Ang. skrikekur...

[K&K2]

Hei!

Jeg har i utgangspunktet ikke lyst til å la datteren min gå gjennom flere netter med skriking for å få henne til å sovne selv, MEN...jeg tror ikke det er en annen utvei nå. Hun er snart 4 måneder, og sover fint alene i sengen sin på dagen, men fra kl 6 og utover vil hun BARE sove i armene våre. Uansett hvor tungt hun sover så våkner hun når vi legger henne ned og så er hun lys våken, og etter en liten stund blir det gråt som ikke stopper. Vi gir oss hver gang, både fordi vi er slitne (har en annen datter på snart 2), men mest fordi vi ikke liker å høre på at hun skriker sånn.

 

Er hun litt for ung til å gå gjennom skrikeøkter, eller hva syns dere? Til dere som har gått gjennom det, hvordan gikk dere frem? Gikk dere ut og inn i timesvis eller lot dere dem skrike alene i flere minutter?

 

Takker for råd!

[Gjest]

Vi gikk inn og ut vi.

Lot henne gråte, men ikke skrike.

 

Men jeg må innrømme, til slutt orket ikke jeg mer (fødselsdepresjon) og lot henne ligge. Tok (tro det eller ei) bare 15 min når jeg sluttet å komme inn og forstyrre... Og etter det har hun sovnet etter bare litt sutring om kvelden. Går kun inn dersom hun skriker og går inn og sjekker når det blir stille for å se at alt er bra:)

[K&K2]

Takk for svaret! Har noen andre noen råd til meg?

[Mauritius:)]

Jeg er en svak mamma som ikke klarer å høre jenta mi sutre engang! Når jeg legger henne om natten, pleier jeg å klapper henne forsiktig på rumpa og det tar mellom 5-15 min før hun sovner, det passer oss helt perfekt sånn! Hun legger seg ved 20.00 og sover helt til 09.00, herlig! Hun er 10 måneder!

[Anonym bruker]

Såkalt skrikekur er sterkt frarådet til barn under 6 måneder pga at de ikke har utviklet forståelse for at det som blir borte, kan komme tilbake. Dermed, når dere går ut av døra og blir borte lenge, tror barnet at dere er borte for godt og gråter og gråter. Dette er den forklaringen jeg har fått på hvorfor man skal vente med skrikekur.

[Aga:-)]

Jeg har ei jente på 4,5 mnd og lar henne ikke skrike. Hun vil også ofte ligge i armene våre, og det er nå bare deilig synes vi...

[LilleMalin♀♂♂]

Jeg synes egentlig begrepet skrikekur er feil, mulig mange er uenig med meg i det jeg skal si, men jeg sier det likevel. Jeg synes det med søvn er kjempevanskelig og som førstegangsmor er jeg ukjent med hvordan ting blir etterhvert, hva som er lurt å gjøre fra starten av osv.

 

Det jeg vet nå er at jeg ikke har lært jenta mi å sovne selv fra starten av. Det var jo superkoselig å amme henne i søvn, dag og natt:)

Da hun ble 4 mnd så jeg at det kunne ikke fortsette at hun våknet plutselig og skrek helt vilt, hvor var den puppen blitt av, jeg sovnet jo bare pittelitt!!

Jeg har lest endel om søvn nå og er enig i at barnet må få gråte litt, det er jo lov å si ifra at det er kjipt med nye rutiner! Likevel er det utrolig viktig at barnet lærer å sovne selv, og foreldrene kan jo sitte ved sengen/stå utenfor døren eller hva som passer slik at barnet er trygt (er mett, har tørr bleie, ikke er syk og alle selvfølgeligheter)!

Jeg tror ikke hun er for ung til en slik "kur", men dere må være konsekvente om dere skal gjøre det, ellers vet hun bare at det hjelper å holde på, snart gir dere dere!

 

Når vi gjorde det med vår datter så var det på med pysj, "natta" til pappa, inn på soverommet det vi ammet og koste i tussmørke, la henne våken i sengen sin. Så inn i armkroken med kosekluten, en nattasang før jeg sa at "husk at mamma er glad i deg, nå er det natten, sov godt." Hun syntes det var skrekkelig kjipt å legges våken og passet på å si fra det. Jeg ble der inne til hun sovnet, det tok 45 min den kvelden, så 30, 15 og bare noen minutter siden. Det går opp og ned hvor lang tid det tar nå og hvor mye grining det er. Dersom jeg legger henne når hun sutrer bare en gang eller to, er alt bare fryd.

Det er vel det beste tipset jeg kan gi, legg barnet når barnet er trett (selvom klokken er 17.10) isteden for å holde det våkent.

 

Lykke til!