Kjære dere

[Alabana]

Jeg titter innom her av og til for jeg har selv et ICSI-barn.

Det er mange følelser man går gjennom i løpet av den tiden man finner ut at man ikke kan få barn så lett som bare det.

 

Jeg vil fortelle min historie for at dere kan se at det finnes håp i tunge stunder.

I 1998 fikk vi vårt første barn. På naturlig vis. I 2000 ble jeg gravid igjen og hadde termin sommeren 2001. Men dattera vår døde i magen min ei uke etter termin. Livet vårt falt naturligvis sammen etter en slik hendelse.

Vi var desperate etter å få et nytt barn. Men denne gangen viste det seg å ikke være så lett. Etter ett års prøving ble vi henvist til klinikken i Porsgrunn. Vi fikk plass med en gang for klinikken var nyåpnet og hadde ikke kø. Jeg ble gravid på første forsøk, men lykken varte bare noen uker før jeg spontanaborterte.

Noen måneder senere hadde vi nytt forsøk, men vi mislyktes. Etter dette var vi så kjørt og slitne at vi orket ikke å tenke på nye forsøk. Vi skulle både bearbeide sorgen over dattera vår og forholde oss til at vi ikke lenger klarte å lage barn på egenhånd.

 

Rundt oss ynglet vennene våre som kaniner, sendte vellykkede, velmenende julekort og levde det livet som vi følte var blitt frarøvet oss. Det var hardt.

 

Etter nærmere ett års pause fra IVF, bestemte vi oss for å ta det siste forsøket. ( ved det 3. forsøket så legen på UL at jeg hadde endometriose ) Mest bare for å ha gjort det. Utrolig nok ble jeg gravid! Lykken varte noen uker, så begynte jeg å blø. Noen nervepirrende uker fulgte, men det viste seg at det var en tvilling som jeg blødde ut.

Svagerskapet ble vanskelig p.g.a det forrige svangerskapet som endte med dødfødsel. Men jeg fikk kjempeoppfølging på sykehuset.

 

Vinteren 2005 kom lillejenta. Det var mange sterke følelser i begynnelsen. Lykke over at vi endelig hadde fått et barn, men også sorg over henne vi ikke hadde fått.

 

Livet er godt igjen nå. Selv om vi har hatt tøffe tak og mistet en datter, føler jeg også at vi er heldige som fikk lillejenta til slutt.

 

Uansett om man går gjennom ting her i livet, så går det videre. Når man er midt oppi en krise, ser men ikke alltid at livet faktisk kan bli bra igjen. Men det blir det.

 

Lykke til med videre prøving.

[Ann-ch.]

Litt av en historie dette her. Det må ha vært forferdelig å miste et barn på den måten.Selv om livet går videre kommer dere alltid til å ha savnet. Godt at dere fikk oppfølging og at alt gikk bra med lillejenta dere fikk. Håper dere klarer å kose dere masse med henne. Ønsker deg masse lykke til videre.

[2007 ingen skuffelser]

Det man ikke dør av, blir man sterkere av heter det..

 

Må være maaaange sterke kloke damer her inne!!