Hvordan klarer dere hverdagen ? (langt)

[MissBehave]

Jeg tror jeg har mött veggen her nå.

Min elskling og jeg kan ikke få barn på egenhånd. Jeg har PCO og han har får treeeege svömmere. He he,litt av et par Så det er ingen mulighet for at vi kan få barn på egenhånd. Begynner dette året på IVF,men jeg gruer meg. Jeg ser utrolig pessimistisk på det hele.Er så redd for å mislykkes.

Jeg er utrolig deprimert i det siste. Pröver å snakke med ha om det,men han bare trekker seg unna. Jeg vet at han pröver så godt han kan,men kommentarer som "Det er ikke noe mer vi kan gjöre etc" hjelper meg ikke i lengden.Han har jo så rett,men gud,så vondt det gjör.

Har fått tilsendt en masse julekort fra venninner i Norge som har fått bebiser dette året. Der legger de ut om alt som har skjedd med den lille etc.Sikkert grusomt slemt av meg,men jeg klarer bare ikke å ha de oppe på peishylla. Jeg kastet de inn i peisen.Det gjör så vondt å se voksende mager,folk som får sin tredje bebis på tredje året etc.

Går bare rundt og gråter for tiden. Min elskling må til USA for 5 måneder den 8.januar,og jeg vil ikke engang se han ilöpet av den tiden.Hans få trege svömmere ligger på frys i Falun.

Her sitter jeg og tröstedrikker vin,har på KENT for fullt på stereoen og skriver av meg görre på internet.

TUSEN TAKK for at dere er her jenter

[Lykken_er_tre]

Håp...det er iallefall det som holder meg igang, Det blir konstant knust, men jeg vil bli mamma mer enn noe annet.

En vakker dag skjer det og det blir min tur og det er sånn du må tenke... ikke tell måneder eller år for den saks skyld. Klarer ikke alltid å være oppriktig glad for mine venniner når de skyter ut den ene etter den andre, men å fokuserer på andre ting hjelper .

Orker ikke lenger tenke så mye, bare gjør det jeg får beskjed om av legen og legger litt av ansvaret over på henne. Vi kan ikke tvinge kroppene våres til å bli gravid og må gi fra oss kontrollen innimellom.

Det er ingen sin feil , det er bare sånn.

Hjelper også å prate med andre i samme situasjon sånn som her:)

Lykke til og ikke sørg for mye. Alt ordner seg på den ene eller den andre måten.

Opp med hodet!

Klem

[Aguin]

Hei MissBehave. IVF er ikke verdens undergang, og om dere ikke lykkes er dere desverre i godt selskap.

Har selv vært uten barn i lengre tid med verpende venninder, og vet hva du snakker om. Julekort-terror ! Men nå er jeg dessverre like ille.

 

Tror det er viktig å ikke være redd for å misslykkes. I såfall så har dere jo gjort det dere kan for å få det til. Og ingen kan vel forvente mer vel.

 

Tror der er veldig flinke i Falun, så kanskje er dere av de heldige som får det til, tross litt startvansker..

 

Om ikke finnes det jo veldig mange barn som trenger omsorgspersoner i verden. Både adoptivbarn og fosterbarn, så det er mange muligheter til å få utnyttet sin omsorgsevne.

 

Håper du klarer å se lysere på det etterhvert. Tenk så heldig at dere lever nå, så har dere iallefall en mulighet !

[Aguin]

Eh.. Jeg mener lever nå og ikke for 30 år siden. Da var vel ikke IVF et alternativ.

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Hei.... har forsøkt i 11 år jeg.. og er nå igang med mitt 2 forsøk.

Ikke gi opp hvis du vil bli mamma!!

Det er tøft og det er sinnsykt sårt.. jeg er 36 år og alle mine venninner lasser meg ned med julekort, det har de gjort de siste årene..

Men det blir vår tur engang, vi må ha troa!!

 

Lykke til...

[Millerine]

Uff, det høres ut som du er midt i en skikkelig uværssky av en vond periode.

Trøsten er kanskje at det alltid går opp og ned... Kanskje du må igjennom akkurat denne vonde perioden nå for å bli sterkere, se ting annerledes, se nye sider ved seg selv og din kjære, oppdage nye ting ved situasjonen og kanskje til og med få mer pågangsmot etterhvert... Og brenn for all del alle bilder og kort om det er det du føler for! Det er viktig å få ut frustrasjon, sorg og sinne på de måtene man kan.

Det å vende seg til tanken på at man faktisk må få hjelp til å gravid er jo litt av en prossess! Men etterhvert tror jeg de fleste slitere ser det som en fantastisk mulighet. Det gjør jeg nå. Jeg synes det skal bli utrolig spennende og positivt når vi endelig skal begynne i februar. Så får jeg ta de nedturene som måtte komme når de kommer, vet det blir tøft. Men om vi lykkes er det betyr jo ikke slitet noen verdens ting! Slik tenker iallefall jeg.

Så ikke gi opp! Etterhvert kommer det kanskje noe lys over dagene! Det er jeg sikker på!!!

Stor nyttårsklem fra

[finetine]

Kjære MissBehave

 

Skjønner veldig godt at du er lei deg! Husk at det er en sorgprosess som du skal igjennom. Og siden det er en sorg som rippes opp i hver måned når det ikke går slik man hadde håpet på, blir den hele tiden liggende der fersk. Så du har all grunn til å kunne være lei deg!

 

I tillegg skal kjæresten din reise bort i 5 mnd i en tid som er veldig vond for deg, og det forsterker sikkert også det hele. Jeg tror veldig mange menn reagerer på samme måte som din kjæreste gjør, men det betyr ikke at de ikke bryr seg. Bare at de reagerer og ressonerer annerledes.

 

Kanskje du kunne bestilt time hos en psykolog, ikke for å gå der i all evighet men bare for å få hjelp til å setter ord på tankene og få satt ting i litt annet perspektiv?! Der har du også noen som virkelig lytter til deg og som kan hjelpe deg videre. Jeg var hos psykolog for noe annet for et par år siden, og etter bare tre ganger hadde jeg det mye bedre. Og jeg som tenkte at jeg kommer ikke til å ha noe å si, jeg pratet non-stop.

Bare jeg kom inn døra følte jeg meg velkommen og ivaretatt, sekretæren kom med te og var alltid hyggelig når jeg satt og ventet.

Jeg angrer ikke et sekund og ting ble ikke verre som jeg trodde, bare bedre..............

 

Tenker på deg! Håper du kan få det bedre etterhvert, og vi her inne er jo her så du kan få ut litt frustrasjon, sinne og skuffelse...........

 

 

Stor oppmuntrings- og nyttårsklem til deg

 

 

[MissBehave]

Tusen takk for alle gode ord.

Jeg vurderer sterkt å få noen å snakke med om alle disse fölelsene. de ligger der bare og gnager,og gjör jo ingen nytte for seg.

Godt nytt år til dere alle sammen.

[Snooopi]

Ikke gi opp! Se fremover - det er jo der mulighetene er!

 

Og bruk oss her inne )

 

Lykke til!

 

Klemmer fra

[kirsty*2barnsmamma]

Vil bare gi deg en kjempestor klem jeg! Og ikke gi opp!! Der er gode sjangser og det kan like gjerne være du som får klaff som de andre :-) Behold håpet!!!