Hvilken periode er mest krevende?

[vårspiren]

Jeg er mamma til ei jente på 6 mnd. Så langt har alt gått på skinner, vi føler at det å bli foreldre har vært krevende men absolutt overkommelig så langt. Allikevel lurer jeg på om dere som har eldre barn tenker det samme? Hvilken periode ser dere tilbake på som den mest krevede? De første ukene med døgnvillhet, eller når poden rundet året og oppdaget gledene ved å stå på egne ben? Eller et helt annet tidspunkt? Kan være gøy å høre hva jeg har i vente. Tar gjerne imot tips eller erfaringer fra ting dere ville gjort annerledes eller som dere er glade for å ha gjort. Rutiner dere har innarbeidet med suksess, praktiske løsninger på hverdagslige ting, eller ting dere angrer på å ha gjort. Soverutiner, leker, arbeidsfordeling osv...

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Jeg mener mellom 6 mnd og 10 mnd... det er den perioden barnet gjerne vil opp og fram, men kommer seg ikke opp og fram og kan da fort bli fryktelig frustrert... sønnen min var slik... Han kunne ikke sitte, men ville gjerne... Han kunne ikke krabbe, men ville gjerne ha den leka som lå litt borti der... hehe... alt har sin sjarm, så nyyyyyyt det og kos deg! :-D

 

Gutten min er forresten 1 1/2 år nå...

[Salsa]

Enig med pike25.....etc.etc.etc.

Perioden før krabbingen starter og før de går selv er mest strevsom. De faller og gråter og gråter og faller (he - he).

[Gjest mphs]

Jeg syns det var mellom 0 og 4 mnd. Vanskeligheter med ammingen og det tok 1 1/2 time hver gang uten om på kveldene da var det av og på fra kl.18.00 til 24.00 med skriking mellom, hun hadde kolikk. Men vi syns begge at vi var godt forbered på ting som kunne komme.

 

Jeg er så glad for at nettopp jeg får være mamman hennes )

[Gjest]

jeg synes perioden mellom 0-4 mnd var mest slitsom og krevende. Lite søvn, mye skriking og alt var kaos følte jeg. Men fra 4 mnd ble alt bare bedre og bedre og det ble mye morsommere å være mamma. I dag har jenta mi bikket året og jeg synes vi har det så fint nå. Hun sover 12 timer om natten, en gang om dagen, spiser godt, er så blid og glad og sjarmerende. Men det kan jo være slitsomt innimellom, men ikke på langt nær slik jeg syntes det var i begynnelsen...

[Anonym bruker]

1- 2 år synes jeg er mest krevende, uten tvil!

[Veronica ♡ lille Emilie+spire]

Jeg har storkost meg disse 15 månedene som har gått, men merker nå at det er krevende..

Hun klatrer på stoler, opp på bord, river ned bilder, kaster seg ut av sofaen, trykker på alle knapper som finnes (tv, oppvaskmaskin, data osvosv)

Men hun er samtidig så stor nå at hun gjør seg forstått, så det er jo enklere nå enn før hun f.eks gikk..

[Gjest]

Enig i dette. Fra de får lyst til å utforske omgivelsene til de selv greier komme seg rundt. Ikke så fryktelig _krevende_, men det blir en del bæring til de selv greier krabbe dit de vil. For vår del har denne perioden heldigvis vært kort da våre har vært tidlig ute med krabbing/gåing.

[MintCondition]

Jeg syns perioden 0-4 mnd var den mest krevende ja. Amme-problemer, etc etc...etter det ble det mer rutiner på ting,. ammingen var i rute og alt det der.

 

Perioden med sutring pga at hun skulle lære seg å krabbe og gå var kort her også, siden hun lærte seg det fort, så den syns jeg ikke jeg merket stort til. Hun er rimelig selvgående datteren min, og er flink til å leke selv, sånn stort sett.

[Anonym bruker]

0-1 år.. hehe... Alt ble meget bedre når snuppa begynte å krabbe.. Men nå var hun ekstremt treg med krabbinga... )

[Rumpleteazer]

fra 14-15 mnd til nå ( hun er 2 år snart) synes jeg

[Northernlights]

Jeg synes alderen 1-2,5 er den mest slitsomme.

 

Men nå kan det jo diskuteres, om man har jente, hvor utrolig slitsomt det er med DE hormonene når den tiden blomstrer for fullt i heimen..hehe

Alderen 13-17 var grusom for den ene jenta mi (og mamman hennes....)

Veldig,veeeeldig glad det er over!!

[MintCondition]

Å gud ja, den tida "gruer" jeg meg nesten til på forhånd

 

Husker bare hvor trollat jeg var selv...iik...

[Kakeåndsen]

Synes egentlig de første månedene var mest krevende. Kanskje spesieltrundt 5-6 mnd, men det har også noe med at jeg gikk helt tom for energi pga jernmangel. Det siste halvåret, dvs fra hun var 8 mnd til nå, har vært som en drøm. Jeg synes ikke det er spesielt slitsomt å være mamma til en aktiv ett-åring. Selvfølgelig blir hun fly forbannet når hun får nei, og å klatre på alt mulig er det morsomste hun vet. Men samtidig så forstår hun så mye, og vi kan "snakke" sammen. Egentlig er hun bare god!!

 

Hun er veldig selvstendig, den nyeste leken hennes nå er å ta på seg skoene selv.

 

Ting jeg vil gjøre litt anderledes med nestemann som kommer i mai er å få faste leggerutiner på kvelden litt tidligere enn vi gjorde med vesla. Noe av det jeg føler vi har gjort riktig er at vi sier nei til de samme tingene. Vi har faktisk ei jente på 14 mnd og ikke barnesikringer på et eneste skap! Selvfølgelig har vi måttet sagt nei mange ganger og tatt henne bort, men det funker veldig bra.

 

Lykke til!

[Gjest]

etter de begynner å gå og frem til 2

[Mom2Two]

Kommer jo an på hvilke erfaringer og komplikasjoner man har i løpet av spedbarnstiden også.

 

Med førstemann hadde jeg store ammeproblemer, og pumpet annenhvertime døgnet rundt i to måneder. Det var et helvete. Rett etterpå ble jeg svært alvorlig syk og lå på sykehuset i 1 mnd uten å være i stand til å holde barnet mitt en gang. Det var temmelig tøft.

 

Men nr. 2 hadde jeg kjempestore ammeproblemer en gang til. Hun tok ikke til seg næring, og gikk ikke opp i vekt, så kom tre måneder med kolikk...

 

Hvis jeg ikke hadde hatt noen av de problemene over, så tror jeg nok ikke jeg hadde syntes det var så hardt.

 

Men faktisk mer krevende enn det over, 6-års trassen!!!!!! Grrr..... Kan drive meg til vanvidd til tider.....

 

Og de med eldre barn sier jo tenårene er enda verre...., så det er vel mye "godt" i vente...Heldigvis er gledene større en bekymringene og sogene, det er det nydelige med å ha barn.

 

Jeg ønsker meg en problemfri spedbarnstid med neste barn uten ammeproblemer, kolikk osv. Det hadde vært kjekt å kunne nyte den for en gangs skyld.

 

 

[Mom2Two]

Ellers må jeg si at den perioden der de begynner å bevege seg rundt, skal i alle skuffer og skap, klatrer osv. også er ganske travel.., men da har jo ofte nattesøvnen etablert seg, de spiser fast mat osv., så da har man på en måte krefter til å "deale" med det.

[Crazywoman]

0-2 mnd. Ammehelvete..... Etter det var livet en lek;)

[Ranveig R]

Det var tungt dei første månadene - det å omstille seg til mammarollen med lite søvn og sånn, men i ettertid synest eg ikkje det var så ille. Synest egentlig det blir meir og meir krevande så langt. Men det er kjekkare og, no som småen er "stor".

 

Han er 15 mnd no, og begynte å gå for 1 mnd sidan. Eg må ærleg innrømme at han er temmeleg anstrengande til tider (heller ofte enn sjeldan egentlig). Han får ikkje til alt han vil klare sjølv, og sjølv om han seier ein del ord (og forstår enno fleire) klarer han ikkje å uttrykke seg skikkelig. Dessutan er han veldig plaga når han får tenner, så her er det sutring og dårleg nattesøvn i 2-3 veker kvar gong. Skulle ønske han kunne fått alle på ein gong så vi hadde blitt ferdig med dei...

 

Så til no har nok 14-15 mnd vore mest krevande. Blir spennande å sjå om det fortsetter slik, eller om det er ein periode som går over...

[Mammahjertet]

0-8mnd vil jeg si. Mest på grunn av ammeproblemer, kolikk og masse sykdom som det tok tid å få litt kontroll på. Når det ble orden på det ble livet et helt annet. Gutten min er nå 15 mnd og har gått siden han var 11. Det er utfordrende på en annen måte nå. Jeg er hjemme med han, og jeg synes det er helt fantastisk å være med han og se hva han pønsker ut av rampestreker.

 

Blir selvsagt litt slitsomt til tider, men jeg blir nesten overrasket over de som sier at det er mye mer slitsomt når de begynner å gå. Det er jo mer mas men også tusen ganger morsommere, er jo da de virkelig begynner å vise hvem de er de små menneskene våre. Jeg synes hvertfall denne perioden er helt fantastisk!!!

[Piken på landet]

0-6 mnd. Hadde kolikk, og var veldig frustrert over å ikke få til å bevege seg så mye tror jeg... Den dagen hun klarte å åle seg ble alt mye bedre. Å enda bedre når hun begynnte å krabba, åsså enda bedre når hun begynte å gå :-)

[Anonym bruker]

jeg syns 0-3 mnd, med å få igang amming og nattevåk.

også hadde den eldste dattera mi en periode rundt 1,5 år hvor hun fant ut at hun hadde egne meninger( en slags trassalder), også kommer den ORDENTLIGE trassalderen, som ho eldste er i nå.

så 0-3 mnd, rundt1,5 år og ca 3,5, men alt er overkommelig fordi om det er slitsomt:)