Hun snakker ikke i barnehagen

[Løvemor79]

Jeg forteller de ansatte i barnehagen at her har det kommet mange nye ord i jula, og hun skravler som bare det. Ventet å høre at de hadde lagt merke til det samme, men de sier at hun fortsatt ikke sier noe der. Hun bare skriker når hun vil noe.

 

Hun er 2år og 4-5mnd. Er det fler som har det sånn at de snakker hjemme, men ikke i barnehagen? Hun virker ikke utrygg der heller, hun spiser, leker og trives stort sett veldig bra der. Vet ikke hva årsaken kan være?... (

[Gjest]

Gutten min på 2 år snakker MYE hjemme, og har et voldsomt ordforråd. I barnehagen snakker han visst endel, men ikke på langt nær så mye som hjemme. Har vel litt med at de ikke kjenner han like godt, og at de ikke har tid til å sitte og snakke med én og én på samme måte.

[Nettemor m/JENTENE ;)]

Ei jeg er tante til snakka ikke i det hele tatt i barnehagen i nesten 1 år. og ho var 2 da hu begynte i barnehagen.

Vet ikke hvorfor ho ikke snakka men hu snakka som en foss hjemme. Kanskje usikker på seg selv og språke sitt. Eller så er de ikke så flink å skjønne hva hun sier så for henne er det lettere å bare skrike/kroppsspråk/babyspråk.

 

Elste jenta mi gikk ikke i barnehagen. Hu begynte gå rett før hu ble 1 år og begynte i barnehagen 1 mnd etter og gikk hjemme overalt men ikke i barnehagen. En dag jeg henta ho reiste ho seg opp å gikk rett i mot meg og barnehagetantene ble store i øya. Hvorfor hu ikke ville gå der vet jeg ikke, for ho stortrivdes.

 

Barn er forskjellige.

[Løvemor79]

Takk for svar! Ja, det kommer vel etterhvert da, når hun blir tryggere på språket. Vi er kanskje mer observant enn de ansatte i barnehagen og, og kjenner henne bedre. Sikkert mange grunner da.

[Newton & Prinsessen på erten]

Gutten min snakket veldig lite i bhg. i starten i forhold til hva han gjorde hjemme, men jeg tror det har begynt å ta seg opp litt nå.

 

Han har et veldig godt orforråd og det er ikke noe problem å ha en fornuftig samtale med han her hjemme.

 

Kan jo hende hun er mer av typen som observerer de andre i stedet for å være den som hele tiden tar initiativer og skal være midt i leken hele tiden.

 

Lillegutt hadde den "observerer" rollen i starten, men dette året har han vært mer lederen og praten sitter litt løsere.

 

Men jeg vet jo med meg selv også.. Skravler jo betydelig mye mer hjemme enn jeg gjør borte.

[Newton & Prinsessen på erten]

Kan jo dessuten hende hun prater masse uten at de voksne har fått det med seg.

De henger jo ikke over alle ungene på en gang hele tiden.

[2høstjenter og 1sommergutt]

Jenta mi er 2 år og 2mnd. Hun snakker masse hjemme. Har fått høre i barnehagen at hun sier lange fine setninger, men bare når hun er i grupper med få barn. Hun er nok litt sjenert bare...

[Løvemor79]

Det virker ikke som hun er sjenert heller, men hun er helt sikkert tryggere på språket hjemme. Også forstår jo vi bedre hva hun sier. Vi har jo bedre tid til å høre på henne og. Jeg vet ikke. Hun er da akkurat i startfasen, så det kommer vel mer og mer i barnehagen og får vi håpe.

[Papira Mou]

Snuppa mi er akkurat blitt 2år. Hun var tidlig ute med språket, begynte allerede når hun var 18mnd med lange setninger.

I nov hadde vi en foreldresamtale i bhg hvor ped-leder tar opp at hun skal kartlegge barnas språk. Men det var veldig vanskelig på min datter som IKKE hadde språk!!!??

Gudskjelov var pappan med også og fikk sagt noe, skjønte ingenting vi.... Men de hadde helt ærlig ikke hørt noen setninger, bare få ord.

Så jeg ba henne om å observere i mindre grupper osv.

Etter ei uke tok hun tak i meg og fortalte at hun hadde lokket dattern min til å prate og da kom det utrolig masse gitt...))

Men etter foreldresamtalen har jeg selv observert de voksne som snakker for de små, altså ikke lar dem snakke ferdig osv. Overkjører dem litt på en måte. Så det skal jeg ta opp med dem i neste samtale!

 

[blåbæret]

Papira Mou ikke vent til neste samtale, men be om å få en ny samtale så fort som mulig. Det er kjempe viktig at barna blir hørt ferdig når de prøver å formidle noe til de voksne eller resten av barnegruppen.

 

 

[OnTheHill]

Var sånn hos oss også. Tullemor var tidlig ute med pratinga hjemme men det var få ord som kom ut i barnehagen. Som noen andre skrev her så kan det hende at det var fordi hun var litt utrygg på språket og ikke kjente de i barnehagen like godt som oss. Hun brukte mye tid på å observere de andre. I høst har hun blitt langt tøffere både i lek og i kjennskap til de voksne på avdelingen så nå prater hun som en foss også i barnehagen :-).Hun er den som prater mest av alle på avdelingen fikk jeg vite på foreldresamtalen før jul.

[Papira Mou]

blåbæret;

jepp, tror jeg skal be om ny samtale snarest ja. Når jeg leser det jeg skrev er det faktisk ganske alvorlig. +at det er flere ting jeg reagerer på, så da er det vel greit ta det opp... er jo bare dattern min det går utover, og hun må jeg verne med nebb&klør ))

[Sjørøvermamma]

Det er noe som heter selektiv mutisme, ikke sikkert at det er det som gjør at barnet ditt ikke snakker, men her har du litt informasjon..

 

(Hentet fra Barnemix.no)

 

Begrepet selektiv mutisme kommer av selection som betyr utvelgelse og mutism som betyr taushet eller stumhet. Barn med denne tilstanden kan snakke og snakker i noen situasjoner og overfor noen personer, men er tause i andre situasjoner og i nærvær av andre personer. Atferden er konsekvent og vedvarer over tid.

 

Forekomsten ser ut til å ligge på under 1%, og er noe høyere for jenter og innvandrerbarn/tospråklige barn. Symptomene debuterer ofte tidlig, helt ned til 2-3 års alder, men blir i starten ofte sett på som grad av sjenanse. Barn med selektiv mutisme skiller seg imidlertid fra sjenerte barn som kan snakke når de blir bedt om det. Disse barna vet at de er redde, men kan vanligvis ikke forklare hvorfor.

 

Symptomenes grad og mønster varierer. De fleste barna snakker fritt hjemme til nære familiemedlemmer, men er tause i barnehage eller skole. Noen barn er sosialt aktive og kommuniserer via mimikk og gester, mens andre viser generell tilbaketrekning i atferd. Noen er tause overfor voksne, men kan snakke til jevnaldrende utenom skolegården, mens andre kan si noe til en lærer i en til en situasjon, men ikke til medelever, osv.

 

Foreslåtte etiologiske faktorer er sosial angst, immigrasjon, vage språkvansker og vansker med auditiv prosessering, nevrologiske utviklingsproblemer, motoriske utviklingsforsinkelser, pre/perinatal skade.

 

Selektivt mutistiske barn varierer mye i personlighet, temperament, faglig kapasitet og kommunikasjonsstil. Dersom utredning viser at barnet har spesifikke utviklingsforstyrrelser, oppmerksomhetsvansker, språkvansker eller lignende, må selvfølgelig kommunikasjonen og undervisningen tilpasses barnet i forhold til dette.

 

 

Håper det kan hjelpe litt :-)

[Løvemor79]

Takk for info! Vi får følge med litt, og snakke jevnlig med personalet om det. Jeg var jo ganske taus som liten selv og, tror jeg. Særlig blandt andre voksne enn mamma og pappa.