv har jeg en sønn på 2,5år fra før... Går til psykolog hver 14 dag pga angst.. Har brukt medisiner før. Han skjønner ikke at jeg blir fort sliten og ikke orker å gjøre ALT på en dag.. Og på tirsdag fikk jeg den skyllebøtta om at det såg ut som et horehus hjemme.. Da sto middagen igjen fra kvelden før.. Som HAN hadde laget..Altså skal jeg rydde etter han og etter meg selv og etter ungen min.. Og å sette på ei vaske maskin var jo ikke så jævlig vanskelig, for det var jo bare å trykke på en knapp:/ Men det gjorde ikke han for han så hvor godt jeg likte å vaske klær!!!!!!!! Og å komme hjem til et ryddig hus og middag er vel ikke for mye og forlange sier han.. Nei det er ikke det... Men han sier jo aldri når han kommer hjem.. Plutselig reiser han heller hjem til foreldra sine etter jobb.. Og de setter han over ALLE!! Pappaen hans nærmer seg 70 og har meninger om alt... Noe som eksen selvsagt er helt enig i... Ergo, han er 25 og lever som en gamling.. Holdningene hans hører ikke hjemme i 2007.. Dette har damer i alle år klart, det må være noe galt med damene nå til dags.. Hva med å gå i seg selv litt?? Ungene våre kunne jo ikke vokse opp i et rotete hus.. Noe det heller ikke er!! Uff... Hva skjer...??? Han er sikkelig frekk mot meg verbalt..Sammenligner meg med eksene hele tiden... Men det er faktisk jeg som har hatt samboer i 4år før og ikke han... Han har ALDRI bodd sammen med ei dame før.. Men han vet alt.. Orker ikke bli behandla som ei slave og hvertfall ikke i en alder av 21... Sønnen min var spy syk nå i jul og da fant han frem ei bøtte til 2åringen!!?? Hva er d?? En toåring klarer knapt å si i fra om at han skal kaste opp... Og han kunne ikke gå i den ene sofaen.. For tenk om han kasta opp i den vakre bærsje brune greia... Han vil aldri synes sammen med meg nå etter jeg ble gravid.. Virker som han ikke vil vedkjenne seg oss liksom... Og det er sårende:(

 

 

Også litt om meg da:p

 

Er jævlig sta, liker ikke at han flyger på byen drita full nå når han skal bli pappa, provoserer noen meg så hevner jeg meg og kan gjøre ting bare på pur faen... Er kanskje ikke den ryddigste personen... Sjalu... Sint... Altså er jeg nok ikke lett å leve med heller...

 

Har jeg gjort det rette??

[maiprins]

Hei Anonym

 

Synes ikke han virket bra for deg jeg, så du har nok gjort det rette.

Hva sa han da du kastet han ut da?

 

Ønsker deg lykke til og husk at den finnes en som passer til deg også.......

Men kanskje han forandrer seg nå som du har kastet han ut........ og dere kanskje kan ha en mulighet da?

 

Ellers så lurte jeg på om du/dere har vært på familierådgivning........ det kunne kanskje vært en id``e siden dere skal ha barn sammen.

Da får dere høre en annen sin mening om saken - som tross alt er objektiv.........

Ring å bestill time....... det skader ingen - bare til hjelp!

 

Lykke til

 

Trøsteklem fra

[MammaChicka og Even Nikolay]

Jeg synes du gjorde det rette ja.-....

Selvfølgelig må barnet være i fokus fremover, og dere må samarbeide pga barnet som kommer, men DU skal ikke gå rundt å ha det slik...

 

Dette hørtes ikke ut som akseptable leveforhold i mine ører, og det hørtes ikke ut som du var mye lykkelig med han..

Han oppførte seg som en tosk i mine øyne, og jeg hadde aldri akseptert dette...

 

Er sikkert fryktelig tungt for deg, og ønsker deg all støtte fremover, men JA, jeg synes du gjorde det riktige..

Vet ikke hvor mye det hjelper for deg å høre dette...

Men håper ihvertfall alt ordner seg for deg, 2åringen og den lille babyen;)

[Anonym bruker]

Han sa ikke noe.. Han såg meg ikke i øynene... Bare sukka..

[Graviden/4.mann*har*født*]

Hei!

Om du har gjort det rette eller ikke er det nok bare du som kan svare på....

Men skjønner deg jeg...han høres noe gammeldags ut i tenkemåten sin ja. Ikke akkurat noe pluss at han ikke vil sees sammen med deg når du er gravid heller da:/

Utrolig trist situasjon, spesielt siden det er barn inne i bildet..både det ufødte, og sønnen du har fra før..

Typen din kan kanskje ha godt av dette..kanskje han tenker litt over ting, han skal jo tross alt bli pappa, så vil jo tro at det preger han -ellers er han unormal og ikke noe å samle på!

Før eller senere må dere nok prate ut om tingene, og forhåpentligvis komme til en enighet... Jeg mener vertfall at en ikke bare kan "gi opp" så lett. Spesielt når det er barn inne i bildet så må en være voksen og ta opp problemene...

Håper dere finner ut av det, og ønsker deg lykke til!!!

[maiprins]

Hei igjen anonym

 

Jøss for en rar reaksjon.......

 

Men tenk på det med familierådgivning - tross alt må dere jo prøve å samarbeide om ting og tang i forbindelse med babyen deres når den kommer til verden.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som at du hadde et godt samliv med ham. Han har nok en forestilling om hvordan et samliv bør være, som ikke samsvarer med virkeligheten.

 

Hvis han har så gamle foreldre er det kanskje der han har det fra at du skal ha det ryddig til enhver tid o.l. Hans rollemodeller levde jo tross alt i en tid hvor hus og hjem var mors ansvar.

 

Jeg synes han høres litt umoden ut som ikke vil fortelle om deg og at han skal bli far. Men du sier også at det var noe som forandret seg etter at du ble gravid. det kan jo hende han er redd og usikker. Kanskje vil ting bli annerledes igjen når babyen kommer. Et barn vil nok garantert påvirke samlivet deres, men det er umulig å si i hvilken retning.

 

Det er nok bare du som vet om du har gjort det rette. Hvis du ikke ser for deg at ting kan forandre seg, og at du ikke ønsker å leve sammen med ham slik tingene er nå, så er det nok ikke et dumt valg du har tatt.

 

Lykke til videre!

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk alle sammen..

[MammaChicka og Even Nikolay]

Nada problemos:)

Ring en god venninne og stikk på cafe:)

Hans tap dette her;)

[Anonym bruker]

hei..

kjedelig situasjon dette..men syns han virket som en gammeldags gnipong i mine øyne men jeg kjenner han ikke..

hvordan er han me sønnen din på 2,5 år da??? syns du skal sette han fremfor alt.han forstår faktisk ganske mye, å d er ikke bra for han å leve i en familie full av krangling og ubehag...

 

men du må ha lykke til iallefall=O)

[Anonym bruker]

Jo han var helt topp m sønnen min... Men plutselig får han ikke lov å gjøre ting som normalt 2 åringer gjør...

[Anonym bruker]

Det virker som dere begge kunne "vokst litt opp" og lært litt om kompromisser som må til for å få et forhold til å funke.. Og det sier jeg ikke for å slenge dritt.

 

Men på den annen side, sammenligning med ekser er HELT uaktuelt, det burde han ha en på trynet for!

[minime<3 in belly]

I den situasjonen du er i nå er det ikke letl hva man skal gjøre. Eller hva som er rett...

Jeg skjønner jo at du ikke orket mer.

Jeg var selv i førsten av svangerskapet helt gåen og gjorde INGENTING i det hele tatt hjemme.

Da var samboeren min en knupp og vasket tøy og styra hjemme. Det var utrolig deilig å se at han gjorde de tingene jeg pleide å gjøre.

Men samtidig så gjør han mye som ikke jeg gjør.

Det er ikke snakk om at jeg henter ved, han mekker bilen når den er ødelagt, han måker snø, klipper gress og hekk.

 

Så i mitt forhold så jevner ting seg ut føler i hvertfall jeg.

Og det er slik jeg vil at det skal være også.

 

Han skulle vært mer forståelsesfull ovenfor deg nå og ikke minst skal han erkjenne at HAN skal bli PAPPA for ALLE de han kjenner.

 

Jeg hadde ikke akseptert at han hadde masse "jente venninner" på msn som jeg ikke visste hvem var. Typen min har også venninner som jeg ikke "vet" hvem er men han er åpen om det og hvis jeg spør hvem de er så kommer han alltid med en troverdig forklaring.

 

Typen min er samtidig glad i å ta seg en tur ut og jeg tenker at det er heller bedre at han er litt oftere ute nå enn når barnet har kommet. Da tror jeg at jeg vil ha han mer hjemme til å hjelpe til, eller at jeg skal på by`n.