Gå til innhold

Nok en kveld med surmuling..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Sitter her oppgitt og trøtt.. Nok en kveld med surmulig og furting på meg og mannen min.. Føler han gjør minimalt, men han har faktisk begynt å gjøre noe da, og da henger jo leppa langt ned på låra resten av kvelden.. Vi har planer om å reise en langhelg i januar med nurket, og en annen tur er planlagt i februar. Har mest lyst til å være hjemme alene, uten kæll og unge. Vil ikke avlyse heller, for da blir venneparet vi skal reise med skuffet.. Uff.. Takk og lov for at lillegutt er verdens snilleste.. Vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde hatt kolikkbarn nå.. Fleere som har gnisninger i parforholdet??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

For all del: Prat med hverandre! Si hva du trenger, si hva du ønsker, og forsøk å forklare det på en saklig, nøytral måte. Og han bør gjøre det samme. Slik at det ikke blir en enveisgreie. Ta dere en lang prat når dere begge er i godt lune, altså når dere ikke er mest fed up med hverandre.

 

Vi er ikke alltid så flinke til å vite hva man burde ha gjort, hva man burde ha sett, men da trenger man noen som kan legge kortene på bordet og si ifra. Dette tror jeg gjelder både menn og kvinner.

 

Hva er det egentlig han surmuler for? At han må gjøre ting i hjemmet? Tror ikke helt jeg forstod..

Skrevet

Jeg har oppskriften på færre kvelder med surmulig serru:)

¨Når du blir sur fordi du må gjøre alt hjemme må du unngå å si:"du gjør aldri" og jeg gjør alltid.." Da blir det et "generelt" problem og diskjusjonen blir vanskelig for dere begge. Hvis noe må gjøres sier du det der og da. "nå må du vaske gulvet" for eksempel.. Du kan også passe på å gi ham valget: "skal du mate ungen og jeg støvuge eller omvendt?"(da gjør dere begge noe, så tror ikke han at han gjør "alt")

si den ene tingen som er problemet der og da, ikke tre timer seinere. Det gjelder alle ting som plager deg. Selv om det kan føles litt vanskelig og du kanskje ikke ser problemet med å vente så er det litt som med hunder: Du må si "fy" med en gang så han forstår det.

Og hvis det skulle bli krangel må du unngå å ta opp det som skjedde i går eller kommer til å skje i morgen. Det er bare nuet som teller, så skal du se at han blir litt mer medgjørlig..

Skrevet

Ja tenk at man skal være nødt å behandle sine samboere som bikkjer, og ikke som de voksne personene de faktisk er... skulle jo tro at man var to voksne som delte på ansvaret, men nei. Virker som de aller fleste, både her og de jeg kjenner ellers, må oppdra både samboeren sin og ungen. For en tragisk verden vi lever i. Har to venninner som har menn som gjør sitt uten å bli mast på, uten å bli spurt, uten å surmule. Så det finnes en og annen voksen mann rundt omkring, men altfor mange bortskjemte gutter tror jeg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...