Frustrert! MÅ leses!

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte..er skikkelig såpeopera dette her. Ok,jeg forklarer kortversjonen:

Lillebroren min på 20 har vært sammen med ei dame i et par år nå(MYE frem og tilbake!),men for en mnd tid siden ble det slutt.. Han er litt ute å kjører,hvis dere skjønner...dårlig omgangskrets som ødelegger.

Uansett..han har rota litt frem og tilbake med ei venninne av meg i de periodene det har vært pause/slutt.. men hun har nok sterkere følelser enn han,så det kommer ikke til å fungere...

Men slik er saken: Med EN dags mellomrom kommer begge og sier at de er GRAVIDE!!!! Oh goooood....

 

Og for å nevne det..de går i samme klasse..

 

Trenger sympati,eller en j**** god vits nå jeg;o)

 

Dette er råflaut,så jeg velger å være

[AnonymeAnine]

Huffoghuff... Sånn går det når man ikke holder snobben i buksa:-) Dårlig spøk. Har ikke så mye å si enn at du må be broren din oppføre seg voksent og gjøre det beste ut av situasjonen! Altså det som er best for barna (om de skal bære barna frem)!

[Anonym bruker]

Hu x dama vil gjerne bære frem ongen,og han vil ta sitt ansvar der. Hu andre har 3 barn fra før,og sa at hu skulle ta abort for hun ville ikke stå alene flere ganger... Men nå idag har hun fått det for seg at hun skal bære frem ungen for å straffe broren min. Hun sa det selv... Syns det blir LITT feil grunnlag for å få en baby jeg da. Ble forbanna!!!! Syns det var egoistisk tenkt...

Og xn til brodern vet ikke om hu vil bære frem ungen hvis hu andre også gjør det... BLIR GAAAAAL! Men; Som man reder,ligger man..

 

Forresten,han har sine tvil om det er han som er faren til ungen til hu venninna mi...har krevd dna test.. da ble hu rar...

 

Kom med en vits da,noe morsomt!!!

[AnonymeAnine]

Man kan da ikke få barn for å straffe noen. Hun skjønner vel selv hvor idiotisk det høres ut.

 

Ingen vits, men morsomt likevel!

http://www.fvn.no/kulturpuls/showbiz/article416314.ece

[Anonym bruker]

Nesten som å lese om megselv dette her... Etter at det ble slutt mellom sambo og meg, traff han en søt jente han rotet litt med. Jeg ble helt knust da han fortalte det til meg ( så ikke jeg skulle få høre det fra andre ), men kunne jo ikke si noe, det var jo slutt mellom oss.

Etter kort stund brøt han med henne, fordi han innså det var meg han elsket og ville tilbringe fremtiden med. Jeg var overlykkelig at vi var påvei tilbake til hverandre - og da jeg fant ut jeg var gravid - kunne det ikke bli bedre. Fikk ikke heilt den reaksjonen jeg håpa på, bare Oh shit - vi snakkes! Ble så lei meg, greit nok var det ikke planlagt, men likevel... Noen dager senere står han på døren min, og jeg ser mannen er helt knust. Han satt seg så langt fra meg som det gikk an.. Jeg forsto noe hadde skjedd, og satt meg bare ned og ventet på at han skulle fortelle... ble helt sjokkert, men ble hverken sint eller hissig..

Han fortalte da at han hadde gått hele veien med hu dama, og bare to dager før jeg fortalte at jeg var gravid, hadde hun kommet med nyheten - hun var også gravid!! Han følte livet hans var ødelagt, men det som verre var - han hadde ødelagt mitt også! Han visst hvor mye jeg ønsket meg familie, og han hadde ødelagt det! Jeg sa ikke så mye, var overraskende rolig. Jeg lot han snakke, og innimellom det hele sa han at han elsket meg av hele sitt hjerte, men at han visste at toget var gått. Jeg blei overlykkelig av å høre det, og brydde meg ikke noe om hu andre. Det var meg han ville ha!! Jeg ba han bli hos meg, og det overrasket han at jeg ville ha han hos meg. Han forsto ikke at jeg kunne komme å gi han en god klem, stryke på han - når han hadde ødelagt livet mitt! Heldigvis ble han hos meg den natten, og vi fikk snakket skikkelig sammen... Hu dama var ikke god i hodet sitt, og prøvde til stadighet å få han til å komme tilbake, truet med det ene og det andre. Han ville at hun skulle ta abort, hun var mer usikker. Forsto det var det beste siden hun hadde 2 fra før, men hun klarte ikke helt gi slipp. Det var en tøff tid, mest for sambo som ikke ville ha noe med henne å gjøre. Hun var skikkelig stygg med han, og ville ikke snakke med han for å komme frem til en løsning. Jeg holdt meg på sidelinjen, dette måtte han finne ut av... og ble så beskyldt for å lure samboeren til å bli hos meg. Heldigvis tok hun abort tilslutt, men det var en lang lang vei... hun fortsatt å sende meldinger og ringe, og tilslutt skiftet han bare telefonnr. Visste jo hun lett kunne få fatt i det, var ikke hemmelig, men vi har ikke hørt noe siden! Vi fkk gutten vår noen måneder etterpå, og har aldri vært lykkeligere:-) Nå holder vi på å bygge hus, og vi gleder oss til å flytte inn! Har aldri angret på at jeg valgte å bli hos han!:-)

 

Håper de finner ut av det, og at det ordner seg tilslutt...

Du må ikke være flau - de er altså ikke de eneste dette har skjedd med!

Vet forresten om en kar som har 2 sønner som er 25år nå.. de har ikke samme mor. De er verdens beste venner idag:-)