Trenger deres hjelp...!

[Anonym bruker]

Har en samboer som har drevet med salg/rus i ca 10 år. Nå prøver han å slutte på egenhånd med litt hjelp fra fastlege/sos.med. Problemet mitt er at han nå er så forferdelig sint hele tiden. Jeg kjenner han nesten ikke igjen, og han kan eksplodere for den minste lille filleting.. Denne jula har vært ille...... Itillegg virker det ikke som han klarer å "glemme" at han ikke har denne inntekten lengre, da han tjente ganske godt på dette (ettersom jeg forstår...).

 

Jeg elsker han, men holder nesten ikke ut lengre.... Har prøvd å snakke med han om det, og da er det kanskje fint ut kvelden, men dagen etter kan det være like jævlig igjen.... Idag har han lett etter to g tjall som han er sikker på at han gjemte for ett par uker siden, og sint som fan når han ikke finner dette... Begynner å bli svak, hva skal jeg gjøre....!!!

[Anonym bruker]

Ikke finn deg i dette iallefall. . Dere bor jo sammen, å når han driver på slik påvirker han deg med sitt humør og aggresjon. Han bør tenke på deg midt oppi dette og ikke på de 2 gramma han ikke finner. Ikke mist motet, men stå på ditt. Dere er partnere og bør sammarbeide og finne løsninger, og ikke skyve hverandre bort, slik han driver på nå. Du skriver "begynner å bli svak" hva blir du svak for? tenk over hvorvidt han har "hjulpet deg" til å bli svak, og om han rett og slett drar deg mer ned enn han støtter deg? Jeg håper du finner ut av dette, jeg krysser fingrene for deg!

 

[Anonym bruker]

vel, jeg tenker at dette er en naturlig del av en avrusning. Tanker og følelser som før har blitt søyvet - er nå til å ta og føle på. kan ikke gjemme seg for noe - og må "face life". Det er tøft som f.......

det du ser av han nå - vil sannsynligvis gå over. Hsn må "lære seg å leve normalt" igjen. Han må takle ting på en måte han ikke er vandt til og han kjenner lett frustrasjon og sinne.........

 

synes du må enten finne deg i at han må få denne tiden til å lære seg å fungere normalt igjen, om du vil gi forholdet en sjans. Han trenger deg nå - og han trenger at du overser litt av dette "tullet" hans......

 

håper det går bra.

 

(hilsen en som var der han er nå for 4 år siden.----- jeg brukte dop i 16 år - og er nå mamma og har en høy utdannelse)

 

det går an.

[Anonym bruker]

Vel, jeg får smøre meg med tålmodighet. Han er en skikkelig snill mann som jeg ikke ville byttet ut for noe i verden, i gode og onde dager, er det ikke det det heter? Men må jammen i meg si det er hardt.

 

Nå har vi hatt en god periode (hvis jeg kan kalle det en periode) i tre dager. Ikke noe mas, sinne eller frustrasjon, det hjelper. Han har en god stilling, i ett yrke han virkelig trives i hvor han får brukt kroppen og "sliti" seg ut litt. Det virker som det beste middelet han har. Da kommer han hjem, sliten og blid som en lerke. Da har han heller ingen søvn problemer, eller den "utålmodigheten" som viser seg når han er hjemme, hvor han konstant går å leter etter ting, hisser seg opp eller "synker inn" i sitt eget hodet.

 

Må si jeg beundrer dere jenter og gutter som mestrer dette. Det er en tøff affære å ta med kroppen sin, det har jeg sett på nært hold. Men jeg som "outsider" syntes det er helt forferdelig å se hvor vanskelig han har det. Det er tross alt nærmere ett år siden han la kolaen på hylla, selv om det har vært noen sprekker her og der. Han har vært veldig flink, og jeg ser lyset i tunnelen. Men noenganger må jeg bare klage ut litt, når det står på som verst her hjemme. Da er det godt å ha en side som dette...... :-) Takk for svar.

 

MvH HI