hva er det "verste " med å ta ks??

[Anonym bruker]

hei!

jeg hadde en laaang fødsel med jenta vår i 2004,(hun var nesten 5 kg)hun ble tatt med vakum,da de mistet hjertelyden mot slutten av pressriene.

rivnet enormt innvendig..og måtte i narkose for uthenting av morkake og syes..

jeg gruer meg litt til å føde igjen,men er innstilt på at det er vaginal fødsel jeg vil ha denne gangen også,mest for babyens skyld.

men jeg har tilbudet om å ta ks denne gangen,så det vurderer jeg fremogtilbake og frem en gang til.... har termin 1.april,så har "god tid" enda..

skal på samtale igjen om noen uker..

men jeg lurer sånn på hva er deres erfaringer..

dersom morkaken sitter fast denne gangen også,tar de den da ut samtidig som de utfører ks?

er det "vondt" i det de utfører ks og etterpå?

får du barnet ditt til brystet på samme måten rett etter fødselen?

går du like "lett" ned igjen i vekt?

kommer melkeproduksjonen i gang ved ks?

er det vondt å gå oppreist etter ks?

 

ååå har så mange spm...

håper på mange svar fra dere med erfaring!

 

takk:)

[T-girl]

Tror masse av dette er veldig personlig.

Har hatt 2 planlagte KS - og er kjempefornøyd! Null skader på meg, og en SKÅNSOM fødsel for barna!

Selve KS'ene var overhodet ikke vonde! Men nr. 2 var litt ubehagelig - da spinalbedøvelsen ble satt litt for høyt - det førte til at jeg følte meg bedøvd opp til brysthøyde og slet litt med pusten (selvopplevd greie - alt var i skjønneste orden i følge anestesilege etc.)

Da barna var løftet ut fikk jeg dem halvveis opp på brystet/opp i ansiktet en bitteliten stund, før de ble tatt bort til et bord og kjapt undersøkt og tullet inn i et teppe - så fikk jeg dem igjen opp inntil ansiktet mitt slik at jeg kunne nusse på dem, snuse og kose med dem i 5-10 minutter mens de startet å sy meg igjen. Så ble far og barn tatt ut for bad, stell og kos, så fikk jeg dem inn til meg da jeg var ferdigsydd og trillet inn på "post-operativ"; dvs ca 45 min etter selve snittinga.

Etter førstemann kom melka for fullt 2. eller 3. dag - heeeelt som normalt. Etter snitt 2 hadde jeg plenty melk - for jeg amma fremdeles nr. 1...

 

Etter nr. 1 var jeg oppe og gikk etter 6,5 timer - etter nr. 2 var jeg ute (for en deheheeeilig røyk) etter 3,5 timer...

Klart - litt vondt er det - men jeg synes ikke det var så ille! (glemte meg helt og gikk trappa opp og ut i stedet for heisen!!!)

Vondt å snu seg i senga/ligge på magen de første 3 døgnene. Og vondt å hoste/le. Men overlevde FINT på en kombinasjon av paracet & ibux de første 3 dagene - deretter trengte jeg ikke noe. Stelte babyene selv fra første dag!

 

Så selv at jeg hadde MYE mindre vondt en de fleste som hadde født vaginalt (og hade ørten sting i underlivet (aaaaarrghhh!!! og som måtte sitte på "ring"!)

 

Magen min har 2 tynne 10-15 cm rosa striper under trusekanten - og jeg har 2 skjønne, vidunderlige, helt friske barn (og ikke "knøvla og mosa" som de av og til blir ved vaginal fødsel)!

En liten "pølse" over snittene har det blitt - men det kan jeg jo få fixa senere - hvis det plager meg (og det gjør det IKKE - når jeg ser mine 2 nydelige vidundere!!)

 

 

Så jeg anbefaler snitt - VELDIG!!!!

 

(Og litt "rart", da - at ved det sykehuset det jeg jobber (på laboratoriet) - så har 50% av JORDMØDRENE PÅ SYKEHUSET SELV TATT SNITT!!!!

- enten planlagt eller "hyyyyylt etter" under fødselen...

 

Jajaj, tenker nå jeg....

 

 

 

[Anonym bruker]

hei T-girl:)

 

tusen hjertelig takk for svar:)

det er så godt å høre hvordan andre opplever d!

jeg har mest lyst å ta ks kjenner jeg!!!!

takker masse for innlegget ditt!

 

fortsatt god jul:)

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg fikk hastesnitt for ett år siden, på grunn av gutten var stjernekikker og kom seg ikke ut..

 

Jeg kom til himmelen da de satte spinal, etter grusomme smerter var ALLE borte.. Det var litt merkelig å kjenne at de "drev på" der nede,jeg kjente alt liksom, men det var aldri vondt! Det var rimelig ekkelt å ligge der da han var ute, og jeg ikke fikk se han før de løp ut med han for å hjelpe i gang.. Han var inne en liten tur etter en stund før de tok han til nyfødtintensiv (han hadde masse misfarget fostervann på lungene).

 

Men etter hvert skjønte jeg jo at alt var bra med gutten, og det verste i dagene etter snittet var at hver bevegelse var grusomt vondt, og at melka ikke kom før etter 4 dager..

 

Merker at jeg tenker mer på dette nå når jeg er gravid igjen, trodde egentlig jeg var ferdig med opplevelsen liksom. Men kjennes ikke slik nå.. Er redd før at noe skal gå galt også denne gang, og få den beskjeden under en pressrie at neida, her skal vi snitte! Selv om du tror du mister kontrollen over deg selv under en fødsel, er ikke det noe mot den totale overlatelsen av kontroll du opplever når du MÅ ta keisersnitt (føler jeg da). Jeg var livredd, og dette ble liksom bare borte når gutten kom ut og krevde hele meg.. Redselen kommer tilbake nå..

 

Men ikke forstå det slik at jeg er redd for ks, det er jeg ikke! Blir det (mot formodning) slik at jeg må ta det nå, er det greit men bedre med planlagt enn haste!

 

=)