Ti dager over termin.

[kozegutt 06 med februarspire:)]

Ti dager over tiden!!!

Jeg våknet kl.04.30 natt til lørdag med menstrasjons lignende smerter nederst i magen som kom og gikk. Jeg sto stille opp uten og vekke min samboer. Satte meg ned og begynte og se hvor lenge det varte og hvor ofte de kom, de kom med 5min mellomrom og varte alt i fra 20-90 sek. Gikk på bade og stellte meg og spiste frokost, ville ikke vekke samboeren min enda itilfelle det hele skulle stoppe opp eller vist det var sterke kynnere. Riene økte i intensitet etter som tiden gikk,jeg gikk og ryddet litt og låg sammen klær, halv 7 vekket jeg min kjære, han spratt ut av sengen. Jeg ringte Vakthavende jordmor kl.07, fikk beskjed om og komme på legevakten til undersøkelse kl.08. Smertene var nå vonde men fullt levelige. Kom til jordmoren som sjekket meg hadde da 3cm åpning ;jippi; Hun såg det tryggest og sende meg til byn. Fikk spm om jeg ville på føden eller storken. Siden jeg var førstegangsfødene hadde jeg ikke peiling så tenkte å begynne på storken, men ble lovet at jeg skulle bli sendt over til føden vist jeg fikk behov for det. Ankom storken halv 9, tok sparketest og alt var bra. Ble undersøkt hadde kun 2cm åpning da (merkeligt) Fikk beskjed om og ta oss en kjøretur kl.10.30 for og få tiden til og gå. Smertene var vonde men snudde brått til drastisk mye VERRE når vi var på vår lille kjøretur, snudde fort og reiste ned igjen. kl.14.30 begynnte alt og toppe seg,riene var så vonde at jeg verken ville stå,sitte,ligge og hvertfall ikke høre på jordmoren som hele tiden sa dette klarer du!. Ville over på føden og ha ALT av smertestillende men så enkelt var det ikke, Har tatovering i korsryggen så følte jeg ble uglesett med en gang de merket det, jormoren ble rett og slett sur og nektet og ringe til føden i det hele tatt. Jeg ble skikkelig forbanna, gikk tilslutt med på og prøve akupunktur. Ca kl.15.30 fikk jeg akupunktur, hadde ingen virkning, hadde bare så vondt at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Ba jordmoren pelme ut akupunktur nålene nesten før hun fikk de i..men hadde bare så vondt,såg ingen ende på noe.....Jeg protesterte på alt og sku over på føden, ble undersøkt for å se om det var mulig, Hadde da 8cm åpning så da var det komt for langt. Jeg spurte om det ikke var normalt at vannet mitt gikk snart, da såg jordmoren på meg og sa at her måtte vannet ha gått for det var ingen hinne, jeg var ikke merket noe så hvortid det har gått er det ingen så vet. Har mest sannsynlig gått dråpevis over dager. Prøvde deretter badekar, men klarte ikke slappe av så var vell oppi i et halvt min.( Er styggt og si det men vurderte sterkt og drukne meg såg det som eneste utvei) ler av dette i dag da, var liksom inni min egen boble, men der og da mente jeg det til det ytterste. Pressriene begynte ca kl.17, følte at kroppen tok helt av med meg, måtte bare presseeeee.Ble undersøkt igjen mormunnen var da utslettet (10cm åpning). Jeg satte først med knærne på gulvet og hang på sengen med min samboer fremfor meg og presset i ca 15min, deretter fødekrakk så på huk men det var ingen fremskritt, når det var gått over en time ble jeg satt på drypp, hadde dårlige pressrier, ble tvunget oppi en fødeseng og lege ble tilkallt etter en stund for lille nurket mitt ville ikke nedover og ut. Da bestemte jeg meg for at dette går ikke lenger ville ikke at han skulle bli tatt med tang. Jeg hentet krefter i fra en plass, aner ikke fra hvor og presset til alt jeg hadde, da blei det fart i sakene og ut kom den nydelige gutten min kl.18.50, han var 3700g 51cm og hode på 37cm.