vil ikke legge seg

[laimor]

Min gutt på 2.5 år har vært en engel når det gjelder legging om kvelden hele tiden, men nå har han snudd på flisa så det holder. Det har gradvis blitt verre utover vinteren.

Det begynte med at han noen kvelder sovnet og våknet igjen etter en stund, men nå er det blitt oftere, og det er slett ikke uvanlig at han bare nekter å sove. Han står eller sitter i grindsenga og hulker og uler på mamma og pappa. Når vi går inn til ham sier han litt forskjellig; noen ganger sier han at han har vondt i rompa(!), andre ganger sier han at han er redd.Han klager aldri over vondt i rompa ellers. Når vi spør hva han er redd, bare peker han og sier "Der". Når vi spør videre, motsier han etter hvert seg selv, så jeg vet ikke hvor alvorlig vi skal ta det.

Nå i kveld holdt han på igjen og insisterte på å få legge seg på sofaen. Han sovnet på fanget mitt rundt midnatt, og i morgen tidlig må han stå opp kl 7 for å gå i barnehagen, uffameg.

Erfaringer?

[Klompens 4. (høygravid)]

Ta kontakt med helsestasjonen. Der kan de gi tips til hva du skal gjøre i situasjonen.

Mange helsestasjoner har også såkalte søvngrupper, kanskje du kan være med i en slik.

 

Kan jo hende problemet løser seg selv. Er jo også viktig med gode rutiner før leggetid, men det har dere nok.

 

Ellers kan det være lurt å være stanhaftig, og ikke bite på agnet. Jeg ville selvfølgelig trøstet gutten, og når han var blitt roligere ville jeg sikkert sagt at "...men nå må du prøve å sove...." og trygge ham med at dere er i nærheten.

 

Lykke til videre!!

[julibaby2]

som å skrive det selv. Har det samme med vår to åring. Han var 2 1/2 nå i julen. Vi holder på vårt, men er lyttende til han. Lar han få bestemme litt gjennom dagen , men holder oppe for han at noen ting er det bare mamma og pappaaer som bestemmer. Slik som med soving. Han roer seg etter hvert noen kvelder har han holdt det gående i nesten to timer. Tenker det er litt alderen vi, men vi tenker at tydlige voksne er det beste. Snakk med han om det det gjør vi, merker det går bedre nå. Det tar ihverfall kortere tid før han faller til ro. Lykke til fra en som er ganske sliten av kveldene våre. I kveld var vi to om å få på han bleie og pysjen. hehe. ville tider.

[Lirum]

Det er jo ikke uvanlig å begynne å motsette seg i denne alderen, og det gjorde også våre barn. En eller annen gang mellom 11/2 og 2 1/2 år kom "vil ikke legge meg" - forsøkene. Vi har vært utrolig faste på det der, og ikke tatt ungen opp eller gitt noen form for amnesti. Det er klart det er litt hardt om ungen faktisk påpeker noe som er vondt, men det kan jo hende han "ja-sier" dere litt også... vi har på den andre siden aldri fått ut av våre barn hva som skremmer eller gjør vondt på natta. De rører. Så vi har sjekket etter liste: feber? Bæsj i bleia? Luft i magen? Tenner på vei (blødt rødt tannkjøtt?) ? svett? kald? ....ved et par anledninger gav vi paracet for å stille smerte ved vekst av tann, men tenner kommer ofte sammen med feber så???

 

vi har lagt ungen tilbake i senga, og sagt godnatt. om og om igjen. Vi har ikke gått inn på samtaler, bare ved høy feber eller oppkast har ungen fått komme opp/inn i vår seng. Vi har holdt ungen fast i senga til den sovnet, men da hadde det gått så langt at vi fryktet at han/hun ville tørne om det ikke ble noe søvn snart! Vi har i høyden kilt litt på arm eller blåst i en varm nakke eller natta-pludret littegranne, men vår praktiske beskjed har vært: nå er det natt, nå skal du sove! ferdig arbeid!

 

 

Det tar litt tid og endel standhaftighet. Motivasjonen fant vi i vennefamilier der alle medlemmene flyttet seg omkring i ulike konstellasjoner i husetes senger og rom i løpet av natta, der mor måtte sitte duknakket å se tegnefilmer til alle døgnets tider.... eller bake boller om natta. Ja der er jo utrolig hvor lang det kan trekkes!

 

Hva er deres mål og ønske? Barn legger seg sju-halvåtte, særlig når de skal opp om morgenen. Finn veien!

 

 

:-) Lykke til!