Gå til innhold

Da var den lille borte...


Anbefalte innlegg

Våknet inatt med verdens verste smerter. De varte og rakk i lange tider. Skjønte med en gang hva som skjedde... Og da jeg våkna nå kl 07.00 så blødde jeg... Så da var nok det svangerskapet over... Må vel ringe legen og komme for å få det bekreftet... Føler meg helt nummen.Har aldri opplevd noe slikt før... Forrige svangerskap gikk nesten som en drøm.Blødde aldri. Men dette, bekymring fra ende til annen. Småblødd siden lørdag.Var innom hos legen på onsdag der han tok en ultralyd og vi fikk se det lille hjertet som slo, 8 uker gammelt.Fantastisk... Og nå er det borte... Vet ikke hvordan jeg skal reagere engang.Føler meg helt utenfor meg selv...

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7577829-da-var-den-lille-borte/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja har vært både hos fastlegen og på sykehuset. Det ble tatt ultralyd og fosteret var enda i livmoren... Var helt forferdelig å se den lille klumpen ligge der inni meg, uten at legen kunne finne spor av aktivitet... Så han beklaget og sa at den lille var nok dessverre ikke i live lenger. Fikk resept på piller jeg skal ta for å fremkalle en videre abort siden fosteret enda er inni meg... Grusomt... Gråt som bare juling i bilen på tur hjem...

Uffameg, dette er ikke morsomt. Opplevde dette selv 3.juledag. Var 7 uker på vei. Våknet med store smerter i magen. Blødde mye. Utpå ettermiddagen kom det en stor klump (ca.7cm) ut. Jeg satt da på do. Forferdelig følelse. Var til legen etterpå. Skal vente i en uke med å se om blødningene stopper. Stopper blødningene av seg selv skal visst alt være normalt og vi kan prøve på å bli gravid igjen. En liten trøst er jo at det skal være store sjanser for å bli gravid igjen ganske raskt etterpå. Lykke til.

Takk takk... Nei det at det skjedde i julen gjorde liksom alt litt verre og... Begynte å blø allerede på julafte, så vi hadde en ganske laber stemning hjemme hos oss under pakkeåpningen... Blødde så sånn sporadisk (endel brun utflod og lys lys blodtilblandet utflod) frem til natt til fredag, da fikk jeg disse voldsomme smertene. Var så vondt at jeg syntes faktisk det var verre enn å fø. Prøver å holde motet oppe nå da. Blør ikke lenger nå (etter å ha tatt zytotecen jeg fikk hos legen). Så vi skal snakke med legen idag og høre om vi kan prøve igjen snart. Men jeg er litt engstelig for at det skal skje igjen... Føler liksom at det er min feil, at jeg gjorde noe galt under svangerskapet, at jeg kunne gjort noe annerledes... Men vet ikke hva...

uff så vondt å lese =/

sender deg noen varme tanker.......

men du må ikke finne på å skylde dette på deg selv... det var fosteret det var noe galt med. da ville dette skjedd før eller siden uansett... et foster skal tåle ganske mye.. så ikke legg dette på dine skuldre.. prøv igjen du, så skal du se at det går bedre neste gang :)

var du forresten langt på vei??

 

ønsker deg likevel et godt nytt år:)

klem

Annonse

Dette var grusomt. Jeg sender mange trøsteklemmer, og ønsker deg alt godt fremover. Jeg har ikke opplevd noe slikt selv og kan nok ikke sette meg inn i hvordan du har det. Håper du om noen måneder kan se tilbake på opplevelsen og tenke at det trolig ikke var 'liv laga'.

Trodde jeg var 8 uker på vei, men var visst akkurat 9+0 den dagen det skjedde. Var på kontroll på sykehuset idag. Tok innvendig ul. Fosteret var der enda, selv etter tablettene jeg tok! Så imorgen skal jeg innom sykehuset og ta utskraping. Det vil liksom ingen ende ta. SNakket litt med legen og han sa at faktisk så mange som 60% av alle svangerskap ender i abort, de fleste ved at man faktisk ikke visste man var gravid engang... Ikke at det var så stor trøst da men...

Han sa og at i de fleste tilfeller er det noe galt med fosteret slik at kroppen "ordner opp i det" på egen hånd. Så vi skulle bare prøve igjen når vi følte oss klar for det. Så vi får se etter neste mens jeg har, om vi tørr prøve pånytt...

Dette er bare så utrolig trist! Jeg ble operert for EXU 3 juledag. Fortsatt vondt i operasjonssårene og litt ustabilt humør, men det er godt å føle at kroppen sakte men sikker går tilbake til sitt gamle og at vi snart kan prøve igjen. Litt spent på dette siden jeg nå er en eggleder fattigere, men det er gode sjangser og jeg begynner sakte å bli optimist igjen!

 

Håper å treffe på deg igjen snart i noen av de nærmeste teminklubbene :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...