Føler meg så alene

[Anonym bruker]

Føler meg så alene. Det er ikke det at jeg er omgitt av mennesker, men savner noen jeg kan stole fullt og helt på bortsett fra sambo. Har god kontakt med familie, babyens tanter og onkler, er med i barselgruppe, har venner uten barn. Men ingen jeg kan snakke fortrolig med. Har nettopp flyttet ”hjem”, nærmere familie, og har prøvd å bli litt kjent her, men det er så vanskelig når de jeg prøver å bli kjent med allerede er etablert i miljøet.

 

Babyen min er normalt veldig glad i å være ute, men opplegget med barselgruppe liker h?n ikke, blir sur og grinete, og de andre mammaene må lure på hva slags baby jeg har. H?n er virkelig ikke sånn andre steder! Det er dessuten ei gruppe på fem der hvor tre andre er bestevenner og den siste har meldt seg litt ut.

 

Jeg prøver å gjøre ting med babyen min hver dag, være med på babysamling på menighetssenteret hver uke, men kommer liksom ikke inn på noen selv om jeg prøver. Lurer på om det er noe med meg. Gleder meg nesten til å gå ut i jobb igjen, skjønner ikke hvordan jeg skal klare å gå hjemme et helt år…

 

 

 

[makiil]

Huff,det høres ganske ensomt ut ja.

Korr bor du da?

Gjerne legg meg inn på msn hvis du bruker det.

Mail: [email protected]

[Raffna]

Det hørtes stusselig ut, men tror ikke du er den eneste som har det sånn. Her hos meg funket ikke barselgruppa, men jeg "valgte meg" ut en av de i gruppa som jeg tok mer kontakt med på privaten, og vi fikk god kontakt! I tillegg prøvde jeg en babysang-gruppe, der virket det som om de fleste kjente hverandre fra før og det var vanskelig å komme inn i gjengen. Derfor byttet jeg til babysang i Frelsesarmeen, der er det en liten gruppe og vi har det kjempekoselig! Lunsjen etter babysangen varer som regel lenger enn selve babysangen, hehe... Samtidig har jeg innsett at dette året er en litt ensom tilværelse, men at det jo bare er snakk om ett år og snart er man tilbake i jobb og styr, så prøv heller å slappe litt av, kos deg, besøk familien og venner med babyen, gå turer... Jeg besøker f.eks. familiemedlemmene mine på jobbene deres, koselig med lunsj og at de kan vise frem baby og skryte til kolleger :-)

[Hoppetussa]

Mange er innom dette stadiet en gang i livet, tilværelsen blir helt ny når du flytter. Ekstra sårbar blir en kanskje når en har et barn å passe på og kanskje trenger litt omsorg selv også.

 

Har hatt det litt som deg, jeg er vel en ganske reflekterende person og savner også noen å prate litt mer fortrolig med. Etter studier flyttet jeg og selv om jeg har kontakt med studievenner er det annerledes å ha noen å snakke med under fire øyne. Bor i ei lita bygd der folk stort sett ikke er interessert i nye nettverk fordi de har så mange fra før.

 

Vær uansett glad du har familie, den stikker ikke av fra deg! :-)

[Gjest]

Hva med å ta kontakt med hun siste på barselgruppa som hadde meldt seg litt ut? Kanskje hun føler det samme?

 

Et annet tips er å legge ut en "kontaktannonse" her på dib, hvor du søker etter andre mødre med kontaktbehov i ditt område. Det er nok mange fler som deg enn du tror.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Koselig, så snilt av deg, mulig jeg gjør det! :-)