Voldsom dødsangst....(samme som keisersn.debatt)

[Anonym bruker]

Skal ha keisersnitt under full narkose om to, tre uker. Jeg er 100% sikker på at jeg kommer til å dø under snittet, og jeg går å gruer som besatt. Men dette er noe jeg vet at jeg MÅ igjennom, og tanken på at jeg vil miste kontrollen over meg selv så lenge de holder på, tar knekken på meg. Jeg skulle ha gitt alt for å få føde vaginalt, men har fått en muskelknute på livmorhalsen som blokkerer. Har operert i ryggen, skev rygg, og kan derfor ikke få spinalbedøvelse. Har snakket både med jm, og anestesilege om angsten min, men det hjalp ikke. Ingen kan gi meg noen garantier... Hvordan skal jeg klare dette???

[mona_k og lille brage;)]

uff føler med deg ... =( jeg hadde det omvendt før var livredd for å leve.. så jeg vet hva angst er og det er ikke moro enplass.. stå på jenta mi du klarer det =)

[LillaGumman 07.02.07.]

Sikkert de samme rådene som du fikk av anestesilegen og JM, men her er kommer noen allikevel:

- operasjonen er planlagt, dvs at alle forhold kan i god tid planlegges og legges til rette for nettopp denne operasjonen og nettopp deg som pasient.

- operasjonen er ikke ansett som komplisert, den blir foretatt rutinemessig av erfarne leger som gjør dette HELE tiden

- under narkosen blir du nøye overvåket av anestesilegen; oksygenmetningen din i blodet, blodtrykket, hvor fort du puster, hvor raskt hjertet ditt slår - dersom det blir en minste endring, blir narkosen din justert etter dette

- under oppvåkningen, blir du igjen overvåket veldig nøye - babyen din blir tatt hånd om og så fort det er mulig, vil du få ham/henne på brystet!

 

Skjønner at det er fryktelig skummelt med situasjoner som er utenfor din kontroll. Ta kontakt med legene igjen og si at du fremdeles er veldig skremt. Jo mer informasjon du får, jo bedre vil du være kjent med prosedyren og forhåpentligvis vil det bli mindre skummelt. Husk at det er uhyre sjeldent at noe går galt, men man kan lett få inntrykk av noe annet når en leser avisene! Gode nyheter og lykkelige historier selger vel mindre!!

 

Lykke til!! Det går så bra!!

[Anonym bruker]

Frykten for at noe skal gå galt er jo hos oss alle.Jeg tenker at det er såå mange som føder hver dag,så risikoen for store komplikasjoner er jo bittesmå.Vi er heldige som bor i Norge og ikke i andre land.

 

Min "frykt" er at de ikke skal ha blod typen min inne i tilfelle jeg behøver blod..

[LillaGumman 07.02.07.]

Har du en uvanlig blodtype, da? Ellers er jo det et spørsmål som du kan stille på forhånd! (det finnes ikke dumme sprøsmåle, bare....osv)

[Anonym bruker]

8% I Norge har min blodtype.. Så er ikke så mange..

[Anonym bruker]

Hei HI..

Jeg sliter også med voldsom dødsangst... Jeg skal nok mest sansynlig føde vaginalt (om ikke babyn legger seg i seteleie) men er livredd selvom. Har alltid vært veldig redd for og dø, men aldri så mye som nå. Jeg er temmelig sikker på at jeg ikke overlever en fødsel. Jeg vet det er kjempe mange som føder hver eneste dag, men det hjelper ikke på frykten min. Jeg er nå i uke 29 og angsten blir bare værre og værre.. Jeg kommer til og ta dette opp meg JM neste gang og håper samtaler hjelper litt for meg.

Jeg vet ikke hva jeg er redd skal gå galt, bare utrolig redd for og dø.

Reddselen er her hele tida! Utrolig slitsomt!....

 

Føler med deg!

[Anonym bruker]

Hei igjen,hovedinnlegger her!

 

Takker så mye for mange gode svar. I dag har jeg hatt det litt bedre. Har faktisk klart å se forbi keisersnittet. Sett for meg det som skal skje etter at jeg har våknet( for jeg SKAL nemmelig våkne!), og prøvd å glede meg til det isteden.

Glede meg til tiden sammen med babyen min:-)

Prøve å "skli med" istedenfor å kjempe imot. Det er en håpløs kamp, ettersom dette er noe som MÅ skje. Ungen min må jo ut engang.

 

Takker igjen, alle sammen!

 

1000 klemmer fra meg!