Hva ville dere valgt?

[Anonym bruker]

Hvis dere fikk valget mellom en barn med downs eller ingen barn i det hele tatt, hva ville dere valgt da?

[Gjest]

Dette er det sykeste spørsmålet jeg har sett.

[Anonym bruker]

Jo, men hvis man er barnløs og blir gravid etter fylte 38 år og får påvist downs i uke 12 kan dette faktisk være et reelt valg noen må ta!

[snehvit77]

Enig med Linda her..

 

[Gjest]

Å så?? Hvorfor ikke spørre de som har tatt den avgjørelsen, i stedet for oss? eller gå inn på et annet forum, der dette er et tema? Toskete.

[Anonym bruker]

Beklager - visste ikke at det var et eget forum for dette, hvor finner jeg det?

[Anonym bruker]

barn med downs......

[Anonym bruker]

Det må da være lov til å spørre. Folk har spurt om værre ting. La vær å svare om dere ikke vil ta stilling til slike typer spm.

 

Og det kan vel hende at det er noen på 1.tri som har måttet ta den avgjørelsen?? Og selv om det er ikke er det, så fins det fler enn det vi tror som har måttet ta den avgjørelsen.

 

 

 

 

Jeg er ikke HI.

 

 

[Gjest]

http://www.dinbaby.com/forum/messagelist/1065

 

 

Håper du mener spørsmlene dine særiøst, og at dette ikke er for å lage kvalm. Og synes kanskje du bør formulere spørsmålet ditt litt anderledes, det kan lett misforståes.

Jeg tror ikke noen hadde byttet ut barna/angret på de uansett hvor syke de er.

[Anonym bruker]

Linda:

 

Hva gjør du selv om det viser seg at barnet ditt er sykt?

[Gjest]

Hvorfor vil du vite det?

[Suss@ med 3 gutter]

dette er vell ærlig talt noe man må kunne bestemme selv..ikke gå ut i fra hva andre syntes og mener..

det er jo ett kjempe alvorlig valg...

[Anonym bruker]

Jeg synes spørsmålet ditt er helt reelt, og det er bra å få litt åpenhet om dette.......

 

[Gjest]

Jeg synes ikke det er et særlig reelt spørsmål, hvorfor skal vi unødig bekymre oss for ENDA en ting?? Er ikke SA/MA/EXU nok?

Ingen i 1.trimester trenger å ta stilling til dette, da vi ikke kan få påvist dette bare sånn uten videre. Dette er ikke prøver som blir tatt på alle og enhver.

[Gjest]

Jeg synes kanskje formuleringen på spørsmålet var litt merkelig men jeg synes også at dette er en viktig problemstilling å ta opp. Vi har valgt å ta tidlig ul for å se etter nakkefold som tyder på dette. Jeg har jobbet en del med psykisk utviklingshemmede barn og ville tatt abort hvis jeg fikk påvist downs syndrom ved fostervannsprøve. Dette er mennesker som er like mye verdt som alle andre, jeg mener selvsagt ikke noe annet. Jeg vet også hvor mye ekstra det er med et slikt barn og hvor mange tilleggslidelser mange har. For oss ville det vært riktig å ikke beholde det. Kanskje ikke helt det HI spør etter men...

[Bimmer´n]

Du gulllinda, nå synes jeg det er du som begynner å bli ubehagelig her. Hvordan i all verden klarer du å påberope deg rollen som dommer over hva som er reelt og ikke reelt? Dette er et forum på internett hvor folk, anonymt eller ikke, skal få lov til å lufte tankene sine rundt den store omveltningen en graviditet er.

[Gjest]

Har faktisk diskutert denne problemstillingen med kjæresten min, og vi kom fram til at vi da ville valgt ingen barn.

Hvis man får et barn med downs sydrom får man et kjempeansvar for et barn som aldri blir ordentlig voksent. Noe vi ikke føler vi har mulighet til å klare. Vi vil jo også ha et liv når barnet er voksent og står på egne bein.

[Anonym bruker]

Takk for fine svar jenter (at Linda ikke likte det får jeg heller leve med, kanskje jeg tråkket henne på tærne...)

 

klem,

[Anonym bruker]

He - he... På profilen sin har Linda skrevet "Kranglebærte, men snill når jeg vil." Det forklarer vel alt...

[Anonym bruker]

Du virker ikke helt i orden "Linda med gull i magen"!

Hvorfor kan ikke HI få stille dette spørsmålet?

Det er da lov tl og spørre om hva man vil her, dessuten er ikke dette et sykt spørsmål, men et vanskelig et.

Hvorfor skulle Hi stille dette spørsmålet for å lage kvalm?

Tenk deg om før du svarer folk på en så nedlatende måte som du gjorde her!!!

 

Til HI :

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort, jeg er selv redd for å få barn med downs syndrom fordi at jeg mener de desverre blir satt i en slags "bås" og ikke er tilpasset i vårt samfunn slik som det burde ha vært.

Alle vil jo sitt eget barns beste.

[sistemann]

Selvfølgelig ville jeg ha valgt et barn med downs. Og hvem vet..kanskje jeg bærer på et. jeg er snart 38 og har tre barn uten downs. Kanskje den fjerde har downs. Det er godt å vite allerede nå at jeg skal bære det frem uansett. Det skal bli høyt elsket som de tre andre. Jeg kommer til å få en liten sorgreaksjon, men barnet har all rett til å leve og å bli elsket. Dette skal vi klare.

 

Jeg har onkel med downs syndrom og har i forbindelse med med jobben min blitt kjent med mange herlige downs barn ! Vet litt hva det innebærer.

 

Men klart så ønsker jeg også som alle andre helst å få et "normalt" barn

[Anonym bruker]

Jeg har også vokst opp med en slektning med downs. Hun var mye dårlig og var derfor en stor belastning for foreldrene, og hun kunne verken spise eller gå på do selv. Jeg tror derfor jeg ville valgt abort, men helt sikker er jeg ikke...

[Anonym bruker]

Vi har jo ogsaa tenkt denne tanken--og fordi vi bor i utlandet har vi faktisk faatt tilbud om nakkefoldsskanning. Selv om det ville bli utrolig vanskelig for oss aa ha et barn med Downs, mener mannen min og jeg begge at livet ikke er noe man skal "velge bort." Selvfoelgelig ville vi faa en sorgreaksjon, men vi kommer ikke i noe tilfelle til aa ta abort. Hvis vi faar et barn med Downs eller en annen sykdom vil vi gjoere vaart ytterste for aa gi det barnet saa mange muligheter i livet som mulig. Skjoenner godt tankegangen med at man ikke vil at barnet skal maatte lide--og derfor tar abort--men vi mener selv at det valget rett og slett ikke er vaart. At vi som mennesker ikke skal velge om et barn skal leve eller ikke. Det vil bli grusomt vanskelig dersom barnet vaart maa lide--men det er iallefall det valget vi har tatt.

[Diva Muffin]

Jeg tror jeg ville sjekket hvilken oppfølging et barn med downs kunne fått før jeg valgte å sette det til verden. Det hadde vært enda tristere enn å ta abort å sitte og se på at barnet ditt ikke får den hjelpen det trenger.

[Linda med babymagen =)]

Jeg og samboern min har diskutert dette, å få barn med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemninger, og vi er enig i at vi dessverre ikke ser at vi kunne klare å ha ett barn med slike problemer, så hvis vi kunne velge ville vi tatt abort!

Det er kanskje kaldt og hjerterått, men jeg trur for vår familie ville det ha vært det beste for alle også det ufødte barnet!

 

Men håper jo selvfølgelig at vi alle slipper å ta stilling til dette!!