Jeg er 5+4 i dag

[Gjest]

... I følge mensregning...

Jeg og kjæresten har snakket litt om dette, jeg måtte grine litt og han var helt fra seg fordi jeg var så lei meg. han kjørte på bensinstasjonen og kjøpte sjokolade, og så snakket vi videre. vi ble enig om å ta abort denne gangen, og vente til august før vi prøver. han sier han gleder seg kjempemasse til å begynne å prøve, han kan ikke se for seg en bedre mor til barnet enn meg, men akkurat nå passer det liksom ikke helt. mye fordi vi er kollegaer (jeg leter etter ny jobb) og faren hans er sjefen våpr. så forholdet er litt "hemmelig" der...

 

Han sa han skulle støtte meg gjennom hele aborten og alt etterpå. han skal være med og gjøre alt han kan, skal selvfølgelig sove hos meg den natten og skal gjøre alt han kan for at jeg skal ha det bra.

 

Etter det ble jeg litt bedre i humøret, og han begynte å snakke om hvor fint det skulle bli neste gang, han snakket om navn og at han skulle lære sønnen vår å mekke bil (hvis det ble en gutt) og hvis det ble en jente skulle hun bli skikkelig pappajente som han skulle skjemme bort og hun skulle være prinsessen hans... Han er også kjempeglad for at vi snart skal flytte sammen (når jeg får ny jobb), og at alt skal bli så utrolig bra. Herregud, jeg elsker kjæresten min!!! Vi ble enig om dette sammen, og selv om det var en vanskelig avgjørelse for meg så klarte han å hjelpe meg og få meg i godt humør igjen.

 

Måtte bare fortelle dere dette, jeg ble så glad i ham.

Vær så snill, ikke ødelegg humøret mitt fordi dere mener avgjørelsen vår er gal.

 

Store klemmer fra sauen, som sansynligvis kommer til å snike litt her inne selv om vi venter et halvt år til før vi prøver igjen:)

 

[vic_89 med prinsen]

er nok greit å vente til dere er helt sikre:) og høsten er jo faktisk ikke lenge til.. dere får mange sjanser fremover og du kommer nok til å bli en god mor for verdens skjønneste barn når den tid kommer=) bra du har en så skjønn kjæreste!

[Gjest]

Skjønner du ble kjempeglad over hvordan typen din reagerer osv.. Men jeg synes det er EGO og ta abort nå, fordi det "ikke passer" og prøve om ett halvt år... Så det passer så mye bedre da liksom. Ikke for å være frekk altså, men det er min mening. Tenk alle som ikke kan bli gravide! Å her tar du abort, fordi det ikke passer akkurat nå...

 

Jaja

[Gjest]

Som jeg svarte på samme kommentar på Bli gravid: jeg har en ex som nylig har kommet med drapstrusler til meg og min nye kjæreste. jeg ønsker ikke å være gravid nå, i fare for mitt og kjærestens liv. dette var virkelig ikke noe jeg ville fortelle her inne, men når folk ikke kan forstå at det finnes grunner til å ta abort, så må jeg nesten bare forklare meg selv. takk skal du ha for at du gjør situasjonen min så mye lettere.

[Gjest]

Når du forteller slikt inne på ett sånt forum, kan du ikke regne med at alle kneler og jubler hurra for deg da. Det burrde du tenkt før du skreiv innlegget ditt.

Var ikke meningen å være frekk heller, sa bare hva jeg mente

[Heidi og Maja]

hei, jeg har på en måte vært borti samme gata, ble gravid i vår... bestemte for å ta abort, jeg ville egentlig ikke ta abort men jeg måtte ta hensyn til barnefar. han ville ikke, så vi tok abort å sa vi skulle vente. det værste jeg noen gang har gjort....jeg ble så ødelagt.. deppa, gråt i uker måneder.... hadde d jæveli vanskelig med meg selv.... tenk over d er du snill. hvordan du kommer til å føle deg.... sier dette fordi vi angrer fryktelig begge... samboeren min å sa at alt skulle bli så bra å håpet på gutt å de skulle mekke å greier å greier. Men ikke denne gangen... vente sa han... han var verdens beste, men jeg opplevde et helvete fordi jeg ikke tenkte på meg selv.... jeg sier bare til deg STOP litt å tenk på hva du vil.....

[Gjest]

Hei sauen19

Jeg skal ikke kritisere deg, men vil bare be deg om å tenke deg GODT om!! Et halvt år er ikke mye. Passer det om et halvt år, er det da riktig å ta abort nå??

Det er et liv du bærer på og du vil helt sikkert reagere etter en abort. Og hvis du skal prøve igjen om et halvt år vil det helt sikkert henge igjen. Du vil tenke på den som ikke ble noe av...

Tragisk å høre at du blir drapstruet av eksen din. Det er absolutt ikke bra... Men tror du situasjonen har forandret seg om et halvt år??

Du får ha lykke til uansett hva valget blir.

Men TENK DEG GODT OM!!!!!!

[Gjest]

Tusen takk...

Jeg vet fremdeles ikke hva jeg vil. kommer nok til å bestille en time men jeg er ærlig talt ikke sikker på om jeg kommer til å stille opp... er blitt sykemeldt og har nok av tid til å tenke meg om...

skal diskutere med meg selv og typen, så får vi se...

har egentlig ikke lyst i det hele tatt, men fornuften presser meg mot å ta det valget... uff, det er så utroig vanskelig. vet ikke hva jeg skal gjøre med jobb eller noe., kan ikke bli i den jobben jeg har ihvertfall,. blir helt ødelagt... hm... får tenke hardt og grundig. takk til alle som støtter meg!

[Gjest Riga & hippiesnulla 14.10.06]

Jeg var faktisk i en lignende situasjon for nesten et år siden, bare jeg visste jeg ikke hadde takla en abort så godt (sliter allerede psykisk), så det var jo et stort motarrgument for meg. Men det var ikke før jeg var i uke 19 at jeg greide å slutte med selve tanken om abort.

 

Jeg og kjæresten min bodde ikke sammen da, og det første som skjedde etter positiv test var at han bekymre seg for økonomien. Det gjør han også nå, selv om jeg har orden på alt,- unntatt kontoen hans da, men han vil ikke at jeg skal hjelpe ham, selv om han bruker masse penger, og depper over det. Det vi lever av er lån og stipend fra Lånekassen samt engangsstønaden. Og jeg har faktisk nok på konto...er ikke så dyrt med en unge.

 

Kanskje du kan få en lengre sykemelding...så slipper du jobben samtidig som du får penger. Om det ikke finnes en fysisk grunn, så har du jo en psykisk grunn.

[Gjest]

Vi har vel egentlig grei økonomi - når vi flytter sammen har vi en felles inntekt på ca 35000 i måneden (utbetalt). med et lån, hans billån. men nå har jeg vært på intervju i dag... kjempeinteressant ojbb, men det er grunnlønn + provosjon. hvis jeg får jobben vil jeg gjerne ha den, men lurer på hvordan det blir etter en evt fødsel da - får jeg bare utbetalt grunnlønnen da eller ser de på den rpovosjonen jeg har hatt de siste månedene? grunnlønnen er nok litt vel lav...

 

Hm. vet ikke hva jeg skal gjøre med noenting jeg. sitter her nesten blakk og med husleie å betale fordi trygdekontoret er så treig med utbetalingen! noen som vet når den kommer???

[lisemor;)29.06.07<3]

sykepenger kommer som jeg har forstått den 28 i hver mnd... så det er bare å smøre seg med tålmodighet... venter veldig selv... hehe:)

[vic_89 med prinsen]

ville bare si at hun chanzei som har skrevet inn, ikke la sånne kommentarer gå innover deg.. det er absolutt feil grunnlag å skulle beholde et barn fordi det er andre som ikke kan få barn.. du hører vel logikken?? det er jo et valg man tar uten å tenke på hvordan barnet vil få det. å få et barn skal ikke være kun fordi du ikke vil ta abort. det skal være fordi du føler deg klar for det, og jeg synes også at typen din har noe å si i det, selvom alle sier det er kun ditt valg. ja det er ditt valg til syvende og sist, men jeg synes klart du bør høre på han som faktisk blir faren til barnet selvom det blir du som tar valget til slutt. det er ikke nødvendigvis egoistisk å ta abort, og hvis du og typen ble enig om det så får du tenke litt mer, og ikke kun la verpesyke damer få si sin mening.. så klart kan du reagere negativt hvis du har en abort, men alle reagerer slett ikke på samme måte, ikke la det skremme deg. så lenge du er sikker på at du tar det riktige valget går det nok bra. bare tenk deg godt om og snakk med typen din. men først og fremst tenk på hva du vil og om det er så ille å ikke begynne å prøve før til høsten.

[Gjest]

Tusen takk, vic_89!

det hjelper virkelig å få høre slikt. jeg ber i en kjempevanskelig situasjon og har nok med mine egne tanker om ikke andre skal begynne å kalle meg egoistisk og sånn. det som er egoistisk, er å sette et barn til verden før foreldrene er klar for det - før foreldrene er sikker på at de kan gi barnet en trygg oppvekst. vi har selvfølgelig ikke bestemt at "august begynner vi", men vi kan se for oss at ut på høsten er ting mer klar enn hva de er nå. vi begynner å prøve når vi begge har jobber vi trives i, når vi har flyttet sammen, når ting er tryggere rundt oss, når forholdet er blitt offisielt, når ting er som det skal... vi gleder oss til å begynne å prøve, men vi vil vente litt til.

 

jeg forstår at dette provoserer mange, og jeg burde kanskje ikke lagt ut mitt endelige valg, men gjort er gjort og jeg tror jeg er sikker på avgjørelsen. (kommer ikke til å ta abrot dersom jeg ikke blir helt sikker).

 

tusen takk igjen. vic_89!

 

stor klem

[samboer87]

Jeg vil bare si tenk deg godt om dette er et viktig valg for deg! Håper du velger det du selv virkelig vil inerst inne det er det som er det viktigste..vet det ikke er enkelt men prøv å tenk på hva DU vil..lykke til håper du velger det som er rett for deg:) stoor trøsteklem fra meg:)

[Gjest Riga & hippiesnulla 14.10.06]

Flott å høre at du kun tar abort hvis du er helt sikker på at det er det rette...det er jo det som er grunnlaget for selvbestemt abort. Kjæresten din skal ikke ta dette valget for deg, og hvis han ikke respekterer ditt valg så er han kanskje ikke noe å samle på.

 

Når det gjelder hva som er utgangspunktet for utregning av foreldrepenger (heter visst ikke fødselspenger lenger), så står dette på NAV sine sider:

 

Foreldrene kan få foreldrepenger hvis de har vært yrkesaktive, med pensjonsgivende inntekt, i minst seks av de ti siste månedene før deres stønadsperiode tar til.

 

Så hvis provesjonen er pensjonsgivende, så skal den taes med...men det er lurt å spørre om dette på f.eks. skravlesida eller fødselspengerforumet, for jeg kan ikke noe om det her. Sykepenger er likestilt med arbeid i tilfelle du må sykemelde deg fra jobben...og for arbeidsgiver er det ingen ekstra kostander at du er syk, for de pengene de betaler deg da skal de få igjen av staten (ikke alle arbeidsgivere som vet det!) Så hvis du får jobben nå, så kommer du jo til å ha inntekt eller sykepenger minst 6 av de 10 siste månedene!

 

35 000 er kjempemasse, selv med lån...jeg og sambo lever på 16 000 i måneden samt at jeg fikk engangsstønad da jeg fikk snulla. Og da er husleia m/strøm på 8 000 i måneden, men vi greier oss faktisk, og det med litt overskudd!

 

Når det gjelder de drapstruslene, så ville jeg ha gått til politiet!

 

Vet åssen det er å gå hjemme hele dagen og kun tenke på hva man skal gjøre i en slik situasjon. Tror mange her blir provoserte fordi du snakker om å prøve igjen til høsten...er jo bare et halvt år det er snakk om, og en graviditet varer jo (forhåpentligvis) 9 måneder. Blir det noe lettere hvis du får ny jobb...skal dere da flytte sammen med engang? For da er dere vel i samme situasjon snart som dere er i høst.

 

Er forresten faren hans skikkelig teit? Siden dere holder det hemmelig. Eller er det bare fordi dere jobber sammen. For med en teit svigers så gjør det jo ikke valget enklere. Men husk at det er DITT valg! Lykke til!

[SuperJessie <3]

Barnet kommer ikke før om over et halvt år allikevel.. Må dessverre si meg enig med Chanzei, men jeg synes det virker noe suspekt å ta abort nå for å prøve om et halvt år igjen..

[Gjest]

OK; må bare tenke litt høyt her:

 

Grunner til å beholdebarnet:

-Det er et lite liv det er snakk om

-Jeg ønsker barnet

-Jeg og barnefaren er sammen, og har det godt sammen

-Vi har ok økonomi

-Jeg er ferdig med videregående (men skulle gjerne hatt litt universitetsutdannelse da... )

-Vi er begge i jobb

-Jeg skal begynne på lappen nå straks

-Vi flytter snart sammen

-Vi hadde tenkt å begynne å prøve til høsten

 

Grunner til å ta abort:

-Vi har ikke vært sammen så lenge, og familien hans vet enda ikke "sikkert" om oss

-Jeg kan miste jobben dersom de får vite at vi er sammen/venter barn/skal flytte sammen

-Eksen min er skikkelig sjalu, kommer med drapstrusler osv

-Mamma har tidligere "tvunget" meg til en abort, og jeg er redd hun reagerer på samme måte nå også

-Arbeidsplassen min er i en "kritisk fase", med streik på gang, vi holder nesten på å gå konkurs osv.

-Jeg har nettopp vært sykemeldt pga utbrenthet, og er fremdeles ikke frisk

-Jeg har drukket alkohol og røykt sigaretter i svangerskapet

 

Hm... vet ikke hva som veier mest her.

Er klar over at mange blir provosert over at jeg ønsker å prøve igjen så fort, men det er fordi jeg virkelig virkelig ønsker meg barn men føler at omverdenen kommer til å tvinge meg til å ta bort barnet på en eller annen måte. Jobben, eksen, mamma, sjefen... De kommer selvfølgelig ikke til å TVINGE meg, men indirekte... og da vil jeg på en måte heller ta det valget selv... istedenfor å leve med at andre tok valget for meg, slik mamma gjorde forrige gang.

 

Barnefaren er forrresten helt fantastisk!

Men jeg lurer litt på hva han hadde sagt hvis jeg sa jeg skulle beholde da... Han spør hele tiden om jeg har ringt sykehuset nå. Men jeg klarer liksom ikke å bestille aborttimen...

Han støtter meg nok uansett, det er vel bare sjokket over at jeg er gravid. men han har innrømt at han også vil beholde barnet. Hadde det ikke vært for den jævla omverdenen og hva de sier!!!!

 

Uff... jeg tenker så hardt jeg kan...

[MaddeHar3Gull]

Okei dette må jeg bare reagere på.

Får helt sånn.. *ugg* inne i meg når det prates om abort.

Velge bort et lite liv som kommer uansett om 6mnd sier du?

Sikker på at det klaffer da liksom?

 

Omverdenen klarer seg, jobb er det nok av hvis man får hjelp og står litt på.Penger finns det nok av, familien har sitt liv, du er over 18 og har ditt eget liv.. de venner seg til det etterhvert (trust me Iknow, er i en sånn situasjon selv) folk sier at de lever på 16000 i mnd, ja de klarer seg de og .

 

Hvis DU har kjempelyst på dette lille barnet så ikke velg det bort.

Og hvis kjæresten din er sååå fantastisk som du sier han er, så støtter han deg sikkert uansett valg..

Du kommer til å bli en fantastisk mor enten nå eller om 6 mnd .

Tenk over det NØYE.

 

 

 

[Gjest]

Jog forstår at folk reagerer. det gjør jeg for så vidt selv også. har bare mer og mer lyst å beholde jo mer jeg tenker over det. samtidig er jeg livredd for hva som skal skje videre. ting er litt diffust nå - jeg kommer til å si opp jobben min for å begynne i 50%stilling og ta allmennfaglig påbygging, og for å kunne flytte sammen med kjæresten min.. Jeg vet egentlig at jeg ville klart det, men er så redd for at hele familien skal snu ryggen til meg. vet også at kjæresten er veldig usikker fordi om han later som om han vil jeg skal ta avgjørelsen. han hadde nok latet som om det var greit, men det er ikke sikkert han virkelig hadde syntes det.. jeg syns absolutt ikke synd på meg selv, for dette er noe jeg selv må ta konsekvensene av.

 

Jeg vet det er MITT valg, men jeg klarer ikke å velge. har så utrolig lyst å beholde, samtidig som jeg er livredd for hvordan det skal gå... spesielt med eksen min da. og er så redd alle skal bli skuffa over meg. jeg er jp bare nesten 20, og er ikke sikkert familien hadde likt så godt at jeg fikk en baby nå...

Men jeg er blitt glad i den lille spiren da...

 

Jeg kjenner meg forresten ikke gravid lenger. alle symptomer er borte... det er litt merkelig... kan jeg ha mistet?

[Gjest]

Allmennfaglig påbygg over internett forresten !

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Har ikkje imot at fålk som ikkje føle seg klar, åg som ikkje vil ha en baby tar abort..

Men at du da ska prøve tell høsten, da virke d jo som om du egentli ha vil baby.. d e jo bare litt åver et halvt år tell høsten, åg d e jo trossalt et liv d e snakk om..

Åg du sei at d e egoistisk når man ikkje veit at man klare å gje barnet en trygg oppvekst..

D e jo ingen som har en garanti førr d uannsett!

 

Eg åg barnefarn bei ilag enig om å beholde barnet, åg vi planla å bynne å fløtte inn ilag, ågså skar d heile seg.

No e d slutt, han vil ikkje ha nåkka me ungen å gjøre, men veit du ka, eg e sååå gla førr at ikkje eg tok abort! No e eg i 5måned, åg eg kjenne liv inne i der kverdag, åg eg kan me handa på hjerte sei at eg aldri har hvert lykkeliar:)

Eg har ikkje den beste økonomien, men veit du ka! Min ungen ska bli rikar på nåkka anna, åg d e kjærligheit!

 

Man får støtte tell å klare seg uannsett, Norge e et godt land å bo i!

 

Dessuten så må du jo forvente å få litt kritikk, dettan e jo tross alt ei nettsia førr fålk som vil bli gravid, som e gravid, eller som har unge..

Åg vesst du sei at du ikkje e klar no, så e du neppe d tell høsten..

 

 

Men du må gjøre d som e rett førr deg!

Ikkje la deg påvirke av andre, ta deg ei tid litt vekk fra typen din, ågså finn du ut ka bare du har lyst tell.

Åg eg ønske deg lykke til me valget dett!

[MaddeHar3Gull]

Nei du får tenke igjennom og ikke la det gå for lang tid.

Som sagt, omverdenen klarer seg, du klarer deg sikkert uansett du og .

Ble mor som 14åring jeg, en trangsynt, sint,frustrert, uforsiktig, sur-på-mamma- fjortenåring.! Jeg ble mamma, og det forandret faktisk ALT.

Men guud så glad jeg er i jenta mi!

 

Hufff...

[vic_89 med prinsen]

ikke noe å takke for vennen.. kjenner jeg blir litt frustrert når du er usikker på valget ditt og folk rakker ned på beslutningen din.. det er ganske dårlig gjort synes jeg, det er en ting å si sin mening, men man kan jo holde det på et litt mildere nivå.. det er SLETT ikke egoistisisk, ikke la noen innbille deg det.. ja det er snakk om et liv, men ikke bare ett, du må tenke på ditt eget og på kjæresten din sitt også. og det er jo faktisk barnet du tenker på når du sier du vil vente til ting er mer stabilt. du er ung og har god tid på deg.. vil du vente en stund, så gjør du det, det er en grunn til at abortgrensen ikke er før 12 uker.. folk kommer gjerne med solskinnshistorier osv for å få deg til å beholde, men du kan få en like nydelig solskinnshistorie om et halvt år eller mer. det er viktig at et barn vokser opp i stabile og trygge omgivelser, og hvis DU tror at det blir bedre for BÅDE deg og barnet ditt hvis du venter litt med å bli gravid, så synes jeg absolutt det er det du burde gjøre.. Uansett hva du bestemmer deg for, så følg hjertet ditt, men også fornuften. og ikke la folk kalle deg egoistisk eller noe som helst.. folk som sier sånt er ganske så trangsynte.. valget ditt er ditt eget og du trenger ikke følge noen sine råd, mitt eller noen av de andres, jeg synes du skal ta det du selv kan være komfortabel med. hvis du tror det er best å vente, så vent:) det er ikke et valg å skamme seg over, du tar jo det for å gi barnet den beste starten og framtiden som mulig, og hva er mindre egoistisk enn det?

stoor klem

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Til vic_89.

*du tar å gir barnet den beste starten og framtiden som mulig, hva er mindre egoistisk enn d?*

 

Ho gir jo d andre barnet den beste starten åg framtiden som mulig, d barnet ho har i magen no har et lite hjerte som slår, som ikkje får muligheiten til noen start i d heile tatt.

 

Måtte bare si d..

 

Men eg e enig i at vesst ho åg han ikkje vill ha ungen åg vill ta abort så e d ikkje egoistisk.

Men d virke som ho vil ha ungen åg bare e usikker på omgivelsan, nåkka som man seff må være, åg som man uroe seg førr, men vesst man virkeli vil ha en unge, så behold man den.

Men eg åg tydligvis mange andre her inne syns at å ta abort no, førr å prøve om et halvt år, e ganske unødvenig..

 

[SuperJessie <3]

jeg kjenner flere alenemødre som klarer seg fint, mange gode eksempler på dinbaby.com! men vi må jo ikke gå utifra det da.. verre ting har skjedd før.. har du blitt glad i spiren din kommer du til å angre resten av livet.. legen sa til meg at "har du mistanke om at du kommer til å angre, så ikke ta abort"

 

jeg er ikke mot abort, så misforstå meg rett.. men jeg synes det virker for dumt å få barn om et halvt år om dere ikke har vært sammen så lenge.. et halvt år er ikke mye.. kanskje dere har vært sammen i 3-4 mnd (hva vet jeg?), så er ikke 9-10 måneder mye om dere skal være sammen resten av livet..