Har jeg lov til disse følelsene jeg føler???????

[Gjest]

for ca 3 mnd va alt fint i mitt liv, manglet bare en liten spire rundt meg... men så kom nyheten som vi ikke ville ha...

men nå er det blitt mye letterere og det er også kommet litt ny og gode nyheter til oss og.

men, etter den første nyheten har jeg blitt annerledes... vel ikke sånn forandring, men jeg er blitt noe forferdelig følsom å SPESIELT når mensen kommer.. det er ingenting som skal til før tårene kommer... Når vi fikk vite denne nyheten så var det allerede 8 rundt som var gravid og som enda er det.. men den dag i dag er det totalt 13 stk. fikk vite om bare 3 i går. for min del blir jeg..... ja jeg vet ikke hva jeg skal kalle det heller... off.... jeg vet jeg ikke har det verst her, men eneste personer jeg kan prate med er dere, for jeg VET dere fleste her gjennomgår det samme!

 

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅH!!!!!!!!!!!!!! JEG VIL HYLE VRÆLE, off, ja hva er det jeg ikke vil! men nå har jeg fått ut en del bare med å skrive her....

Vel dere som leser dette er det ikke mening å virke som jeg bare sitter her å sutre... men må få det ut en eller annen vei!

 

Ellers vil jeg bare si : HA ETT RIKTIG GODT NYTT ÅR....

2007 er vårt år:):):)

 

Klem fra

[babysyk]

Heia!

 

Selvfølgelig har du lov å ha slike føleser! De er helt normale og naturlige. Føler mye slik selv også. fikk vite idag om ei ny venninne som var gravid. Føler meg bare så liten og mislykka. Føler meg som den eneste i verden som ikke får til å få barn. Det gjør kjempevondt. en blir så frustrert til tider.... Forstår deg godt, du er ikke alene.

 

Det som er viktig er nok å prøve å late som en er glad på deres vegne og heller ta frustrasjonen ut hjemme. For en kan fort skyve folk bort og ende opp venneløs og barnløs.

 

Tenker på deg! Det blir DIN tur og en dag!!!

 

Klem

[Gjest]

Hei igjen...

 

Takker så for svaret... ( "bra jeg ikke er alene" )

Som du sier, du blir fustrert... ja der kjenner jeg så igjen... i det siste har jeg vel ikke vært noe mere enn fustrert!

Men jeg har funnet ut det at livet er ikke enkelt, å man må bare leve livet slik det er ment til å være, selv om det er J........ tungt... og vanskelig til tider.......

 

Jeg krysser fingerer å tær for alle her inne og for meg selv å da:)

 

Så får vi bare fortsette livet videre:)

 

Klemmer fra

[-BMW-]

Stakkar deg! Du har lov å ha slike følelser, 13 stk var jo litt mye. Jeg har hatt litt av de samme følelsene dine. Vi har hatt to forsøk og skal snart begynne i gjen. Jeg har tre gravider rundt meg og mange spedbarn som de ofte bare setter i fanget mitt. Det synes jeg er veldig sårende, jeg vil bestemme selv når jeg vil holde de.Håper 2007 blir et godt år for oss. LYKKE TIL!

[Phoenix1]

Skjønner deg veldig godt! Har akkurat de samme følelsene selv innimellom...man hører om alle andre rundt seg som er blitt gravide. For noen var det en "glipp" også. De hadde overhodet ikke tenkt seg barn i hele tatt. Man føler man ser barn og gravide overalt.

 

Og i tillegg hører man nyheter om foreldre og andre som behandler barna sine stygt og om de som til og med tar livet av barn....man kan jo bli så sinnsykt rasende..... Det føles fortvilende og så sinnsykt urettferdig!!!!

 

Så bare få det ut du!! :D Du har lov til å føle sånn ja!!

 

Vi skal få det til vi også!! 2007 blir vårt år!!

 

Mange klemmer fra

 

[RLDO]

Vet så alt for godt hvordan du har det. Skrev et innlegg for noen dager siden om at jeg skal bli tante igjen.... Syns jeg hører om og ser gravide overalt. Jeg har begynnt å fukusere mer og mer på akkurat det, var ikke sånn før. Det er leit å ikke kunne glede seg med andre, men samtidig helt normalt (tror det er veldig mange her inne som har det på den måten). Vi får håpe at 2007 blir vårt år:-)

 

Klem

[Millerine]

Klart du har lov å føle de følelsene! Det er helt naturlig for oss som er i denne vonde situasjonen. Jeg føler det også ofte slik, og så skammer jeg meg i tillegg og det blir dobbelt så vondt. Jeg trøster meg selv med at det er naturlig og lov å føle slik, og heldigvis kan jeg føle en intens glede over alle babyer og gravide også - nettopp fordi jeg vet hvor verdifult det er, ingen selvfølge. Det prøver jeg å lære de rundt meg også, uten at det blir masete eller unaturlig. Men små ord her og der. Vi som opplever dette, kan prøve å få andres øyne opp ved våre erfaringer! Få andre til å sette mer pris på livet også!

Det at andre er gravide er først og fremst en lykke, men minner meg samtidig på min bunnløse ulykke - så det blir et merkelig paradoks som er vanskelig å leve ut. Dagsformen har mye å si, som du nevner er det enkelte dager hvor jeg bare gråter av alt og ingenting! Det er så sårt først og fremst!

Jeg har vært glad i hele julen, men 2. juledag var litt tøff. Hadde besøk av min gravide venninne og jeg fikk egentlig mest lyst til å bare reise hjem og sette meg i dusjen og grine hele tiden. Det var en snodig følelse, men sånnv ar det den dagen. En annen dag kan dette gå helt fint - å møte henne!

Ellers blir jeg skikkelig provesert når jeg ser gravide folk rundt meg - som er sure!!! Må le av dette da, for de har selvsagt rett til å være sure... Og nåde de som klager på morgenkvalme!!!

Ja, ja, det er en vanvittig følelseskarusell dette her. Et sirkus til tider. Men vi MÅ bare tenke fremover og positivt, at 2007 skal bli et fruktbart år for oss alle her inne. Det er i det minste et godt utgangspunkt!

Godt nytt år og lykke til med alt du gjør!

Klem