Flere som gleder seg til permisjon?

[Zoey]

Heisann

Da har jeg akkurat tuslet (vagget?) meg over til 3.semester. Har ingen tanker om at fødsel burde vært unnagjort og håper ikke at noe skjer før tiden, men synes det begynner å bli tungt. Eller hvem, narrer jeg: Det er tungt! Bekkenet har begynt å krangle, ryggen krever stadig variasjon av stillinger og jeg er konstant trøtt. Nå har jeg et lite troll på 1 1/2 år og en mann som arbeider borte noen uker i slengen, så med full jobb så tenker jeg hver dag: Jeg tar denne så ser jeg. Klarer jeg i dag, klarer jeg i morgen.

 

ÅH! Som jeg gleder meg til permisjon, dere! Har lyst å kose meg med graviditeten og bare ta alt etter eget tempo.

 

Et lite sukk fra meg

[Faylinn]

Jeg gleder meg nok mest til permisjonsdelen med baby. De (eventuelle) ukene før fødselen er jeg litt redd for å bli isolert. Ikke mange jeg kjenner som er hjemme på dagtid enda, og sosial kontakt er viktig for meg. Men, det er sikkert bedre enn å jobbe når det blir på det tyngste og fødsel ligger fremst i hjernebarken! Kjenner allerede at jobben begynner å bli litt uviktig i forhold til babyen. Vanskelig å konsentrere seg når jeg oftere og oftere tenker baby. :-)

 

Det er min første, så jeg vet ikke hvordan det blir fremover, men foreløpig er jeg bare moderat sliten og ser for meg å jobbe minst 80% frem til permisjon. Bare jeg kunne funnet en god sittestilling uten at lungene og halebeinet kappes om hvem som skal tas mest hensyn til..