Blir liksom litt mye---

[Anonym bruker]

Nå har det vist seg at min mor og far har bestemt seg for å flytte fra hverandre. Jeg har 16 dager igjen til termin,og har fått kraftig bekkenløsning pluss de vanlige smertene som er på slutten... Sambo har ikke hatt lyst på sex siden jeg var 6 mnd på vei,noe som forsåvidt er greit fordi sexlysten min har ikke vært på topp den heller,men det hjelper ikke på selvfølelsen når man går rundt her og føler seg som en hval. Og nå er det så kort tid til fødselen at jeg gjerne skulle konsentrert meg mest om den,men vi mangler så mye ting som egentlig skulle vært fiksa snart,som kloakksystem og alt sånn,og jeg står ansvarlig for alt sånn her,ettersom sambo er så vimsete...

Men det som faktisk har skjedd er at alle følelsene mine bare har stoppa. Jeg har på en eller annen måte bare stappa den lengst baki hjernen min,og har blokkert dem,for om jeg skal klare å takle alt det der samtidig hadde jeg fått sammenbrudd.. Men problemet er da at jeg ikke er psykisk klar til fødselen,fordi jeg klarer ikke å begynne å "føle" på hvordan det blir...

[Anonym bruker]

her har det også blitt litt mye de siste dagene; vi blir tvunget til å ta opp et stort lån, eller flytte. sambo har blitt arbeidsledig. jeg har blitt fødeklar. fikk nettopp vite at hele familien drar utenlands rundt terminen min, og jeg er førstegangs.. i går var det et år siden min kjære bestemor døde. og på toppen av det hele stod lillebroren min på 18 år ut som homo, og fortalte at han har fått seg type i går. *svirrsvirr*

[Anonym bruker]

Det økonomiske skjønner jeg blir litt "mye"!!

Be din samboer ta seg sammen, han blir hvertfall ikke no mindre surrete av å få lov til å fortsette å ikke ordne opp.

 

Men at en bror er homofil, og at foreldre går fra hverandre skjønner jeg beklageligvis ikke at kan sette noen brems på babyfølelsen, og hvorvidt man er klar til fødsel..

 

[nutri]

Skjønner godt at både økonomiproblemer, foreldre som skilles og nyheten om homofil bror kan gi mye svirrende tanker i hodet, og gjerne "overdøve" tanker om baby, nær forestående fødsel og det å forsøke på å bli klar som mamma. Ikke lett å slappe av, ta det rolig og forberede seg slik som man blir anbefalt. Økonomien tror jeg nok at jeg hadde bekymret meg mest for, det ville hatt mer direkte påvirkning på Min lille familie (sambo,baby og meg) sitt liv og fremtid.

Jeg hadde nok gitt klar beskjed til den vismete sambo at det var på tide å skjerpe seg. Jeg trenger hjelp! Nå blir det for mye for meg!

Håper ting ordner seg for dere på best mulig måte. Prøv å ta deg tid å tenke på deg selv og barnet som snart skal komme.