Kan jeg adoptere bort mitt barn?

[Anonym bruker]

jeg synest alvorlig talt at det er noe galt m landet Norge viss man må adoptere bort små, uskyldige barn pga penger....har akkurat født selv, og er nok ikke den rette til å uttale meg, men det stikker dypt, dypt inni magen min når jeg hører sånne ting. Men det er mulig å kombinere studier og barn, vi klarte oss fint m to små når vi studerte-lånekassen har gode stipendordninger...

[Anonym bruker]

Hm... Jeg syns det er rart at dere uttalere dere så sterkt om adopsjon i Norge når dere tydeligvis ikke vet så mye om det. Det nærmeste sannheten jeg har sett er det siste innlegget før mitt her.

 

Jeg og min mann er nettopp ferdig med samtaler med barnevernet, og skal søke om norsk smtykkeadopsjon. Det vil si at vi adopterer et barn vi ikke har noe forhold til fra før. Vi blir liggende i et arkiv og blir vurdert til barn som frigis til adopsjon. I samtalene med barnevernet er det viktig å tenke gjennom hvordan vi tar det å få et barn på kort varsel, og hvordan vi forbereder oss på at det er en faktisk mulighet for de biologiske foreldrene å angre seg i løpet av barnets første to måneder. Dette hadde ikke vært et tema hvis barnet måtte være i fosterhjem først. I noen til feller der foreldrene er i tvil om de skal adoptere bort barnet kan det bli satt i fosterhjem først, men hvis det hele er tilnærmet avklart ved fødsel kan man adoptere bort barnet etter svært kort tid.

[mimmi`80 - 07 & 09]

ta kontakt med de som jobber spesielt med adopsjon i kommunen du bor, de kan svare deg. Jeg tror det skal gå an det som du ønsker. Dersom du bor i Drammen kan jeg gi deg navn på rette vedkommende, (send meg PM) ellers kan du ringe barneverntjenesten i din kommune og spørre der. Det er ofte en samordning.....uten at det hører helt sammen

[Anonym bruker]

Jeg studerte tre år, snart ferdig, jobber og har praksis og pendler flere timer om dagen til å fra både jobb og skolen. Jeg er alenemor og klarer meg helt fint! Om det ikke går med studier og barn så ta en pause fra studiene da, det er vel ikke mulig å velge studier foran barn?? Alt ordner seg for snille jenter og jeg tror at hvis du legger godviljen din til så vil det ordne seg for deg også.

[minime<3 in belly]

Får jeg lov å spørre om hvorfor du ikke tok abort i stede?

Hadde liksom vært enklere på den måten.

Hvor er barnefar?

 

Jeg fikk selv en fosterbror når jeg var 13 år. Foreldrene mine ønsket å ta til seg et barn som kunne få det bedre hos oss.

Han ble aldri adoptert til foreldrene mine men han kaller foreldrene mine for mamma og pappa. Han kjenner godt til sin egen opprinnelse og han har selv tatt et valg for hvor mye kontakt han skal ha med de.

 

uansett er det aldri lett å adopterer.. den ene eller andre veien. Så lykke til uansett hva du ender opp med å gjøre...

[Gjest]

Jeg har en bror som ble adoptert bort fra oss når jeg var lita. Og pga av det kjenner vi ikke hverandre den dag idag. Ikke besøker han meg heller og jeg ikke han. Han gir meg all skyld for at jeg fikk vokse opp med pappa og ikke han. Hele livet hans er ødelagt pga av det.

 

Og siden jeg fikk kraftig fødselsdeprisjon da min datter kom til verden har jeg selv tenkt tanken mange ganger. MEN prøver heller å løse problemet ved å være til stede for henne, for jeg vet selv hvor vondt det var å vokse opp uten min egen mor. Det setter seg arr i hjertet og livet blir aldri det samme. Og jeg unner ingen andre å gå igjennom det jeg og min bror har gjort.

 

Snakk med noen, ta å bestille time til lege og forklare at du trenger hjelp, tømme hodet for tanker, og råd. Og tenk deg godt om før du gjør noe.

 

Hvis du vil snakk med meg, send meg gjerne en pm.

 

Håper det årner seg for deg.

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Jeg hadde veldig lite lyst til å ta abort, var ikke et alternativ for meg hvis du lurte på det...

Jeg bor sammen med barnefar og vi har vært sammen i noen år nå.

 

Jeg har hatt nøye oppfølging av psykiater, jordmor og lege og i samråd med barnefar har vi bestemt oss for å beholde barnet. Det har vært en veldig vanskelig tid, men jeg er glad for det valget jeg har tatt.

 

 

[Gjest]

vil bare si gratulere jeg:) dette klarer du kjempefint skal du se:)

jeg blir alenemor i juli og har selv slitt med mye psykisk og sliter fortsatt bittelitt med en del men føler at dette kommer til å gå kjempebra:) du skal se at du med hjelp av din samboer klarer dette helt utrolig bra og du kommer til å elske det lille nurket høyere enn du trodde var mulig:) lykke til i massevis:) *klem*

[Anja83]

Jeg er selv barnevernspedagog, og jeg vil bare si at det står stor respekt av deg og hvordan du tenker. Det er altfor mange barn i Norge som fødes inn i et liv der de ikke har det godt. Det må være ubeskrivelig vanskelig å gi fra seg barnet sitt, så jeg forstår godt at de fleste ikke velger dette selv om de har det vanskelig. Det som er så vondt er at disse barna kan ha store problemer resten av livet sitt som en følge av foreldre som ikke har klart å stille opp for dem. Jeg synes derfor det er helt unikt at du klarer å ta et slikt vanskelig valg med hensyn til ditt barns beste. Du må være en utrolig tøff dame! Lykke til uansett hva du velger, og husk at det er du selv som kjenner deg selv og din historie, ikke de andre som skriver inn her.