Gå til innhold

Noen andre med svigermor som blander seg opp i alt??


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Gledet meg til å feire jul med samboers familie for første gang, men det ble ikke akkurat den kosen jeg hadde trodd.

Ettersom jeg er gravid, har svigermor begynt å blande seg opp i alt mulig. Bla om hvem som skal være faddere til barnet: I hennes familie er det sånn at hvis det blir en gutt skal farmor være gudmor , og hvis det blir en jente skal mormor være gudmor. Jeg å samboer har forlengst bestemt oss for å ikke nødvendigvis å følge alle tradisjoner, siden vi har forskjellige tradisjoner. Vi vil lage våre egne. Noe som svigermor siller seg uforstående til. Kunne bare ønske hun prøvde å forstå, og ikke bli sur. Ikke bare dette hun blander seg opp i , men og andre ting som hvilken barnevogn vi skal ha, hvem sitt sølv vi skal begynne å samle på ( for min del har ikke jeg lyst å bytte ut mitt sølv.. som jeg har fått i gaver helt fra jeg var liten. Vil heller ikke bytte samboers sølv for det er jo gaver til han og. Foreslo å samle på begge, men det var helt uhørt for svigermor). Julefeiringen tok kaka da hun begynte å blande seg inn i våre bryllups planer. Jeg har en stor familie som jeg er veldig godt knyttet til pga ulike årsaker, og det blir uakseptabelt og ikke be dem til bryllupet..men det forstår ikke svigermor: "VI hadde et lite bryllup, og brukte heller pengene på hus vi... nei det synes jeg ikke noe om". Det er ikke hun som skal betale bryllupet en gang.. det skal vi gjøre selv!...blir bare så irritert... endte opp med at jeg var deprimert.. og gråt hver natt i hele julen for at jeg var så fortvilet........... Enda værre er det at samboer ikke sier imot hun ( fordi om han sier til meg at han mener noe annet enn det hun kommer med)..... Måtte bare få det ut.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har ei sånn ei jeg også.

Jeg kom bare til et punkt i livet der jeg har fått henne langt opp i halsen, og sier ifra akkurat hva jeg mener når kommentarene kommer.

Selvfølgelig er det jeg som blir syndebukk, lite imøtekommende og vanskelig...men det er noe jeg takler bedre nå når jeg vet hvordan hun er...

 

Du er bare nødt til å si ifra så fort som mulig, det blir vanskeligere jo lengre du venter. Først kan du jo prøve å si ifra på en "snill" måte, og hvis ikke det virker får du bruke sterkere lut. Vanskelig er det uansett.

Dessuten er du nødt til å få mannen/kjæresten din til å stille opp for deg. Han skal jo bli far nå, og da er det på tide å kutte navlestrengen...

 

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå fortvilelsen din i det der.... hun virker som en litt kontroll-frik, har hun vært sånn før du ble gravid? Jeg tror nok det beste for deg, selv om det kan være tøft, er å avtale en dag m svigermor, si det du har på hjerte på en ordentelig måte, for hvis du ikke gjør det vil du nok ha henne rundt til en STOR irritasjon i lang tid, pluss at det mest sannsynelig vill tære veldig på familie sammholdet, det er også vanskelig for din samboer, det er jo moren hans... Jeg har opplevd det i mitt tidligere samboerskap...der gikk det for lang tid før jeg sa i fra, men gjorde et forsøk ,sa det på en ordentelig måte, men det var ikke snakk om å høre på meg...da har man gjort det man kan. Bare fortell det på samme måte som du sa det her, at du føler deg overkjørt, at hun faktisk sårer deg, undervurderer din evne til å kunne ta egne beslutninger. Hvis hun ikke er motagelig for en slik samtale, møt kun på besøk i de tilfellene som man må.Jeg gjorde det slik at jeg var der på julem. men ikke noe annet..... da sendte jeg samboer og barnet alene.... så får samboer ta et valg etter det du har prøvd å gjøre, er han oppegående(noe som ikke min var) så støtter han deg, og tar det oppgjøre med sin mor selv, hvis hun ikke kan respektere deg, og din samboer ikke sier noe, nei da respekterer ikke han deg heller, synes jeg....Lykke til.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som å lese om min egen svigermor...

Hun er forsåvidt en veldig ok dame, men etter at vi fikk barn ser jeg henne på en litt annen måte... Hun sier ofte ting som sårer, dette sikkert fordi hun mener godt (er ingen stygg dame). Dette kan være alt fra barneoppdragelse til hvordan vi bor. Hun kan og vet best!

Vi giftet oss i utlandet med bare foreldrene våre tilstede, og dette synes ikke hun var noe "ordentlig" bryllup som hun sier.. Dette sa hun første gang på kirketrappa, og videre tatt det opp i familiesammenheng der det er snakk om bryllup.

 

Da jeg var gravid første gang bestemte vi oss for å fortelle foreldrene våres da jeg var 9 uker på vei. Vi understreket at ingen andre skulle vite noe før 12 uke. Allerede dagen etter hadde svigermonster ringt hele slekta og fortalt fordi HUN mente det var en så gledelig nyhet.

Så ble jeg gravid igjen, fortalte svigermor (var på ferie med dem i uke 9) og bad henne om å ikke gjenta fadesen fra sist svangerskap. Dette lovet hun på tro og ære. Så mista jeg i uke11, og da ringte svigermor til hele slakta igjen; dette var jo så trist at vi trengte den støtte vi kunne få...

 

Jeg har "løst" problemet med å holde meg litt borte fra svigers, max 1 besøk fra min side i mnd. Synes det er lettere når de er her hos oss, men kommer aldri på besøk hit...

Denne graviditeten skal ikke svigermor få vite om før jeg er i 12 uke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mennene deres som må trå til skikkelig. De må rett og slett si ifra til sine mødre hver gang de går over streken. De har alt for lett for å overlate problemene til sine kvinner og det er rett og slett uakseptabelt. Ikke svigermor som er hovedproblemet snarere sønnene deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også ei svigermor som har en tendes til å blande seg, å da helst i de tingene som hun har minst med å gjøre. Hun lagde også kaos i henhold til bryllupet vårt. Men er ikke så flink å la meg pelle på nesa, så blir jeg lei nok sier jeg i fra. Fortsatt føler jeg at hun respekterer at jeg sier i fra. Mann min er ikke flink å si i fra til henne. Han sier at hun bare er sånn og at vi bare gjør som vi vil. Har ellers et godt forhold til henne ved at vi for det meste bare jatter med, for så å gjøre som vi selv ønsker. Å de gangene jeg blir skikkelig fustrert ringer jeg svigersøsteren min (hennes eldste datter) å sladrer litt og får hennes synspunkt. Å heldigvis er hun bestandig enig med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for alle svar. Jeg vil egentlig at samboer skal si det til henne fordi han er jo hennes sønn. Men hvis ikke han gjør det , er jeg jo bare nødt å ta det opp. Redd hun ikke tar meg seriøst.. hun har en tendens til å tro at jeg kontrollerer alle valg jeg å samboeren min tar, noe som er fullstendig feil, han er flink å si sine meninger til meg. ¨Så vet ikke om hun hører på han heller. Men får se hva jeg gjør.. bor heldigvis ett stykke unna...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm på tide at mannfolka kutter navlestrenga til mødrene sine,og tar ansvar. Stå på ditt du jenta,lag deres egne tradisjoner. Det er tross alt dere det gjelder. Masse lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...