Å "skrike seg i søvn" (4 mnd)

[Kjerringhelvetet <3]

Snuppa mi brøler alltid skikkelig (WÆÆÆÆH!!!) ca 5-6 ganger før hun sovner. Men det er også alt. Hun gråter ikke med tårer og er ikke lei seg, bare brøler fordi hun er trøtt. Jeg sitter ved siden av henne og holder henne i hånda og sier "Så, så, nå sovner du snart." I alt brøler hun i ca 20 sekunder. Så blir hun rolig, kikker på meg og sovner.

 

Ville dere kalle dette å skrike seg i søvn, og fortjener jeg i så fall slakt for at jeg gjør det slik?

 

 

[kruta78]

Neeeeeeeeeeei! Helt ok det du gjør.Å skrike seg i søvn er vel mye lengre enn det!!!!

[Katta&Eira]

Og dessuten er du jo der med henne og holder henne i hånda :-) Når de skriker seg i søvn ligger de alene og skriker til de sovner av utmattelse. Da skal foreldrene bare være innom et lite minutt av gangen for å roe gemyttene mens skrikingen pågår. Og da kan man bare legge ned barnet hvis det står i sengen, eller gi smokken, men man skal ikke ha noen fysisk kontakt med barnet, ikke se på henne, og helst ikke snakke.

Så det du gjør er jo fantastisk :-)

[Gjest econia]

de fleste babyer skriker vel ofte litt før de sovner.

å skrike seg i søvn forstår jeg mer som å legge barnet i senga si, barnet skriker og foreldrene går ut av rommet mens barnet skriker, og lar barnet ligge, sitte, eller stå i grindsenga til det sovner.

gjerne kikke inn en gang eller to, men ikke ta barnet opp, samme hvor lenge det tar før barnet sovner, gjerne opp mot en time, kommer an på hvor lenge det går før barnet kollapser av utmattelse. også kallet skrikemetoden.

[Kjerringhelvetet <3]

Huff. Dette høres jo helt umenneskelig ut. Håper ikke for mange gjør det slik. Barn må da kunne bli mentalt skadd av sånt.

[Aga:-)]

Jeg vil ikke kalle det å skrike seg i søvn. Alle mine har hatt et par urolige minutter før de sovner, enten de ligger på fanget, vogna eller i senga.

 

 

[Aga:-)]

Det er nå mange som gjør det nesten eller helt på den måten, men barna er ofte eldre enn 4 mnd da. Ille uansett, synes nå jeg.

[Gjest econia]

mange gjør det. de aller fleste av de jeg kjenner gjør det slik, eller har gjort det slik. når de har begynt med dette varier fra 6 uker til 6 måneder.

det er jo veldig effektivt dette her, etter et par dager med dette så sovner barna helt av seg selv uten gråt. de argumenterer med at barna må lære å finne roen alene, og at barna får god søvn og god søvn rutine, og får nok ro og blir uthvild og fornøyd av dette.

nå har ikke vi noe problem med legging. enten lav rolig samtale, eller hold hånd og synge litt så sovner han på noen få minutter, han kan kose seg i søvn på fanget om dagen, eller sovner fint i vogn, så vi har ikke behov for dette.

jeg er enig med deg det hørest fælt ut, men skal vel ikke slakte det helt, for får en problemer med soving, så tyr en vel til ekstreme ting. det er jo viktig både for stor og liten å få nok søvn. men det beste må vel være å klare det uten.

[Andreas kom 17.Mai 2006]

Vil ikke kalle det å skrike seg i søvn nei

[sprellemor]

Når det gjelder å skrike seg i søvn er det nok ikke det du gjør. Men, for å svare noen av de andre innleggene, er det nok ikke sikkert at barnet får traumer av å skrike seg i søvn. De aller fleste i vår generasjon har skreket ganske mye mer enn våre barn gjør. Det er altså ikke helt riktig å kalle det ekstremt å la ungen skrike seg i søvn, etter min mening. Det er riktignok slik at syke barn er unntatt fra alle slike regler, og skal helst ikke skrike så mye.

Min erfaring er at barn får mye større traumer av at foreldrene skiller seg enn at de må skrike litt før de sovner. det er også slik at skrikingen ikke vedvarer. Det er den første kvelden som er verst, og så sovner barnet av seg selv helt stille etter få kvelder med litt sutring. Så barnet skriker seg ikke i søvn hver eneste natt, det gjelder en til to netter. Virker som om mange ikke helt forstår dette. Skriking en eller to kvelder, fulgt av rolig legging hver kveld etter det.

[sprellemor]

Dessuten er det ikke slik at barnet ligger alene helt til det kollapser. Man går inn til barnet og trøster det litt, og legger det ned om det står opp, og så går man ut igjen.

[Aga:-)]

Jeg mener ikke at barna nødvendigvis blir spesielt traumatiser av en skrikekur. På den annen side er det vel de færreste barn som skriker bare en eller to kvelder, for så å sovne og sove rolig etter det?

[♥ Snøblomst ♥]

Siden du er hos babyen din, og hun ikke ligger alene og gråter - tror jeg du har valgt en god måte for å lære babyen din å sovne selv.

Vi gjorde det slik. Satt hos ham til han sovnet.

Dersom han gråt, trøstet vi litt uten å ta ham opp. Ved et par anledninger ble han hysterisk og fortvilet, da tok vi ham selvsagt opp i armene våre, roet ham og la han tilbake i senga. Måtte gjenta dette noen ganger.

Etter hvert fjernet vi oss fra senga da vi hadde lagt ham, og gikk til slutt bare ut av rommet etter vi hadde sagt god natt.

Føler at vi gjorde dette på en måte som passet godt for lillegutt. Han har aldri vært utrygg og redd for å legge seg.

Han elsker senga si, viser når han vil legge seg og sovner med et smil helt alene.

Tror det lønner seg å bruke litt tid på å lære babyen å bli glad i sengen sin og finne søvnen på en trygg og god måte. Tar tid i starten (opptil 45 min hos oss de første månedene), men det betaler seg i mangfold senere )

 

Lykke til da Dogde, ps. jeg er en av skrikekurenes verste motstandere ;O)

[Aga:-)]

Det hørtes utrolig lurt ut! Har gjort det på nesten samme måte med den yngste gutten min, den eldste samsov jeg med helt til han var tre år. Koselig det også. Lillesnuppa vår er ganske grei å legge, heldigvis.

[sprellemor]

Aga:-): De barna jeg har hørt om og lest om her inne som har gjennom gått skrikekur har sovnet rolig etter ganske kort tid. Hos oss skrek tullemor i 20 min (10 min, pause, 10 min) første kvelden. Andre kvelden i 5 min, og tredje kvelden hørte vi litt sutring i kanskje 1-2 min. Etter det har det bare vært å legge henne. Hun synger litt i blandt, eller skravler litt med seg selv og kosedyret sitt, og så sovner hun. Og sover hele natten, uten avbrekk for mat eller noe annet. Før hun nylig ble syk sov hun fra ca 19 til ca 8 på morgenen. Mens hun var syk har vi selvsagt dullet litt mer med henne enn vanlig, og hun har ikke villet ligge ned pga at hun har vært veldig snørrete. Så nå jobber vi oss sakte men sikkert til bake til rutinene.

[Anonym bruker]

Må bare spørre, hvor gammel var hun da dere gjorde skrikekuren? Og hvor mye "problemer" hadde dere før det?

 

Vurderer metoden etterhvert, men orker ikke pes her så er anonym...

[sprellemor]

Anonym: Vår tulle var knapt 4 mnder. Før det måtte hun "puppes" i søvn, og så måtte en av oss forsiktig forsiktig bære henne over i sin seng (kurv) slik at hun ikke våknet av det. Våknet hun var det på'n igjen. Dette var vanligvis i 12-1-tiden, og jeg var så sliten ofte da at jeg sovnet eller gråt med henne ved brystet. Jeg hadde det ikke bra da. (Ja, jeg vet det er slitsomt å ha barn, men vår tulle hadde fortsatt kolikk nærmere 4mnder og er ellers veldig aktiv, og selv om vi var to sammen i hele ferien var begge helt utkjørt) Da vi kom hjem fra sommerferie bestemte vi oss for å legge henne på eget rom, og etterhvert prøvde vi å legge henne gradvis tidligere. Tror første kveld med "skrikekuren" var rundt kl 22. Så tok vi det gradvis et kvarter fremover. Men som sagt, så har hun sovet "som et barn", dvs hele natten de siste 3 mndene (fra etter at faren tok henne hvis hun våknet om natten. Nattavvenning gjorde vi først da vi skjønte at hun ikke trengte mat om natten.)

Men hvis du ser i en tråd på siden her så er det nå flere som tilsynelatende prøver skriking.