Julen 2006

[Flippa m Frida]

Jeg pg mannen min elsker jula. Vi gleder oss alltid som unger til å pynte til jul, lage pepperkaker sammen, spise og drikke godt, ha fri og bare kose, se tegnefilmer. I år har vi STORT juletre, med masse pynt!

I fjor jul hadde vi prøvd å bli gravid i 1/2 år, ikke så lenge, og vi var enda rolig og slappet bare av. Det er 1 helt år siden nå.

I år ble forventningene til jula enda større da mensen var kraftig forsinka. Skulle vi virkelig få verdens beste julegave?

Men 2 dager før jul kom den, 12 dager etter skjema. Jeg kan ikke si at julestemningen ble ødelagt, det skal mye til. Men selvfølgelig var man like skuffet som vanlig, og vi hadde ønsket så inderlig å komme med en ekstragave til nærmeste familie.

Julaften kom, og den ble feiret med svigers og lillebroren til mannen min. God mat og hygge, men for første gang på julaften opplevde jeg å tenke flere ganger; "det mangler noe".

Dagen gikk og man gjør alt det man gjør på julaften, ser de koselige tv-programmene, ser 3 nøtter til Askepott under dyna, spiser av godteriet i strømpen som mamma har sendt. (Jada, jeg er snart 30, men får fremdeles julestrømpe av mamma..)

 

Først da vi satt oss i sofaen med det pyntede treet med gaver under, åpenbarte det seg dette som jeg hadde tenkt på hele dagen, dette "noe som manglet". Selv om alt var fredfullt, levende lys blafret, det snødde til og med lett utenfor, alt var fint, så var det ikke perfekt...

Da slo det meg; "Denne stuen trenger barn".

Som et lynnedslag slo setningen ned i meg; Denne stuen trenger barn!

Jeg så ned i det tomme fanget mitt og ble overmannet av sorg, så tung at jeg nesten ikke fikk puste av innestengt gråt.

 

Jeg er virkelig blitt voksen. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å bli mamma. Ønskene for julen er ikke lenger at MINE forventninger skal oppfylles, ønskene for julen er å se forventninger bli oppfylt i øynene til mine barn. Jeg har, selv om vi nå har aktivt prøvd å bli gravid i 1 og 1/2 år, av og til tenkt; "ER jeg klar?", "vil jeg bli en god mor?" "Vil vi bli gode foreldre?"

På julaften viste hjertet mitt meg at jeg ikke trenger å bekymre meg... for det...

 

I dag fikk jeg vite at noen andre har fått spre det glade budskap i julen, søskenbarnet mitt skal ha barn i juli... Hun er 2 år yngre enn meg. Like før jeg fikk vite det i dag, hadde jeg vært på salg i byen. Jeg klarte ikke gå forbi en babyjakke i str. bitteliten, hvit strikket, mykt stoff, med 6 broderte blomster på brystet og fløyelsknyting i halsen. Det er det første babyplagget jeg har kjøpt til meg selv....

Jeg innrømmer glatt at jeg gråt da jeg tok det ut av posen da jeg kom hjem.

Vi skal til vårt første prøverørsforsøk i februar. Hvis det klaffer, er vi foreldre i november. Jeg har aldri trodd på Gud, men i julen er jeg litt religiøs...

Så jeg ber aller nådigst om at fanget mitt ikke er tomt til neste jul...

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

HELT ENIG i alt du skriver!

 

Jeg slutta med pilla i august 2003 og har to mislykka prøverørforsøk bak meg (skal ha det 3. i februar). Føler også at jula ble tom og trasig i år, og drakk alt for mye på en fest 2. juledag (*flau*). Vet at om et år kan vi risikere å sitte her like alene med et juletre som bare føles som en hån, men that's life...

 

Ønsker oss begge det beste for 2007:-)

 

Klem

[2007 ingen skuffelser]

jeg også har de siste årene følt det sånn. Min mann og jeg begynte å prøve febr.02. Jul var noe av det "saligste" som fantes for meg. Nå skyr jeg alle høytider. Jeg er en troende, men jeg kjenner at min tro lider sterkt nå. For å si det som det er skal det mer enn min tro til. Håper bare jeg greier å unngå å bli bitter.

 

Jeg har mistet i MA to ganger og har to mislykkede icsi-er bak meg.

 

Heldigvis kjenner ikke mannen min dypeste sorg, han sier vi har det jo godt, og barn er bare en bonus, så da vet jeg at i allefall han ikke tar det så tungt, selv om jeg vet han også vil ha.

 

Håper inderlig du og alle vi som så inderlig ønsker oss et barn får det til neste jul!

[2007 ingen skuffelser]

rettelse vi begynte å prøve febr.-01

[Coma]

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv Flippa..

Synes også dette har vært en tung jul:(

Det at jeg fikk vite om nok en venninne som er gravid gjorde det ikke spesielt mye bedre. Føler meg så utrolig mislykka....;-(

[kirsty*2barnsmamma]

klemklemklemklemklemklemklemklem!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Flippa m Frida]

Tusen takk kirsty, kjenner varmen fra den helt hit