Hva skal jeg si??

[<3MammaMia<3]

Har ett problem nå når fødselen nermer seg,tidligere i svagerskapet så sa jeg til min mor at jeg ønsket å ha henne med under fødselen.

Men nå har jeg ombestemt meg,jeg vil at det skal være meg og samboern bare for dette er en veldig spesiell opplevelse for oss.Dette er jo vårt første barn=)

 

Vet ikke hva jeg skal si til min mor uten og såre henne,hun er jo forbredt til å være med på fødselen og gleder seg veldig.

 

Har så dårlig samvittighet pga dette,det er så vanskelig å vite hva jeg skal si?!!

[2_TETTE]

Vær ærlig og si at du ikke ønsker å såre henne og at det føles riktig for deg at det bare er dere to sammen som går gjennom denne spesielle begivenheten.

Du kan jo også,hvis du vil, foreslå at hun får beskjed underveis på sykehuset og at dere vil ha besøk av henne først og kanskje samme dagen som fødselen var om du orker.

Kommer jo an på hvordan tingene går liksom.

Uansett råder jeg deg til å kvitte deg med dårlig samvittighet og være ærlig med moren din. Hvis dere er så nære at du hadde tenkt å ha henne med på fødselen, skjønner hun sikkert valget ditt.

 

[<3MammaMia<3]

Er bare så redd for at hun skal bli skuffet,ønsker jo ikke at hun skal bli d. Har jo sagt det at jeg ønsker at de skal komme på besøk så fort nurket er ute,for det gjør vi jo=)

 

Det er bare så vanskelig å si det til henne! Samboeren ønsker at det er bare vi to også,og jeg forstår han jo godt for dette er veldig stort for ham!=)

 

 

[¤mamma¤]

Jeg er litt i samme situasjon. Venninnen min ville veldig gjerne være med, og jeg sa ja til det tidlig i graviditeten. Ettersom tiden gikk, føltes det veldig unaturlig for meg å ha henne med,-og samboeren min var faktisk litt støtt over at jeg overhodet overveide å ta med noen i tillegg til ham, fordi dette er vår stund og utrolig spesiellt for oss. Jeg sa det som det er, rett og slett,- og det forstod jo venninnen min. Jeg synes alltid det lønner seg å si ting som de er- det er tross allt ikke ditt ansvar om din mor skulle bli skuffet. Og en utrolig merkelig reaksjon evt fra henne, som burde respektere og forstå dine ønsker. Kan ikke forestille meg at hun ikke forstår det.

 

Lykke til!

[<3MammaMia<3]

Det er veldig vanskelig å vite hva man skal si,men det er bedre å si det nå istede for når fødselen er igang!

Jeg får ta mot til meg og si det til henne,jeg vet at hun kommer til å forstå men det er vanskelig alikevell.

 

Er enig med deg chloè at dette er vår stund,for sånn føler jeg og samboeren det også!=)

[Anonym bruker]

Kjinnki skjønner godt hvordan du har det med dårlig samvittighet. Snak med samboeren din om du kan få "legge " litt av skylden på han dersom du ikke vill si det som det er. Fortell din mor at han ikke har noe i mot henne men at han er redd for at han ikke skal få være så stor del av fødselen dersom hun er med. eller noe i den duren. Av og ti har alle det best med en hvit løgn. Lykke til!

[mamma til yalisa]

Ville bare si at min mor ble med da min datter ble født for 6 år siden. Faren var ikke tilgjengelig, og derfor ble det hun som hjalp meg.

Dette tror jeg føltes stort for min mor, og har nok bidratt til at hun har så sterkt bånd til min datter. Nå er jeg gravid igjen, og denne gangen skal samboer bli med. Er jo naturlig det at far (om han ønsker det) er med på fødselen. Tror jeg nok moren din skjønner.

Men jeg må innrømme at jeg nå tenker på det at mamma kansje ikke får samme bånd med den nye babyen da. Håper jo det, og tror nok ikke hun vil gjøre forskjell på dem. Men var nok veldig spesielt for henne å være med på fødselen.

Nå har jo du samboer som ønsker å være med, og moren din kan som de sier være første til å besøke. Tror nok hun skjønner det.

Kan jo bli litt mange på fødestuen også.

Lykke til

[<3MammaMia<3]

Hun kommer til å forstå at dette er vår stund,det er bare det å få sakt d... Men d blir godt å "lette" samvittigheten=)

 

 

 

Tusen takk for mange fine svar=)