begynner sannsynligvis i jobb ganske snart, og snuppa er bare 2 mnd. Er dette galt av meg?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig reagere sikkert mange på dette, og d er ikke slik at jeg ikke VIL være hjemmeværende supermamma... men vi trenger pengene, og jeg trenger å jobbe for meg selv.

Jeg får vel nok tid med snuppa om ettermiddagene og helger?

 

Er egentlig veldig usikker, men føler jeg bør prøve...

[Gjest]

Er det far som er hjemme med barnet da, isåfall er det jo opp til deg. Jeg hadde ikke gjort det, du får aldri denne tiden tilbake

[Anonym bruker]

Ett år av ditt liv har du muligheten til å være der for henne. Og hun blir aldri baby igjen.

Skal ikke fordømme deg jeg. Men for din egen del, så tror jeg du kommer til å angre.

 

[*bolla pinnsvin*]

Jeg hadde nok ikke gjort det selv, for den første tiden går så fort og du får den aldri tilbake. Alle er forskjellige, så hvis du føler det er greit, så bare gjør det. Regner med at det er pappaen som skal være hjemme? Hvis det er snakk om dagmamma eller noe, så må jeg si at jeg ikke synes det er like greit, men du gjør jo som sagt som du vil, da

[ukjent]

Pappan er vel hjemme da?Det jo det samme for barnet om det er du eller faren,mener jeg.Damer er forskjellig ang hvor fort vi vil tilbake i jobb. Før jeg fikk barn var jeg innstilt på å jobbe 2-3mnd etter fødselen,men da var jeg så langt inne i ammetåka at jeg ikke kunne tenke en klar tanke. Tenker det skal bli godt å begynne med noe til høsten. Jeg har iallefall trengt absolutt hele permisjonen min så langt. Det blir noen mnd ekstra siden jeg er alene med gutten min.

[Anonym bruker]

Skjønner at noen må ut i jobb pga økonomi,men du har ikke mulighet til en kveldsjobb eller helge jobb? Denne tinde går så ALT for fort, skal selv ut i jobb om 4mnd gruer meg kjempe masse,Jenta vår ble 6mnd i går, syns det har går sykt fort snart sitter jeg med en 1åring.... Hvis du har andre muligheter så bli hjemme som andre har sagt her du får ALDRI denne tiden igjen.

Håper du får det til på et vis.Jeg husker jeg syntes di 3første mnd var slitsomme spesielt fordi sommeren var så VARM:) men etter 3 mnd får du mye mer kontakt med babyen og det skjer så mye som du ikke vil gå glipp av da er alt bare gøy;)

[blå, grønn og rosa]

Jeg gjorde dette med eldste (pappaen var hjemme) og har angret. Du mister den tilknytningen du får til babyen ved å være med henne de første mnd.

 

Ville 'ofret' meg og satt økonomien til side noen mnd til, når baby er blitt 7-8 mnd har dere fått etablert kontakt, tilknytningen er der og du kan begynne å jobbe igjen.

[Gjest]

greit nok at en trenger penger, men jeg ville ikke begynt å jobbe så tidlig selv om jeg også virkelig trenger penger. jeg har heller lært meg å klare meg med litt mindre penger, og vært hjemme og koset meg med lillegutt.som de sier over her - de er bare baby en gang. Og de trenger mamman ekstra mye den første tiden. vil ikke si at det er direkte galt av deg å jobbe, men.. tenk deg om..

[mammaen til Andreas+Karoline]

Vil ikke være med på å gi deg dårlig samvittighet jeg. Det går nok bra. Pappaen er sikkert en like flink omsorgsperson som mammaen. I hvert fall er det sånn hjemme hos oss :-) Blir litt upraktisk med matingen da hvis du fremdeles ammer.

 

Men klart: du blir nok sett på som litt ukontroversiell i dagens samfunn. Ikke fordi du er en dårlig mor, men fordi du går dine egne veier. Men jeg vil nå heller kalle deg en moderne mor, da du "gir vekk" permisjonen "din" til pappaen. I andre europeiske land er det helt vanlig at mamma går tilbake til jobb etter noen få måneder.

 

Vil du angre? Det vet du best selv. Tiden går vanvittig for det første året, og du vil jo gå glipp av mange kvalitetstimer med barnet ditt. Og du får ikke denne tiden tilbake slik som mange påpeker her. Men det er deres valg. Babyen har det i hvert fall like godt hos pappa som hos mamma så lenge det ordner seg med matingen :-)

 

 

Lykke til!!

 

 

 

[Gjest]

Gjør det du må gjøre. Uten dårlig samvittighet for hva andre måtte mene om den saken! Det er du og din mann som vet hva dere trenger.

Barnet trenger mer enn bare mamma. Det trenger tøy, mat, tak over hodet og foreldre som er glade i hverandre.

Tenk på at det er det du gir jenta di.

 

Selvfølgelig skulle du ønske ting var annerledes, men er det ikke det, så er det ikke det.

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

ja selvfølgelig er det galt av deg! ammer du ikke eller?

[Gjest]

Selvfølgelig er det ikke galt av henne. Vær så snill og kutt ut!

Skal du si at det er galt, kan du i det minste forklare hvorfor!

[mocca & cookie]

hvis pappa er hjemme kan han gjøre en absolutt like god jobb som deg! jeg har ei på 2 mnd selv, og ville ikke ha gjort det selv men vi må huske på at vi er alle forskjellige, og du må finne ut med deg selv hva som er best for deg! og dette med penger, må du vel finne ut om det er et prekært behov for ekstra penger.. du vet får man mer så bruker man mer.. lykke til! du kan jo prøve, og hvis du føler det blir feil så kan du evt være hjemme med snuppa di..

[Da HarViTreUnger]

Jeg begynte å jobbe halvtid da minstemann var 2.5 måneder - bodde i utlandet og det var enten å gå tilbake til jobb eller si opp. Jeg viste at vi kom til å flytte hjem til Norge da han var 7-8 mnd og at jeg da kunne være hjemme sammen med han i noen måneder.

 

Sluttet selv å amme da jeg skulle jobbe. Orket ikke stresset med pumping og melkespreng .Gutten fikk mme og han er frisk som bare det )

 

Har du noen mulighet til tidskonto? Da kan eventuelt du og pappaen være hjemm litt hver. Sjekk ut hva denne ordningen går ut på og se om dette kan være noe for deg.

Lykke til )

 

[Anonym bruker]

Denne måtte jeg tenke litt på før jeg skriver her. Ser at det er ulike meninger, og jeg er dessverre en av dem som ikke støtter deg fullt ut i den avgjørelsen.

 

Først og fremst forstår jeg ikke hvorfor du ønsker å jobbe igjen så tidlig, du har jo nettopp fått en liten baby som trenger moren sin og det er vel noe du har gledet deg til, å være sammen med den lille? Ja, pappa kan også gjøre en tilnærmet like god jobb, men kan ikke amme, som faktisk er det beste for babyen da. Får sikkert pepper nå, men fakta er fakta. For meg var det å få en baby det største som har hendt meg og jeg nyter hver dag jeg har sammen med ham. Jeg ventet med å få barn til vi var i en situasjon økonomisk sett som tillot meg å være hjemme i et år. Jeg vet jo ikke om det er noen grunn til at du f.eks. ikke kunne vente litt med å få barn, eller om det ikke var planlagt, så det er klart det er flere sider av en sak.

 

Jeg tror likevel at vi her i landet er så velstående av vi kan klare noen måneder med litt trangere tider. Trenger vi virkelig så mange sko, vesker, klær, leker til barna osv? Jeg mener altfor mange av oss er blitt så vant til et skyhøyt forbruk og føler seg fattige hvis vi ikke har råd til den nyeste mobilen eller de nyeste typen støvlettene...Det finnes sikkert muligheter for dere til å endre situasjonen litt slik at du ikke må jobbe så tidlig.

 

Du sier du trenger å jobbe for deg selv, det synes jeg ikke er grunn nok til å begynne å jobbe. Det høres ut som du ikke har helt tenkt igjennom hva det innebærer å få en baby. Ja, det er superslitsomt og du må "glemme" deg selv litt, men sånn er det. Disse månedene går fortere enn et olja lyn, jeg var selv innom min jobb her om dagen og ingenting der er forandret etter et halvt år, men gud så mye jeg føler jeg har opplevd med mitt lille gull!

 

Nei, du må jo gjøre som du vil og jeg dømmer deg ikke, men er ikke helt på bølgelengde når det gjelder tankegangen din. Hvis du begynner å jobbe håper jeg ihvertfall pappaen er hjemme med babyen.

 

Dette er min mening da, regner med pepper nå så jeg er anonym - Lykke til uansett!

[tulleku *Oda-06 Alma-09*]

For det første: Hvis dere virkelig mener noe, så kan dere vel stå fram med nick... Feige anonyme altså, blir irritert av slikt jeg. Alltid de anonyme som er så innmari negative.

 

Ellers så synes jeg du skal gjøre det du føler... Hvis du virkelig IKKE har lyst å jobbe, så klarer dere alltids å finne en måte og få endene til å møtes. Og hvis du føler det er greit, så vil nok babyen deres få en super tid hjemme sammen med pappan sin. Ingen har dødd av å ikke ammes!!

Sjefen min er selvstendig næringsdrivende, og hun begynte å jobbe når begge barna hennes var 2 1/2mnd - de var hjemme sammen med pappan sin.. Er da blitt folk av dem også!

 

Men likevel, JEG ville aldri klart å begynne å jobbe nå, hadde heller levd på havregrøt og vann;)... Men det er opptil hver enkelt å avgjøre!

 

Lykke til uansett )

 

[Anonym bruker]

Spiller vel liten rolle om man er anonym eller ikke vel! Du vet jo ikke hvem jeg er uansett nick eller ikke, dessuten kan man skifte nick hele tiden om man vil. Vitsen med denne siden er vel å få fram folks meninger, negativt eller positivt!

[Anonym bruker]

enig med deg der anonym:)

man skal vel bli tatt like seriøst fordi om man velger å være anonym.

enkelte her med en dårlig dag??? he, he