Julen 2006 (samme som på slitere)

[Flippa m Frida]

Jeg pg mannen min elsker jula. Vi gleder oss alltid som unger til å pynte til jul, lage pepperkaker sammen, spise og drikke godt, ha fri og bare kose, se tegnefilmer. I år har vi STORT juletre, med masse pynt!

I fjor jul hadde vi prøvd å bli gravid i 1/2 år, ikke så lenge, og vi var enda rolig og slappet bare av. Det er 1 helt år siden nå.

I år ble forventningene til jula enda større da mensen var kraftig forsinka. Skulle vi virkelig få verdens beste julegave?

Men 2 dager før jul kom den, 12 dager etter skjema. Jeg kan ikke si at julestemningen ble ødelagt, det skal mye til. Men selvfølgelig var man like skuffet som vanlig, og vi hadde ønsket så inderlig å komme med en ekstragave til nærmeste familie.

Julaften kom, og den ble feiret med svigers og lillebroren til mannen min. God mat og hygge, men for første gang på julaften opplevde jeg å tenke flere ganger; "det mangler noe".

Dagen gikk og man gjør alt det man gjør på julaften, ser de koselige tv-programmene, ser 3 nøtter til Askepott under dyna, spiser av godteriet i strømpen som mamma har sendt. (Jada, jeg er snart 30, men får fremdeles julestrømpe av mamma..)

 

Først da vi satt oss i sofaen med det pyntede treet med gaver under, åpenbarte det seg dette som jeg hadde tenkt på hele dagen, dette "noe som manglet". Selv om alt var fredfullt, levende lys blafret, det snødde til og med lett utenfor, alt var fint, så var det ikke perfekt...

Da slo det meg; "Denne stuen trenger barn".

Som et lynnedslag slo setningen ned i meg; Denne stuen trenger barn!

Jeg så ned i det tomme fanget mitt og ble overmannet av sorg, så tung at jeg nesten ikke fikk puste av innestengt gråt.

 

Jeg er virkelig blitt voksen. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å bli mamma. Ønskene for julen er ikke lenger at MINE forventninger skal oppfylles, ønskene for julen er å se forventninger bli oppfylt i øynene til mine barn. Jeg har, selv om vi nå har aktivt prøvd å bli gravid i 1 og 1/2 år, av og til tenkt; "ER jeg klar?", "vil jeg bli en god mor?" "Vil vi bli gode foreldre?"

På julaften viste hjertet mitt meg at jeg ikke trenger å bekymre meg... for det...

 

I dag fikk jeg vite at noen andre har fått spre det glade budskap i julen, søskenbarnet mitt skal ha barn i juli... Hun er 2 år yngre enn meg. Like før jeg fikk vite det i dag, hadde jeg vært på salg i byen. Jeg klarte ikke gå forbi en babyjakke i str. bitteliten, hvit strikket, mykt stoff, med 6 broderte blomster på brystet og fløyelsknyting i halsen. Det er det første babyplagget jeg har kjøpt til meg selv....

Jeg innrømmer glatt at jeg gråt da jeg tok det ut av posen da jeg kom hjem.

Vi skal til vårt første prøverørsforsøk i februar. Hvis det klaffer, er vi foreldre i november. Jeg har aldri trodd på Gud, men i julen er jeg litt religiøs...

Så jeg ber aller nådigst om at fanget mitt ikke er tomt til neste jul...

 

[Tasselur]

Tårer i øynene, unner dere virkelig å få en liten en til neste jul. Første jul med liten tass for oss, og det er ubeskrivelig! Lykke til, Filippa. : )

 

Klem,

[bellamamma]

Flott skrevet. Har en et par litt "såre" dager her selv, sa jeg kan lett forsta deg!

 

Lykke til i det nye aret! Du vet det er noe som heter "Good things come to those who wait."

[melkekua™]

Kjære Flippa!

 

Så flott skrevet, nå håper jeg virkelig det er din tur til å få en spire!

Sitter her med tårer i øynene. Hadde jeg kunnet trylle skulle det ha vært en spire i magen din for lenge siden. Håper det sitter en spire snart, slik at du får brukt den vakre jakken du kjøpte idag. Du blir en flott mamma en vakker dag i november )

 

Skal krysse alt jeg har når vi kommer til februar!

 

Stor klem fra meg til deg.

[Gjest]

Det var nesten som å lese mine egne tanker...kjenner meg så igjen!! Føler virkelig med deg- og håper det blir din tur snart- 2007 skal bli året!!

[Gjest]

Det var flott skrevet. Jeg føler med deg. Vet hvor tøft det kan være. Slik du beskriver det, er som jeg skulle skrevet det selv. Livet er urettferdig. Jeg håper og krysser fingrene for at du får en spire i magen din snart!!!

 

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg droppa juletreff med familien, for jeg orka bare ikke treffe disse barna og søte små bebiser, og store mager. Bare klarte ikke dra.

På juleaften, sa et familiemedlem at kanskje det blir fler søte små sammen med oss til neste jul, og titta på meg og mannen min.Og forsatte med, for det er jo fort gjort å få til det. Vet jo at han ikke mente noe vondt med det, men utrolig sårende.Etter det vi har forstått og hørt av andre, er det bare jeg og mannen min i våres familier som sliter.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til videre! Får håpe 2007 blir er fantastisk år! ) Stor klem

[♥lurelure♥]

Dette innlegget gav meg en klump i halsen og tårer i øynene (og jeg som sitter her på jobb...)

 

Jeg håper virkelig at det skal klaffe for deg, det fortjener du...

[Siss75]

Kjære Flippa. Du har prøvd dobbelt så lenge som meg, og jeg kan nesten ikke forestille meg hvor stort savnet og sårheten din må være. Men når jeg leser dette, tror jeg kanskje jeg kan det. Det var veldig godt skrevet, og jeg kjente meg også godt igjen. Sitter og gråter for meg selv her nå. Jeg unner deg så veldig en spire i magen snart, og håper og krysser fingrene for deg, slik at du kan føle strålende lykke i stedet for denne triste tomheten. Lykke, lykke til, kjære deg, og måtte 2007 bli det mest fantastiske året i livet ditt - så langt!