Sønnen min

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig glad i sønnen min, men jeg blir sååå sint av og til da han stopper aldri. Han hopper og spretter, munnen går i ett og er så urolig som det går an å bli. Han er seks år nu, han har vært veldig aktiv hele livet. Han har raseri anfall nå og da, men som regel overlever jeg. Han er under utredning.... På skolen er han like urolig. Ingen vil leke med han da han er voldelig... Stakkars lille gutten min, det gjør så forferdelig vondt inni meg når jeg ser at han vil ikke dra på skolen. Jeg skulle ønske at han får snart hjelp................................

[Gjest]

Vil gjerne si jeg føler med deg. Min sønn 7 år hatet skolen hele det første året og som mor er ikke det lett. Etter mye sammarbeid med skole og div må jeg si det er en glede at han trives på skolen nå.

Stå på, mas på skole, pp og div.Krev oppfølging. Man får ingenting gratis her i verden.

Lykke til

[Northernlights]

Som om du beskrev nest yngste sønnen min, det der.

Du må nok dessverre bare stå på selv. Ikke mye mere å anbefale.

 

Medisinering gjorde en stor forskjell i skolesituasjonen for min gutt, så det er jo en ting du kan vurdere.

 

Ønsker deg det beste for 2007, og håper gutten din får den hjelpa han trenger!