Fødselshistorie :-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg kranglet med foreldrene mine å ble ganske så sint. så jeg stansett bilen og begynte og gå hjem. problemet var at det var 30 min i oppoverbakke og jeg var temlig sint så jeg løp nesten oppover.

kom hjem og la meg til og sove.

 

neste morgen hadde jeg litt vondt i magen. hadde hatt tilsvarende vondt før, og da sykemeldte legen min meg med beskjed om og ta det med ro.

så jeg dro sammen en venninne og barna hennes til et lekeland for barn og var der hele dagen. det gjorde litt vondt men ikke noe jeg tenkte noe vidre over. men jeg kjente ikke så mye liv. når jeg kom hjem så ble jeg veldig stressa. tenkte at det var jo en grunn til at legen sykemeldte meg sist. jeg klarte ikke roe meg, vasket hele leiligheten.

tilslutt ringte jeg sykehuset og spurte om det kunne være falig.

de ba meg komme inn. så jeg satt meg i bilen og kjørte til sykehuset (litt kult at jeg kjørte meg selv til sykehuset)

 

når jeg kom dit så tok de test for og se etter liv. i løpet av en time beveget han seg 2 ganger. så de sendte meg til ul og en lege kom.

hun så rart på meg og lurte på om jeg ikke skjente at jeg hadde veer.

men jeg kjente ingen ting.

 

så kjekket hun oppningen og det var 1 cm. hun la meg in til overvåkning. for ingne kunne forstå at jeg ikke kjente noen ting.

så ble jeg gående rundt på sykehuset da, fra klokka 00.00 til 02.30.

 

da ga de meg en fødestue. vet ikke hvorfor de gjorde det, men tror jeg så litt ensom ut der jeg gikk rundt. så de ba meg ringe venninnen min som skulle være med, så jeg slapp og være alene.

men de sa det sikkert tok 12 timer til før han kom.

jeg ringte venninnen min 02.45 hun ble litt sur "man høres ikke sånn ut når man skal føde" men hun bestemte seg for og komme.

jeg la på og så ble jeg stup trøtt, så jeg tror jeg sovnet i 2 min. jeg voknet av at vannet gikk. og jeg hadde lyst til og trykke.

jeg forsto ikke hva som skjedde. tenkte "dette må være feil, det skal ikke være sånn her"

jeg klarte og komme meg til andre ennen av rommer der jeg fikk ringt på jordmoren. jeg forstår ikke hvordan jeg kom meg over dit.

 

hun kjekket åpningen og det var 8 cm. så hun ringte på en barnepleier og de fikk det ganske travelt med og gjøre i stand.

babyen hadde bærsja i fostervannet så de målte hjerterytmen hans. den stoppet 2 ganger under fødselen. så de holdt på og ta keisersnitt.

jeg husker ikke så mye av presriene. men jeg husker at jeg tenkte "skal det ikke gjøre mer vondt en det her??"

 

03.45 var babyen ute. da ringte venninnen min og sa hun dro. hun ble litt overasket når jeg sa at babyen var ute.

 

når de la han på magen min klarte jeg og si "hva skal jeg med han?" jeg syns ikke det var noe gøy og få en blodig skrikende baby som jeg ikke viste hvem var på magen.

 

han er en liten engel. 6 uker gamel og er så snill som bare det.

å får en baby er værken slitsomt eller vondt.

i værtfall ikke om man er så heldig som meg.

 

lykke til alle sammen.

 

[Mamman til M&E]

En spesiell og flott fødselshistorie! :-) Masse gratulasjoner til deg, håper min fødsel går like enkelt........men tviler på det! :-)

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

Masse gratulerer

 

Rar historie det ble ut av det, blir nok morsom å fortelle bebisen om noen år

[♡Maria18&Snuppa♡]

hehe så rart! men gratulerer så mye da! og lykke til videre!

[åsså jeg da :=)]

Gratulere

[Bea80 & Gullgutten]

Heldigen;) Hørtes jo ut som en drøm;)

 

Gratulerer

[Bellen]

Whow, gratulerer så mye med den lille. Kos deg masse!

[Mille-k]

Gratulerer med gutten!!