trenger hjelp

[Anonym bruker]

jeg er 22+5, og har bestemt meg for å prøve å få keisersnitt.

skal til jordmor i morgen og høre hva hun sier.

blir sikkert sendt videre til sykehuset der jeg skal føde til samtale, men er så usikker på hva jeg skal si til de og til jordmor...

jeg er livredd for å føde, takler ikke smerter noe særlig bra. har oxo tatovering i ryggen, så noe epidural blir det heller ikke noe på meg..gruer meg hele tiden, og det har gått utover nattesøvnen min og sliter litt i forhold til samboern min. har ikke turt fortelle noen om dette før. jeg ble sykemeldt like før jul, men fortalte det ikke til legen at det var grunnen. sa bare at jobben var for tung (noe den er).

men den egentlige grunnen er vel at jeg gruer meg sånn til fødselen...

jeg vil heller dø enn å føde, selv om jeg elsker nurket i magen mer enn noe annet..

er dette "nok" til å få ks tror dere?

skal forresten føde på st.olavs, termin 3.mai.

 

setter veldig pris på svar, dette plager meg veldig..

[lnamor høygravid!!!!!!!]

Mitt råd er: vær ærlig ovenfor jordmor og sykehuset. Fortell hva du føler, hvordan angsten preger hverdagen din og at du heller vil "dø enn å føde". Tror nok de innser at du trenger hjelp, og du kommer lengst med å være dønn ærlig. Ikke vær redd for å grine eller føle deg mislykka, hvor mange tårer tror du ikke de ser i løpet av et år?

 

Jeg har bare hatt hasteks, men lå på rom med ei som hadde planlagt ks sist gang. Hun grein bare legen viste seg i døra, var kjempeflau over egen reaksjon, men klarte ikke å styre det. Men legene tok det så naturlig, dette var hverdagen for dem, og de skjønte hva hun gjennomgikk..

 

Lykke til! Skal tenke på deg i morgen!

[Anonym bruker]

tusen takk for svar, nå føler jeg meg litt bedre og litt mindre nervøs :-)

[sistemannpåvei]

hei.

Jeg har tattovering i kors ryggen, og det var ikke problem. har også tatt spinalpunksjon, og det var heller ikke noe prob.

smertene ved fødsel er pyton, men tiden etter ks er visstnok MYE verre. Jeg har født to uten smertestillende (ufrvillig) og er nå fast bestemt på ks. sykehuset har enna ikke svart, men sier de nei, reiser jeg til neste sykehus!!!! håper det går bra for deg, men hvis du er førstegangs, ville jeg vurdert naturlig litt mer...., tror ikke du vil angre

[Anonym bruker]

ja, var det jordmor sa til meg oxo. hun hadde selv prøvd begge deler. å føde er visst grusomt, men blir fort bra igjen da. men med ks kan det jo gå veldig lang tid.

så velger heller en normal fødsel, jordmora sa at jeg kom til å takle den bra, med tanke på alder, og kroppsbygning.

og hun ringte til sykehuset der jeg skulle føde, og fikk bekreftet at man kunne få epidural selv om man har tatovering. gjelder bare å stikke en annen plass sa anestilegen.

så nå skal jeg bynne i terapi :-)

jm sa jeg skulle være glad for at jeg faktisk kunne føde naturlig, best for både ungen og meg. er jo bygd for å føde... men allikevel...

skal vel overleve det.

mammas 1.fødsel var gjort på 5t, uten at hun revnet eller noe. så håper jeg er like heldig som henne :-)

[Gjest]

Jeg har tatt både keisersnitt og født normalt. Og jeg kan love deg at tiden etter ks var mye verre enn det å føde vaginalt. Etter den vaginale fødselen kunne jeg ha dratt hjem etter 15 min (føltes i hvertfall sånn), men etter ks hadde jeg problemer i et par måneder etterpå.

 

Og med epidural så er det som å komme til himmelen )

 

Så gå i terapi, snakk mye med jordmor og lege, og vær du sikker på at det beste er å føde normalt )

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Det du beskriver er en fryktelig angst som verken er bra for deg eller barnet. Du bør ikke skamme deg for det er mange som er/har vært i samme situasjon. Jeg føler med deg selv om jeg ikke har det slik selv. Man har to muligheter til å få keisersnitt. Det ene er hvis årsaken er medisinsk eller hvis man opplever enorm fødselsangst slik du beskriver. Da vil man bli henvist til en terapeut hvor du kan få hjelp med angsten, og vedkommende vil gi en faglig vurdering av din psykiske tilstand. Avgjørelsen om keisersnitt vil da bli tatt på grunnlag av denne vurderingen. Jeg håper du vil møte helsepersonell med forståelse og erfaring. Lykke til!

[Vinner av 4xlotto]

Hei

 

Så trist å høre at du sliter sånn!

Ser at du får mange råd her inne, så du skal slippe å få et nytt av meg.

Jeg har født to vaginalt, og nettopp hatt et keisersnitt med tvillinger.

Min erfaring med vaginale fødsler er positive, og jeg syns det var storartet. Men nå skal det sies at jeg ikke slet med den samme angsten som du har, og jeg vil tro at den kan være med å påvirke en fødselsopplevelse. Selvsagt var det smertefullt, men ikke verre enn at jeg klarte det uten bedøvelse, både første og andre gang.

Med tvillingene valgte jeg ks fordi jeg var redd for komplikasjoner, rett og slett!

Og du skal være klar over at sykehuset skal ha TUNGTVEIENDE argumenter for å kunne nekte deg et keisersnitt dersom du selv ønsker det. De prøvde seg med oss også, med masse skremselsprat om alle risikoer, og at det beste for oss var å føde vaginalt. Men med god hjelp i min lokale jordmor så gav vi oss ikke, og da de ikke kom noen vei med overtalelser så fikk vi avtalt snitt uten noe mer snikksnakk.

Å føde med ks var en flott opplevelse, og jeg deler ikke erfaringene til alle de som sier at man er så dårlige etterpå.

Jeg var våken under inngrepet, og både jeg og min mann følte oss trygge og godt ivaretatt under hele inngrepet. Plutselig la jeg merke til at de som opererte meg drev og diskuterte nedbemanningssituasjonen ved sykehuset, og det syns jeg var litt morsomt. Med andre ord så var de så sikker på det de skulle gjøre at de lett og ledig kunne prate om andre ting underveis. Det var godt!

De første to døgnene etter snittet var preget av mye smerte i forsøk på å komme seg opp av senga osv, men det avtok gradvis etterhvert. Dessuten får du smertestillende, og de hjelper godt på.

 

Jeg vil ikke gi deg noe råd om hva du skal gjøre, for selv har jeg gode erfaringer med begge deler. Men hvis du først har bestemt deg for ks, så ikke la noen av de på sykehuset få overbevist deg om noe annet.

 

Det er ditt valg - til syvende og sist!

 

Lykke til!