Begynner å få litt panikk, noen andre?

[**My little Miss drama and I**]

Når jeg tenker på hvordan livet mitt blir å endre seg snart... Vi skal ta vare på et annet menneske, kan ingenting om små barn jeg. Vet at det kommer naturlig ,men enn visst det ikke gjør det?!? Åsså det at man ikke kan tenke bare på seg selv lengre. Kan ikke bare dra på kino ,eller kjøre seg en tur på natta. Alt må planlegges. Hoff så skummelt, når jeg tenker sånn blir jeg litt panisk.. Det hører vell med. Gleder meg masse ,men gruer meg. Hvordan blir ting mellom meg og min kjære o.l!?

 

 

[Minnie_Moon]

Tror nok de fleste har slike følelser og tanker i blant. Jeg kjenner panikken gripe tak innimellom jeg også. Det er kanskje en del av prossessen for å forberede seg på hva som skal komme.

[Stirra ner 32+5]

Ikke tenk altfor mye på det!

Jeg tror det eneste en kan forberede seg på er at en ikke vet hva en går til... ;0)

Og det trenger ikke bety krise i negativ forstand for parforholdet! Visst endrer ting seg, men det viktigste tror jeg er å snakke sammen og la hverandre få lov til å ha de følelsene en har.

Å være to om å ha et felles barn kan også være fantastisk for forholdet!

 

Vi skal ha nummer to, og gleder oss. Vi vet at det blir stress, lite søvn og sure miner oss imellom en stund. Men FOR en lykke det også er!

 

Planleggingen, bleieskift, mating, nattevåk osv venner man seg til etterhvert.

[LK77 01/02*09/03*06/07]

Jeg hadde såvidt tatt i en baby jeg før jeg fikk førstemann. Så jeg var bra nervøs når jeg skulle løfte han opp md en gang. Og den lille gutten skulle jeg ta meg av til han blir voksen. Litt panikk ja. Men det kommer helt naturlig helt av seg selv,dette som kalles morsinnstinkt. Ingen hemlighet att livet forandrer seg, men bare til det positive tross mange ups and downs.

 

Bare gled deg, det er temmlig utrolig dette med å få barn. :-)

[Minnie_Moon]

Man kan vel glede seg selv om man blir litt paniske innimellom? Jeg tror det er helt naturlig å bekymre seg litt. Jeg tror jo innerst inne at det kommer til å gå helt fint. Men det er nok det største som kommer til å hende i livet mitt, og det kommer til å forandre livet mitt totalt. Så er kanskje ikke så rart at man blir litt skremt av det store som skal skje...

[**My little Miss drama and I**]

Nei akkurat:-).. Man opplever ikke noe større i livet, enn det å få barn... Vi gleder oss masse ,men samtidig vet man jo at hele hverdagen blir snudd på hodet.. Alt som betyr noe nå er at hun har det bra i magen, tenk når hun kommer ut da... Jeg /vi har ansvaret for denne lille skapningen.. Kommer nokk mer bekymringer etterhvert, Bare kjente jeg fikk sånn panikk i går, det går sef over ,men :-) Oj oj ,ja håper mitt morsinstinkt trer inn, vi kan like lite begge to;-D.. Blir å ringe legen annenhver dag.. ;-P