Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Jeg ser at det er mange her inne som er litt sånn "faren er en dust som ikke vil være med", men er det noen som har andre tanker?

Barnefaren min ville ikke være med, og mente han at jeg burde ta abort. Han bor i England, og har derfor ikke mulighet til å være pappa. Selvfølgelig kan han være det innimellom, men det begrenser seg jo veldig.

Dette syns jeg er kjempetrist! Det er jeg som tok valget om å beholde babyen (selv om han var enig i det da jeg fortalte det, og forandret mening i uke 12), og jeg har sagt at han kan forandre mening når han vil, og jeg tror han er litt på gli. Han ble iallefall veldig glad for bildet av den lille jenten fra ultralyden

 

Likevel sliter jeg litt med tanken på at jeg har fratatt en mann muligheten til å være pappa ved å ta valget om å beholde barnet. Er det noen andre som føler det sånn?

Dere som ikke føler det sånn trenger ikke å svare, for alle mener at jeg må bestemme over dette selv, men skal pappaen aldri ha noe å si han da? Og jeg VET at jeg kanskje ikke bør tenke så mye på dette, men jeg gjør det likevel...

[Anonym bruker]

Du har ikke fratatt mannen mulighet til å være far for barnet. England er ikke SÅ langt unna. Om han har ok økonomi, så bør det la seg gjøre å reise hit og besøke barnet jevnlig. Om han ikke stiller opp som en far, så er det ikke DU som har valgt det, da er det han som velger det selv.

 

Om han ikke har flere barn enn deres felles, så er jo muligheten for ham å flytte til Norge også et alternativ.

 

Det er hans valg å prioritere her. Det er synd at du bruker energi til å ha dårlig samvittighet over at du fratar ham mulighetene til noe. Han har muligheter. Avstanden gjør det vanskeligere, men hvis han jobber for det, så har han likevel muligheter til å stille opp for barnet