Anonym bruker Skrevet 28. desember 2006 #1 Skrevet 28. desember 2006 Synst det er tungt til tider, med småtroll i hus.. Har du et godt forhold? Noen råd?
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2006 #2 Skrevet 28. desember 2006 skjønner hva du mener... vi har egentlig et supert forhold, men det blir endel sammenstøt likevel nå når vi har to små i hus.... Men, alfa omega - syns jeg - er god kommunikasjon - at man klarer å snakke sammen om det man har på hjertet, og dermed komme til enighet om hvordan man vil ha det i forholdet. bare på den måten kan man forstå den andres behov, og oppfylle dem. begge må ha respekt for hverandre, og kunne gi og ta. hvis ikke man klarer å snakke sammen og si fra om egne ønsker og forventninger, funker det ikke.
Mamma til to søte sjarmtroll Skrevet 28. desember 2006 #3 Skrevet 28. desember 2006 Heisann.. Jeg synes jeg har et drømmeforhold:)Hadde aldri i min villeste fantasti trodd at det gikk an å ha det så fantastisk.. Samboeren min passer perfekt sammen med meg, og vi utfyller hverandre helt. Han er den rolige typen som ikke hisser seg opp, jeg er mer omvendt..siden han er den personen som han er så demper det meg..han tror framdeles ikke at jeg har temperament:), selv om jeg før var hissigere enn en okse.. Han får fram det aller beste i meg..og han er alltid så omteksom, hjelpsom og utrolig snill.. Vi har en liten sønn på 3 mnd, og de 2 første mnd var meget slitsomme..Noah sov nesten ikke og krevde meg hele tiden.Noen ganger tok han ikke kveld før 5 om natta, og før det hang han i puppen hele dagen.Å ta kveld for Noah ville si 1- 2 timer sammenhengende søvn..og slikt kan jo ta på et forhold..Det som hjalp oss var at jeg beit i meg all min aggresjon..det var frustrerende å se på en mann som sover mens jeg må opp å gi pupp, men det er jo ikke så mye han kunne gjøre, og han skulle opp kl 6 for å gå på jobb...ble ikke mye søvn på han heller da han busset og sto på om natta han og..i stede for å buse ut med alt så roet jeg meg ned med å tenke på hvor flink han er til å hjelpe og hadde han hatt en melkepupp så hadde han stilt opp med den.. En dag jeg var meget sliten vaknet jeg opp av at han kom med roser og et kort der han hadde skrevet så mye fantastisk..Det har vi alltid gjort til hverandre..Vi passer alltid på å si hvor høyt vi elsker hverandre og hvor stor pris vi setter på hverandre.. vi tar og kjærtegner på hverandre hele tiden..et klaps på ræva, et stryk i nakken eller et suss når vi går forbi hverandre..vi kommer alltid med komplimanger til hverandre, og når ungen ligger på gulvet og leker så ligger vi i armene til hverandre og koser på sofaen...eller Noah ligger med oss og koser..før vi legger oss så ligger jeg alltid i armene hans og vi prater, alt fra en halv time til en time..om alt fra hvor mye vi betyr for hverandre , om dagen som har gått og ellers andre ting..kjempe kos.. Samboeren min er kjempe flink med barn og er alltid så utrolig flink til å hjelpe til..Det gjør jo og at forholdet vårt er veldig bra... Jeg vet hvor slitsomt og frustrerende det kan være når en ikke får hjelp. Det fører jo til at en blir sliten og irriteret på mannen, og da blir det jo ikke så lett å ta vare på forholdet... Men prøv å ta vare på hverandre, gi komplimanger og kjærtegn..kanskje send ungene bort i noen timer slik at dere kan få litt tid for dere selv?
vi blir 4 :o) Skrevet 30. desember 2006 #4 Skrevet 30. desember 2006 jeg og min kjære har vrt sammen i 2 år, og jeg følte fortsatt brus i meg og følte det boblet hver gang vi var sammen.. trodde ikke vi skulle få det tøft når lillegutt kom, men det ble det.. han er nå 3,5 mnd, og jeg synes det begynner å gå bedre.. Vi har funnet ut at vi trenger en kveld sammen i uka, uten lillegull.. da drar vi på date, enten det er kino, middag, konstert eller bare en gåtur.. det er fantastisk følelse å sminke og ordne seg til denne daten.. får mer overskudd før og etter, samt jeg føler nesten at det er som i gamle dager..dette kan anbefales.. Ellers prøver jeg å huske på å kose med mannen min, og ikke bare med lillegull.. har funnet ut at hvis jeg gir litt ekstra av meg selv, så får jeg så utrolig mye igjen også )
~mamma~ Skrevet 30. desember 2006 #5 Skrevet 30. desember 2006 Jeg vil anbefale samlivskurs! Mange tror at det er noe tull, men vi var på et slikt for noen år siden, og det var kjempebra! Vi gikk ikke fordi vi hadde spesielle problemer, men fordi vi ønsket å forebygge. Det var veldig bevisstgjørende, og vi fikk snakket mye sammen om forholdet vårt. Det er ikke slik at en må sitte i en stor forsamling og legge ut til de andre deltakerne om forholdet sitt, det er opp til hver enkelt om de vil dele noe med hele gruppa (det gjorde ikke vi). Det er felles "undervisning", og så får hvert par en problemstilling/oppgave som de skal snakke om på tomannshold. Noen kommuner har gratis samlivskurs for førstegangsforeldre, men har dere ikke det tilbudet, ville jeg ha betalt for et samlivskurs selv. Det er verdt det!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå