Hvordan kan jeg fortelle ei gravid venninne

[Anonym bruker]

at jeg synes det er vondt at hun er gravid, og ikke jeg?

 

Vi har prøvd lenge, og ingen ting skjer. Og nå kunne moren min fortelle at hun var gravid med termin til sommeren. Sendte henne en sms, men gruer meg til å prate med henne. Kan jeg si det som det er, og hvordan hadde dere reagert?

 

Takker for svar fra lille meg.

[Mamman til Mina og Sara]

vet det er vanskelig det derre der, jeg hadde ikke fortalt det til venninna mi om det gjorde vondt at ho var gravid, jeg hadde heller gledet meg sammen med henne, hva om det går galt for henne og ho lurer på om du sitter og er glad for det, heller gled deg på hennes vegne du, skal nok se at din tur plutselig kommer..

[Anonym bruker]

Det er spørs hvor nære dere er. Jeg vet bare at hvis du trekker deg unna henne, kan det føles fryktelig vondt for henne. Kanskje hun tror at du ikke vil ha noe med henne å gjøre fordi hun er "etablert" og ikke kan væe med ut å feste etc......da er det bedre å være åpen med følelsene du sliter med,-de er tross alt ikke uvanlige.

Lykke til!

[Gjest]

Jeg kan i allefall fortelle deg at jeg vet hvordan du har det!

Vi har slitt selv i mange år, men lyktes enderlig etter 4 prøverørsforsøk.

Jeg sa aldri noe til de som ble gravid rundt meg selv jeg, jeg synes det var så vondt å snakke om.

Så det ble til at jeg holdt meg unna, og ble oppfattet som sur og sjalu i stedet.

Jeg vet ikke hvilket råd jeg skal gi deg, annet enn at jeg synes det er flott om du klarer å sette ord på følelsene dine til veninnen din.

Men husk, hun må få lov å glede seg, selv om du ikke har blitt gravid. Det blir helt sikkert din tur også, og det kan være like vanskelig for henne dette her. De vet liksom ikke hva de skal si for å trøste oss "slitere"...

 

Vil i allefall ønske deg lykke til, håper du også blir gravid snart! )

 

Klem

[Duracellgirl*prøver*]

Jeg er på en måte i din venninnes sko.

 

Jeg og samboer har også slitt, brukte 30 pp før vi fikk til vår sønn og nå etter 21 pp er vi enderlig gravide igjen. Min svigerinne (søster til samboeren min) sliter med å bli gravid, og holder nå på med prøverør.. Jeg hadde et forjævelig svangerskap sist fordi jeg hele tiden måtte ta hensyn til henne, og fikk aldri lov til å snakke om babyen min i hennes nærvær, måtte også dekke til maen min. jeg føler veldig med dem også,men man kan ikke sette livet på vent allikevel. Jeg gruet meg helt j*** til å fortelle henne at vi var gravide igjen nå,men denne gangen har jeg bestemt meg for å nyte svangerskapet. det betyr ikke at jeg skal legge ut i det videog det brede i hennes nærvær,men jeg kommer heller ikke legge sjul påmin lykke. Selv om andre har problemer meg å bli gravideså må de kunne glede seg på andres vegne. Vi har slitt lenge vi også, og vi føler oss overlykkelige over å ha fått det til,men ingen på min samboers families side velger å være glade for oss, og det er vondt.

 

Håper det klaffer for dere snart,men vær forsiktig med å si til venninnen din at det sårer deg så mye for det sårer nok henne enda mer at dere har problemer meg å bli gravde. men sett deg gjerne ned med henne og ortell til side av saken, da vi hun kanskje forstå, og inkludere deg enda mer. Det ville ihvertfall jeg ha gjort om min svigerinne satte seg ned med meg og var ærlig istedet for å gå bak ryggen min.

 

Lykke til.

 

klem fra

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Får kanskje vente til hun er i 2. tri. før jeg sier noe (i tillfelle hun mister...)

 

Takk!

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke sagt noe jeg. Jeg forstår at det er sårt for deg men du synes sikkert det er koselig fordet? det er jo ditt problem at du ikke klarer å glede deg på hennes vegne. Kanskje du vil føle det bedre med deg selv hvis du bearbeider dette så du klarer å glede deg på hennes vegne.

[Anonym bruker]

Beklager, men det er umulig for meg å være glad på hennes vegne! Jeg ville så gjerne at det skulle være vår tur nå, men nei da - ikke denne gangen heller.

 

Hvordan mener du egentlig at dette kan bearbeides? Sorgen over å aldri bli gravid kan ikke beskrives med ord!

[Anonym bruker]

Hvor ille er det? hvor lenge har dere prøvd? Har dere fått noe hjelp?

[Anonym bruker]

Har prøvd mer enn et år, gyn. finner ikke noe galt med oss *sukk*

[Anonym bruker]

Beklager, men du høres bare forferdelig bitter ut og da har du det umulig bra med deg selv. Jeg er veldig lei meg for å høre at du ikke kan får egne baren, det må være tøft! Kanskje dere kan Vurdere andre muligheter hvis du er helt sikker på at dere ikke kan få barn og kanskje prøve å se muligheter istedet for begrensninger. Hvorfor stiller du spørsmål hvis du ikke vil ha svar\bare ha en type svar?

[Anonym bruker]

Jeg håpet vel at noen hadde forslagt til hvordan jeg kunne fortelle det...

[Anonym bruker]

Har du prøvd å gå "aktivt til verks", dvs ved hjelp av eggløsningstester etc..?

[Anonym bruker]

Jeg synes heller ikke du skal si til venninnen din at du er sår fordi hun er gravid og ikke du. Spør deg selv, hvilken motivasjon som egentlig ligger bak å si dette til henne. Vil det lette hjertet ditt, men gjøre hennes glede mindre? Da synes jeg du bør holde tett, overfor akkurat denne venninnen, og heller snakke om det med f.eks moren din eller kjæresten din.

 

Vet det er kjempevondt å ikke bli gravid, mens andre blir det, men akkurat nå er det ikke deg som er i sentrum, det er venninnen din. Du kan selvfølgelig fortelle henne at dere også har prøvd lenge, og at du skulle ønske du også kunne bli gravid snart, men for all del: Kjenn etter i hjertet ditt om ikke du unner venninnen din denne gleden.

 

Du ville vell ikke sagt til venninnen din at du var sur for at hun skulle gifte seg bare fordi du selv ikke ble fridd til? Del gleden, så smitter den litt over på deg og :-)

[aprilbaby2007]

Ville ikke sagt at du synes det er vondt at hun er gravid, men hadde prøvd å glede meg på hennes vegne. Så kan du fortelle at dere også prøver, men har ikke vært så heldige å bli det. Vet mange som er oppi lignende situasjon og selvsagt er det vondt når en ønsker så veldig.

 

[Anonym bruker]

Som andre ogsaa har sagt tror jeg hun vil forstaa at du har det vanskelig--men tror det er viktig aa gjoere alt du kan for aa glede deg paa hennes vegne. Noen ganger er det utrolig vanskelig aa gjoere...

 

Jeg har aldri vaert i din situasjon, men har likevel lyst til aa fortelle litt av det vi har slitt med. I august ble jeg gravid, og mistet ganske tidlig. Det var en tung tid for mannen min og jeg--og det at vi ikke hadde fortalt det til noen gjorde at andre ikke var klar over det. Et par dager etter at jeg mistet kom en god venninne av meg jublende inn og fortalte at hun var gravid. Jeg lurte da veldig paa om jeg skulle fortelle henne at jeg mistet, men bestemte meg for aa ikke gjoere det--av hensyn til henne. Hadde jeg gjort det hadde det dempet gleden hennes. Naar jeg kom hjem graat jeg selvfoelgelig, men der og da valgte jeg aa ikke si noe fordi det ville oedlegge for henne.

 

Dessverre gikk det ikke bra for henne heller--hun mistet et par uker senere--og da fortalte jeg selvfoelgelig om spontanaborten min. Hun graat, og takket for at jeg hadde reagert paa maaten jeg gjorde. Naa er jeg gravid igjen, og selv om jeg vet at hun og mannen sliter med aa bli gravide trer hun stoettende til for meg paa samme maate som jeg gjorde foer hun mistet. Jeg vet at det er vondt--og har selv ogsaa litt greie paa hvordan det foeles--men jeg setter utrolig pris paa at hun proever aa tre stoettende til selv om jeg vet det er tungt for henne. Vennskapet vaart har blitt mye sterkere i denne perioden.

 

Hvis venninna di vet at dere sliter, vet hun ogsaa at det er tungt for deg uten at du trenger aa si det. Hun har ogsaa sikkert full forstaaelse hvis du aerlig sier at du proever aa glede deg over nyheten hennes, men at du sliter med det fordi du oensker deg barn selv saa saart. Men la henne glede seg over barnet--og en dag kommer hun kanskje til aa glede seg over ditt...

[Anonym bruker]

Ååhhh! Føler meg neste ond... Synes liksom det blir litt mye at jeg både skal skjule min egen sorg og samtidig vise glede for henne. Hun er jo tross alt gravid, det er vel egentlig meg det er synd på. Eller???

 

Forventer dere at en "sliter" skal glede seg over andres svangerskap?Nei, dette ble feil.... Vi er visst like navlebeskuende begge to!

[Anonym bruker]

Hvordan tror du det vil være for henne å høre noe sånt?? Hvis du er ute etter sympati og bli følt synd på som du sier synes jeg du skal snakke med kjæresten din eller moren din slik som det blir foreslått over her. Hvorfor må hun straffes fordi du føler deg dårlig?? JA , jeg forventer at ALLE gleder seg over et svangerskap! selvfølgelig!

[Mitt vakre trekløver]

Hmmm synes mange her er litt krasse mot deg jeg. Vi vet ingenting om hvor gode venner dere er, om dere deler alt eller ingenting. Står du henne nær vill jeg fortalt hva du føler - det er bare du som vet hvordan hun reagerer. Hvis hun er en venninne med litt empati vil hun forstå! Jeg ville sagt at; jeg er utrolig glad på dine vegene, men vi sliter selv med å få barn, så jeg synes samtidig at dette kan være sårt. Hvis hun er en god venninne da, så vil hun jo "backe" deg opp, og kanskje ikke overdøse deg med babysnakk. Men men vi er jo så forskjellige....... det kan jo selvfølgelig hende at hun føler at "da prater jeg heller med en annen venninne", og skaper "avstand" til deg. Men tenk på hva slags mennesketype hun er, og vurder ut fra det.

 

Jaja dette var vel kanskje ikke så mye til hjelp, men ville bare gi det en liten "føler meg deg" - hilsen:)

 

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Syns ikke du skal føle deg ond.. jeg veit akkurat hvordan du har det.. Nesten i allefall, jeg har også en venninne som er gravid ( jeg har ønsket å bli gravid lenge), jeg blei gravid et par mnd etter henne, og jeg mistet min lille spire, og jeg fortalte det til henne, jeg orket ikke møte henne på laang stund har ikke orket det ennå selv om jeg har blitt gravid igjen.. Rett etter jeg fortalte at babyen min døde, fikk jeg en sms fra henne der sto det: Nå har vi vært på ul, og vi får gutt, blir nok verdens vakreste.. hvem skriver noe sånt til en som har mistet liksom?? Har ikke orket å prate med henne etterpå.. Veldig synd.. Men men. Jeg syns du skal gjøre akkurat det du føler for, vil du snakke med henne så gjør det, vil du ikke så gjør det ikke.. Det er ikke lett å glede seg på andres vegne når man har det vondt selv.. Selv om man egentlig burde.. Du skal absolutt ikke skjule din sorg, det kommer du til å lide for.. Mulig det er egoistisk, men man blir litt egoistisk i en sånn situasjon.. Hvem vet, kanskje du en dag klarer å takle sorgen din og faktsik glede deg på hennes vegne;) Jeg håper virkelig du får det til snart, det har du fortjent;)

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er ufrivillig barnløs. Et fryktelig vondt tema, og jeg gruer litt til å si at jeg er gravid... men om hun ikke gleder seg over det, så skjønner jeg henne!!

 

Min tidligere mann og jeg var i samme situasjon som dere - vi fikk ikke barn (ikkeno galt, det klaffa bare ikke), og svigerinnene mine yngla som bare det. Hvordan skulle jeg kunne glede meg over det? Jeg greide det ikke heller... Men spilte teater og lot som dette var stas som best jeg kunne. Så gråt jeg heller bitre tårer hjemme...

 

Det er vondt, og ingen som ikke er der kan si hvordan du skal føle. Men ikke si til henne at du ikke gleder deg over dette, men at du tenker en del på at du selv ikke blir gravid...

 

Lykke til iallefall!!

Og forsøk å slapp av i prøvinga.. det var da vår spire satt. helt ut av det blå

 

Klem!!

[SusyQ]

- Hvis dere er nære venninner: Fortell henne at du er lei deg for at du ikke blir gravid selv. Forklar hvorfor.

 

- Unngå å si at du ikke er glad på hennes vegne. Prøv å finne noe ved din venninnes lykkelige omstendighet du også kan glede deg over. Om enn bare litt..

 

- Ikke føl deg ond. Det er menneskelig å ha slike følelser. Men det er ikke sikkert det gjør situasjonen noe bedre at venninnen din også føler seg dårlig. For hva forventer du egentlig at hun skal si? "Unnskyld"?

 

Ønsker deg all hell og lykke videre med prøvinga. Ett år er ikke uvanlig lenge. Mange prøver i opptil 18 måneder før spiren sitter. Du skal se det klaffer for deg og snart, og tenk så deilig å kunne dele den gleden med alle venninne dine da!

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Hva får du gjort? Det er antaglig verre for henne enn deg siden hun vet dere sliter. Det er vondt for henne da hun ikke kan glede seg over graviditen sammen med deg. Når det engang er slik bør du ikke gruble over hva du skal si eller gjøre. Ta det når det kommer. Jeg har vært den som aldri ble gravid, og har sett min familie og mine venner få både ett og to barn. Du lærer deg å takle etterhvert.

 

Motto: Livet er urettferdig!!

[Anonym bruker]

Takk igjen alle sammen - tror nok jeg skal gå stille i dørene hos henne noen uker til.

 

Hilsen HI

[Steinbukk77]

Hei på deg!

 

Jeg vil svare deg fordi jeg har vært i samme situasjon som deg. Og er fremdeles barnløs, men gravid igjen. (det er fire år siden vi begynte å prøve å få barn)

Det er vondt å se alle rundt seg bli gravide. Tror ikke de som blir lett gravide forstår hvordan vi har det. Det er en sorg som det ikke går an å bearbeide, men man må lære seg å takle den.

Jeg snakket med min beste vennine om dette, vi snakker om alt. Og hun hadde stor forståelse for at jeg syns det var litt vanskelig. Men på den annen side så gikk det ikke lenge (noen uker) før jeg klarte å glede meg sammen med henne. Man venner seg på en måte til tanken. Da min svegrinne ble gravid på første forsøk, gikk jeg helt i kjelleren, gråt i to dager og var hjemme fra jobb. Dette snakket jeg også om til min svigermor og en påpyntet versjon til min svigerinne. Jeg har verdens nydeligste tante unge )

Jeg passet på å spørre både min vennine og svigerinne hvordan de har det, om de har kjøpt noen småting osv..

De må få glede seg.

 

Jeg vil anbefale deg å gå inn på forumet for "slitere". Der vil du få mer oppbacking enn det du har fått til svar på denne tråden. Jeg har fått myyyye hjelp der da dagene er som svartest. Mange trivelige damer som alle syns det er lov å være misunnelig på gravide.

 

Masse lykke til.

 

Klem