Hvordan reagerte mennene deres da dere ble gravide?

[*Villekulla*]

Min samboer ble glad da jeg fortalte det. Men viser nå ingen interesse for at jeg er gravid (er 7 uker på vei). Trodde det var vanlig at de spurte litt hvordan jeg føler meg osv.

 

I går var vi på polet og han skulle absolutt prakke på meg et par ølflasker. Så jeg måtte nok en gang printe det inn i hodet på han at jeg er GRAVID!

 

Kanskje de ikke tenker så mye på det egentlig før magen for alvor begynner å vokse?

 

Eller hva mener dere???

[Anquor]

siden dette ikke var planlagt så var det ikke akkurat jubel i heimen....

men har vel ikkje heilt skjønt at det er en liten en som vokser inni magen min, og han har heller ikke engasjert seg så veldig mye, men det kommer seg litt etter kvart....

han har også veldig vanskelig med å forstå de teite greiene som gjør oss litt på tuppa, også kalt hormoner....

gi dem tid tror jeg, når han får høre hjerte slaga og se på ultralyd så forstår han vel litt mer realiteten i det som faktisk skjer

håper jeg da!

[ana baroma]

gubben trodde ikke noe på det først, men skjønner det nå Og han er veldig oppmerksom! Vet ikke hva godt han skal gjøre - og jeg er et hespetre som bare klager på alt... huff så fæl jeg er:(

Men forteller han det når jeg er blid igjen at jeg er SÅÅÅÅ fornøyd om dagen, hehe

[Solskinnsjenta]

Mannen min ble veldig glad, vi hadde prøvd i 4 måneder så han var med på det =)

Han er flink å ta hensyn til meg, og til jul fikk jeg den søteste julepresangen.

Han hadde vært på nettet og bestilt en doppler hjertemonitor, slik at vi kan høre hjertet til babyen etterhvert =)

 

Var egentlig litt overrasket siden han på forhånd hadde sagt at han trodde han ikke ville klare å engasjere seg før han så ultralydbildet.

[MathildeC]

Min samboer var jo med paa notene siden vi hadde proevd en stund, men da jeg endelig ble gravid var det ikke saa kjempemye foelelser han viste allikevel - kanskje det ikke sank inn, eller han var redd det ville gaa galt? Uansett, etter ca 4 uker etter annonsert nyhet ble han mye mer engasjert og naa har han begynt aa snakke til magen min :-) Det maa jo vaere merkelig for mennene saa lenge de ikke ser at noe er paa gang!

[SusyQ]

Min ektemann er superglad. Men så har jo han hatt lyst på barn i flere år -lenger enn meg!

[kaur *har født!*]

Mannen min ble hoppende glad. Bokstavelig talt. Armer og bein i alle retninger. Jeg har bedt ham om å holde hemmelig til 12. uke... men han har ikke klart det, og alle i familien er klar over den lille som skal komme.

 

Han er omsorgsfull, oppmerksom og snill. Han har trålet omtrent alle bakeriene i byen for å finne loff med valmuefrø fordi jeg hadde lyst på det. Så fort han ser at jeg er sliten og trett, tar han seg av snuppa vår, og lar meg ta en lur på sofaen. Når jeg er meggete, tar han det med humør slik at ikke klarer å være meggete lenger (lunta mi har vært ekstremt kort i det siste) Han lufter bikkja, slik at jeg skal slippe. Og han viser tydelig hver eneste dag at han er lykkelig og koser med en mage som bare så vidt har begynt å vokse.

 

Han får høre hver dag hvor flink og snill han er. Og han stråler!

Jeg har blitt forelsket på nytt!

[oktoberjentene;)]

Jeg overasket mannen min med en liten pakke med pappa boka og et par bittesmå søte babysokker... tror han fikk litt sjokk og ikke helt trodde på det.. vi har prøvd i 2 år, så det var helt uvirkelig for oss begge...... dro rett på apoteket å kjøpte sånn clear blue med klar tekst gravid eller ikke gravid.. vi var begge på badet når testen skulle tas.. vi tok alle 3 å det sto gravid på alle.. hurra!!!

Jeg ble desverre i dårlig form bare 3 dager etter...... sykmeldt med engang og ligger fortsatt på sofaen dag ut og dag inn.. blir laaaaaange dager... ser frem imot kvalmfri dag hvor jeg bare kan glede meg over det som har skjedd =O)

den kommer nok snart.... *håpe*

[Mamman til Mina og Sara]

Første gang jeg ble gravid, ble det et helvete uten like, han ville ikke ha barnet og jeg nektet abort, masse krangling, tårer og ikke veldig hyggelig, endte med at jeg ble kastet ut, men vi ble fort sammen igjen, sjokket for han hadde roet seg og han så det posetive i det og skjønte hva som egentlig var i gang med å skje, alt roet seg, gleden kom og han fortalte at ha gledet seg til å bli pappa, så gikk det fem timer så mistet jeg barnet vårt. Nå er jeg gravid på ny, 8 uker på vei, vi gleder oss kjempe mye, Jeg føler meg i kjempe fin form og tror på at nå går det bra. Er veldig få mannfolk som er klar til å få barn før de faktisk ser magen, og skjønner hva som skjer.

[Fru Kolibri]

Jeg er ikke helt enig med "Sommerbebbs" som sier at det er veldig få menn som er klar til å få barn før de faktisk ser magen. Det er vel veldig individuellt fra mann til mann. Vi har prøvd i 3 år og måtte gjennom 2 prøverør før spiren satt. Vi nærmer oss nå uke 8 og mannen min er super glad og omsorgsfull. Han har kjøpt seg en stooor gravide-bok for å lese seg til alt han ikke kan kjenne, slik som vi damer. På den måten føler han at han er involvert, og nå kan han jammen mer enn meg om det som skjer i kroppen min fra uke til uke.

 

[Mitzy]

Min samboer ønsker seg barn lenge føre jeg var klar. Han ble så glad og planlegger så mye. Jeg derimot skulle en tro at var lagd av glass eller noe. Ikke får jeg ta sklie i bassenget, ikke farge håret, ikke løfte tungt ikke ikke ikke..hehe er jo litt søtt men blir liksom litt overdrevet. Så jeg farget håret mitt likevel da:) Han er hvertfall helt klar og det er jo godt da!

[NewYorkMom_får_to_tette]

Jeg maatte le litt av innlegget ditt mitzy. Min mann er ogsaa saann. Han er kjempeglad, og vet nesten ikke hva godt han skal gjoere om dagen. Prater med babyen hver dag og ber for den om kvelden og er bare kjempesnill.Men han tror visst ogsaa jeg er laget av glass--ikke vil han at jeg skal drikke kaffe i det hele tatt, og ledninger i huset faar jeg slett ikke roere for de har han lest at kan inneholde bly. (Vet ikke om det er saann i Norge--men vi bor i utlandet, da.) Og haarfarging har jeg gaatt med paa aa vente med til 2. trimester for det mener han ogsaa kan vaere farlig. :-) Synes han er soet, jeg...

[anitsirk]

Kjæresten min er kjempe vinglete i hvordan har tar det. Frem og tilbake hele tiden.. I det ene øyeblikket det ene, i det neste det andre. Forstår han også siden det ikke var planlagt og vi har kjent hverandre såpass kort. Skulle jo sef ønske at det var under andre omstendigheter jeg også, men det er det altså ikke.. Så da får han nesten bare leve med det sånn som meg...

 

Samtidig er han veldig bekymret for meg, siden jeg er så dårlig, veldig opptatt av at jeg skal ha det bra.. Så vi tar en dag av gange, tror han må se det fysisk før han kan tenke klart.

[Krolla og Theodor]

Min samboer ble glad (pakket inn testen sammen med en smokk) og overrasket - for jeg tok en test to dager før som var negativ. Men etter det virker det ikke som at han bryr seg så mye.

 

Han er imidlertid flink og lar meg sove, lager middag til meg (siden jeg blir sulten FORT og MÅ ha mat da).. Men han er bra lei av mitt mildt sagt vekslende humør, og lar det IKKE passere - selv om jeg sier at det er hormoner, det bryr han seg ikke om.

 

Har bedt ham lese litt om pappa-siden ved et svangerskap, der det forklares litt om hormoner og søvnbehov, men det vil han ikke - det er jo så lenge til (er idag 7+0). Teiting ;-)

 

Men han er nå den jeg har valgt å få barn med, og innimellom syns jeg han er like deilig som før!

 

Stor klem

 

 

[Mitzy]

Hehe, ja vi er jo på en måte heldige og da,Tck14744:)

Selv om det kan bli litt slitsomt til tider så er det godt og bli passet på. Så vi får nyte det så lenge vi kan;)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Mannen min ble veldig overrasket og ganske stille... Også var det altfor tidlig på morran, så han hadde nok ikke våkna helt;) Hehe... Men han ble glad, og så bekymret for å skulle fortelle det på helt ny jobb...

 

Nå er jeg i min 12. uke og han viser litt vekslende interesse siden det er så lenge til enda, sier han. Jeg ga ham en pappabok til jul, men den har han ikke åpnet enda, for han har overbevist seg selv om at han vet alt;) Han har litt vanskelig for å tro det helt når ikke det synes enda, men jeg forstår det også... Er nok litt lettere for oss jenter som kjenner alt på kroppen og som har det så nært. Jeg vet at han innerst inne gleder seg til babyen kommer og syns det er ganske spennende og skremmende på en gang... Spørs om ikke det blir litt annerledes når vi har vært på UL og etter hvert når han kan kjenne babyen sparke;) Ting tar av og til litt tid, og hvis vi vil "forlange" at han skal være hensynsfull mot oss bør vi kanskje være litt hensynsfulle tilbake??

 

Klem

[Øyboeren med to små <3]

Krolla, jeg har det sånn ca helt likt som deg..! her har det vært en del krangling om hormoner som gjør meg til det humørmonsteret jeg er i blandt, og søvnmønsteret mitt.. jeg har visst bestemt selv at det skal være slik, og skylder på babyen for ALT..! (ehmm, alt..?) hvor i alle dager han har det i fra at jeg selv VIL ha kort lunte og helt rævva søvnmønster, det lurer jeg på.. har sagt han kan lese om det i svangerskaps-boka, men han vil ikke... (han har lese og skrivevansker, er vel derfor)

 

ikke virker det som om han bryr seg veldig om babyen, må liksom minne han på det.. men det kommer seg vel etter hvert, og av og til blir han litt gira når jeg viser han hvor stor babyen er, og når han får snakke om at han håper det er gutt så han kan kjøpe det og det.... men det gjør også så jeg beymrer meg for hva som skjer om det blir jente... virker som om han ikke vil bry seg om babyen i det hele tatt da..

 

men jeg elsker han jo, og elsker babyen også, og har tro på at det blir bedre etter hvert som magen vokser, og blir kanskje mer virkelig om jordmor finner hjertelyden på kontroll om en uke..

[Babyboy Høygravid]

Min gleder seg ikke....han har ikke engang spurt meg hvor langt jeg er kommet en gang.. Litt vanskelig... Føler at jeg er helt alene... Huff..håper dette endrer seg...

[Gjest]

Mannen min syns nok at vi kunne ventet litt til(han studerer), men jeg har vært klar lenge nå, og det vet han, så han tok det ganske bra.. Han er litt nysgjerrig, hvordan jeg har det og slikt, men ellers så er det ikke så mye.. Blir nok mer når det begynner å vise. Er jo ganske ferskt så han må jo få litt tid på å fordøye det også!!

[Gjest]

Her var det lykke fra ende til annen! Han er sååå stolt, og forferdelig snill:) Heldig jeg!

[SusieQ-Anna210707+Kasper090409]

Min samboer reagerte med å ta seg et glass whiskey! Tror det nesten er litt tradisjon da han kommer fra England... Så gråt vi litt sammen og var bare sjokkerte i noen dager. De første ukene etter dette, viste han ALTFOR liten interesse etter min mening. Men jeg skjønte etterhvert at det var fordi det ikke hadde gått helt opp for ham. Da han fikk fortelle det til et vennepar, begynnte ting å skje... Og samme vennepar har nå fått en liten baby som vi har besøk et par ganger. Det har virkelig gjort noe med ham. Nå gleder han seg like mye som meg og vi snakker om det hele tiden. Og i morgen hopper vi over til 2 trimester, og kan begynne å virkelig TRO på at vi skal ha en liten baby i juli.... ohhhh....

[monicamm]

..Det kom som et sjokk på oss begge, tårer tårer tårer,ettersom jeg studere kunne det ikke passet dårligere! Trodde jo p-pillene var trygge! Kom fort til at vi skulle beholde, ettersom vi bor sammen og har vært sammen i mange år. Nå passer han på magen min