Huff, kvalme og psykisk stress...

[Happilyeverafter<3]

Har en DRITT arbeidsplass med noen DRITT arbeidskollegaer. Har vært sykemeldt siden uke 6 pga kvalme, slitenhet og ekstremt tretthet.Er nå i uke 18.

Ingen på arbeidsplassen er glade på våre vegne med tanke på graviditeten. De synes jeg nettopp har vært borte lenge... Datteren vår er 2,5 år, og jeg var hjemme med henne i 1,5 år.

Det er sure blikk, himling med øynene når jeg kommer innom med ny sykemelding, og LATTERLIGE kommentarer som: "Javel ja, der kommer du med ny sykemelding...jaja, hvor lenge blir du borte NÅ da??"

Legen min mente at kvalmen min ble verre pga dårlig samvittighet ovenfor jobben, og at jeg er psykisk stresset pga dette. I det siste har jeg klart og slappe av, og kvalmen min har faktisk gitt seg litt! Men så har det begynt å gå opp for meg at det er rimelig kort tid til sykemeldingen går ut! Og tror dere ikke at kvalmen kom tilbake med en gang...

Faens plass som skal skape så mye problemer for meg:(

(Dette er ikke første gang jeg har problemer med dem. Forrige graviditet hadde vi advokater mot hverandre, for sjefen ville ta fra meg jobben fordi det ikke passet dem at jeg var gravid...!!!!!)

 

Saken er den nå at jeg har begynt å få vondt i bekkenet, skal kontakte legen på tirsdag pga dette. Hadde sikkert klart å jobbe litt, bare ikke de tyngst oppgavene. Har litt lyst til å gå tilbake til jobben fordi jeg er så sykt lei av sure telefoner med jobbrelaterte spørsmål og stygge blikk når jeg er innom. Men så gruer jeg meg til å være dær hele dagen når jeg vet hvor negative de er til graviditeten. Er så usikker på hva jeg skal gjøre! I tillegg har jo kvalmen returnert, faen...

Har vel egentlig innerst inne lyst å sykemelde meg videre, men føler meg litt som en snylter da...

 

Sorry at dette ble langt, måtte bare få det ut.

 

Håper på noen svar selv om det kansje er vanskelig å gi noen svar på problemet mitt:(

 

Trenger bare sårt noen tilbakemeldinger!!!

[2blånisser]

Skjønner godt at du gruer deg til å gå tilbake til jobben når de er sånn mot deg. Synes de er utrolig stygg og direkte frekk og ekkel mot deg. Ville ikke likt å jobbe der jeg heller med sånne arbeidskolleger/sjef. Og så er det helt merkelig at de ikke gleder seg med deg over at du venter barn. Virker som det eneste de tenker på er seg selv, og at det det er ubeleilig for dem at du ikke kan jobbe. Det verste er vel at det virker som at de mistror deg, at de bare tror du er hjemme for at du ikke gidder å jobbe. Kan ikke være noe gøy for deg nei. Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å fått jobb et annet sted, etter svangerskapspermisjonen din er over. Synes det er utrolig viktig at man blir verdsatt på arbeidsplassen. - Ikke bare når man kan yte, men også hvis man er syk og må være borte fra jobb. Du får prøve å ikke ta det personlig iallefall, for det er tydelig at det er de som har "problemer" og ikke du. Og om du er så dårlig at du ikke kan jobbe, så er det ingen vits i å få dårlig samvittighet. Viktigste er å ta vare på helsa, ikke å gjøre arbeiskollegene og sjefen "fornøyd". Håper det går bedre etterhvert med deg, og lykke til videre:)

[Happilyeverafter<3]

Tusen takk for svar!

 

Planen min er å få gått litt skole etter endt permisjon, da har jeg større skjangs for å få en jobb jeg vil ha. Eneste grunnen til at jeg fortsatte der etter forrige permisjon var at hvis jeg skiftet jobb innen samme yrke så ville jeg fått mindre betalt. Og dermed fått mindre grunnlag for neste permisjon...

Men jeg har jobbet hardt, og gjort mye mer enn det som forventes av meg mens jeg har vært der, så de har ingenting og være sur for.

 

Det er generelt utrolig mye baksnakking og missnøye på den plassen, ikke rart at alle nye slutter etter en stund.

 

Jeg vet at de misstror meg. For hun verste av dem sa til en venninne av meg at:"Det var akkurat slik forrige gang hun var gravid også, sykemeldt fra første dag!" Og det stemmer overhode ikke. Var ikke sykemeldt i det hele tatt før sjefen begynte med dritten sin om at det ikke passet dem...og da var jeg 5 mnd på vei.

 

Sett sånn, det ble langt dette innlegget også!

[Gjest MMJ]

oi oi oi oi!!! DEN arbeidsplassen ville jeg aldri livet dradd tilbake til!! Hadde prøvd få sykemelding hele svangerskapet jeg, fått fødselspengene og så sagt opp den drittjobb-plassen 3 mnd før å permisjonen gikk ut, ja... du har vel 3 mnd oppsigelse?

I mellomtiden, eller nå med en gang hadde jeg begynt å søke som bare det på andre jobber. Gå inn på nav og sjekk! Når til og med kollegaer holder på på den måten DA føler jeg "slaget er tapt"... desverre. Kanskje sjefen har snakket så mye neagtivt om deg til dine kollegaer at du aldri kommer inn i miljøet igjen...

 

Jeg også har jobbet de 3 siste mnd på en skikkelig drittplass!! Misstrivdes, og jeg NEKTET å si jeg var gravid til mine kollegaer fordi det liksom ikke hadde "gåttopp for meg selv" at jeg var gravid på en måte og jeg var redd for å miste, det var veldig ubehagelig når de ble sure på meg når de måtte da de tyngste oppgavene hele tiden, skjønner dem jo på en måte, men de visste det var pga en strekk i magen... fikk en strekk i magen da jeg var 6 uker på vei pga tungt arbeid, og etter det ble jeg fritatt fra de tyngste tingene.

 

Jeg er heldigvis ferdig med den plassen, og nå søker jeg OVERALT... Det er ikke lett å få seg jobb, men jeg har jo over 1 år i allefall, så får håpe det ordner seg i løpet av den tiden. I mellomtiden har jeg aeta eller nav som de kaller seg, det er jo ikke allverdens ,ed penger, men greitt nok i mellomtiden.

 

Jeg håper det ordner seg for deg!!!!

 

Klem fra

[Bebbies i magen]

Hei! Jeg har hatt en liknende situasjon med jobben min. Men jeg var ikke sykmeldt pga graviditet, men jeg fikk nakke, ryggproblemer pga dårlig tilpasset arbeidsstilling. Jeg også ble verre når det nærmet seg slutten på sykmeldingen. Legen min sa også til meg at det var fordi jeg stresset fordi jeg misstrivdes på jobben.

 

Tilslutt hadde jeg et møte med jobben min der jeg fortalte hvordan jeg opplevde de, og at det var mye dems feil at jeg ikke hadde kommet tilbake. Jeg også hadde en sjef som bare klaget og noen av de jeg jobbet med så bare stygt på meg når jeg kom. Men etter det møte ble faktisk ting bedre.

 

Nå har vi heldigvis fått ny sjef, for jeg har fått problemer med hoftene mine og er derfor sykmeldt 50 %, jeg har en god dialog med den nye sjefen og føler jeg blir forstått. Det er fortsatt ei jeg jobber med som er litt ubehagelig, men sjefen skal ta tak i det.

 

Så ikke gi opp. Spør om et møte med bedriftshelsetjenesten. Snakk med de så kanskje kan de være med som støtte i et møte med sjefen din. Du kan jo også høre med fagforeningen din. Det er mange veier å ta.

 

I det møte jeg hadde var bedrifshelsetjenesten og tillitsvalgt tilstede. Det er godt med litt støtte. Arbeidsgiver har også krav på seg til å tilrettelegge for deg. De kan få dagsbot for hver dag de ikke vil tilrettelegge for deg, og da kommer også det psykiske inn.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til. Og ikke gi deg.

[druzillagirl]

Huff, dette hørtes ikke greit ut nei. For å unngå sure kommentarer, blikk osv. ville jeg sendt sykemeldingen i posten til arbeidsplassen. Da slipper du å møte dem og bli utsatt for dette. Du kan jo faktisk være for dårlig akkurat den perioden til å gidde å gå innom jobben..... Og måten du blir møtt på gjør jo at du blir dårligere, så unngå dem så langt du kan.

Ang. telefoner med spørsmål og kommentarer er det jo heller ikke alltid det passer å ta telefonen. Heldigvis for nummervisningen...

 

Utover det ta livet med ro, slapp av og nyt svangerskapet så langt du kan. Ikke ha dårlig samvittighet. Det er legen som avgjør at du ikke kan gå på jobb, så det er ikke din feil. Ikke din feil at du er dårlig heller. De må bare akseptere det. Og søk ny jobb i løpet av permisjonstiden eller finn på noe annet å gjøre.

 

Lykke til.