Gå til innhold

Tanker om barnehage....


Anbefalte innlegg

Hei

 

Jeg er ny her på denne websiden, men var aktiv på BarniMagen da jeg gikk gravid med vår sønn. Nå er dette over to år siden, og jeg tenkte dette var riktig plass å henvende seg.

 

Helt siden sønnen vår ble født har jeg vært hjemmeværende med han. Han er nå 2 år, og vi begynner så smått å se oss om etter barnehageplass til han fra høsten av. Hovedsaklig for at han skal få leke med andre unger på samme alder. Men med én gang jeg tenker barnehage blir jeg kjempe-fortvila, jeg får klump i halsen og en ekkel følelse i magen..... Jeg vet han trenger sosialisering, men på en annen side føler jeg det som at jeg setter han bort og forsømmer han.... Jeg er ikke i fast jobb, så jeg har jo mulighet til å fortsette å ha han her hjemme. Her har vi god plass både inne og ute, og med lekeapparater og sandkasse i hagen. Men en liten del av meg har skjønt at han trenger omgang med andre barn. Hva gjør jeg med den delen av meg som ikke tenker sånn? Er dette tanker alle foreldre har før de bestemmer seg for om de skal sende unger i barnehagen eller er jeg litt rar...? Er jeg en kontrollfreak som vil ha oversikt over hva ungen min gjør og opplever? Er dette normalt? Kan det være en sammenheng med disse tankene og det at han ble overført til intensivavd. et døgn etter at han ble født, som på den tiden lå helt på den andre enden av sykehusområdet (St.Olavs i Tr.heim). Da følte jeg at han ble tatt fra meg, og sliter fremdeles med tanker om at jeg gikk glipp av mye av hans første leveuke (selv om jeg jo var der mange timer hver dag...)....

 

Jeg er takknemlig for alle råd.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7626630-tanker-om-barnehage/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei, det er NORMALT å bekymre seg for barnehagestart. Det er også høyst normalt å få "dårlig samvittighet" for at ungen er sammen med andre og at andre tar seg av h*n! Men du vet jo innerst inne at ungen din vil ha utrolig glede og nyte av å bryne seg på andre unger! Du gir ungen din morskjærlighet, den trygge basen, rammer for oppvekster, de viktigste verdiene hans mm. Men det å lære å omgås andre er noe som du ikke kan lære ham etter min mening, om du da ikke har et helt utrolig nettverk av venner med barn i passende alder. Det er også flott at du lærer barnet ditt at verden er full av gode mennesker han kan glede seg og lære sammen med og som vil ham vel! Jeg mener det er nettopp vekslingen mellom den trygge hjemmetilværelsen og de første stegene ut i den store spennende verden med andre unger og voksne som er så verdifull i den alderen. Lykke til!!

Hei!

 

Jeg skjønner godt at du får en ekkel følelse i magen ved tanke på å sende han i bhg. For du kjenner jo ikke de som jobber der (regner jeg med) og jeg syns selv det er vanskelig å bare la svigermor passe min datter...

 

Men du kan jo kanskje søke om halv plass om du likevel er hjemme? Da får han litt sosial omgang m andre barn, og så får du ha han hjemme ganske mye også.

 

Jeg ville selv valgt halv plass for min jente, men jeg vet ikke hvordan dagene mine blir fra høsten av så da måtte det bli full plass. Men kommer til å levere sent de dager eg kan det, og hente tidlig de dager eg kan det...

 

Lykke til :-)

Du er ikke unormal som har disse følelsene, det er mange som tenker litt sånn...

 

Deltidsplass (2 eller 3 dager pr uke) kan være en god løsning. Eller kanskje det finnes en korttidsbhg eller barnepark der dere bor?

 

Lykke til med valget!

Takk for gode svar :) Det er godt å høre at jeg ikke er alene om disse tankene. Jeg tror nok det blir en lang og tung prossess for meg dette. Jeg blir jo helt fra meg bare jeg tenker tanken på barnehage. Enda godt søknadsfristen ikke er i morgen.... Er det mulig å besøke en barnehage bare for å se? Bare hilse på liksom, så jeg vet hva jeg evt søker på....?

I de fleste bhg er man hjertelig velkommen på besøk, men det kan være lurt å avtale tid på forhånd.

 

Det kan være lurt å søke innen søknadsfristen uansett om du er usikker på om dere skal velge bhg, det er jo ikke før dere får et evt. tilbud at du blir nødt til å bestemme deg.

Det kan jo hende du tenker litt annerledes om noen mnd, og da er det veldig synd å ikke ha søkt i det hele tatt...

Annonse

Hei!

 

Jeg har det akkurat på samme måte som du. Min sønn blir snart 3 år og jeg har alltid vært hjemme med han fram til nå. Har vanskelig for å overlate han til andre. Han skal begynne i barnehagen i mars, så det blir nok tøft for meg. Men jeg ser at han nå begynner å trenge litt mer enn bare meg, og jeg vil jo selvfølgelig det beste for han. Derfor er det nok best å prøve å slippe han litt løs fra meg.

Han begynner med bare 2 dager i barnehagen, slik at han kan leke med andre unger og samtig fortsatt tilbringer masse tid med meg. Tror det er den beste løsningen for både meg og han. Og trives han veldig i barnehagen, er det jo mulig å utvide med flere dager. Men jeg ville nok aldri valgt å ha han i barnehagen hver dag, det synes jeg er for mye.

 

Lykke til!

 

Hei, hva med å ikke sette han i barnehage, men heller være dagmamma til et par andre barn, så får du hatt han hjemme, men samtidig får han lekt med andre..... Du sa jo dere hadde god plass med mange leker... da har du han jo under kontroll:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...