Tviler veldig. Ja eller nei???

[nordlys70]

Det hjelper å lese gjennom alt dette her og jeg var så lei av alle solskinnshistorier…..Har det ikke særlig bra for tida og vil gjerne dele min historie med dere. Kommentarer tar jeg mer enn gjerne imot.

 

Ble gravid for 4 år siden med en jeg ikke var engang sammen med (det kalles nok en ”one-night-stand”). Han ville ikke ha barnet og ville at jeg tar abort. Etter noen uker hadde jeg bestemt meg for å få dette barnet og blir alenemor. Det var en tøff tid og jeg trodde det skulle bli den tøffeste tida i mitt liv. Men nu har jeg det enda mer vanskelig.

Det ble en gutt, han er 3 år nu og jeg er kjempeglad i han. Det gikk bra som alenemor og jeg har aldri angret at jeg fikk han, selv om faren aldri har sett han, han betaler bare.

For 11 måneder siden traff jeg en fantastisk mann som jeg ble i lag med. Han stiller opp for meg og sønnen min og jeg ble så glad, setter stor pris på det å endelig ha funnet en kjæreste og en ”far” for sønnen min. Hadde jo vært alene i en lang periode. Alt var rosenrødt for meg og vi var ikke særlig nøye med prevensjon. Og klart, jeg ble gravid, fikk vite det for 4 uker siden og er nu 9 uker på vei. Siden det har forholdet vårt fått seg en skikkelig nedtur.

Han er helt i sjokk, vil i utgangspunkt ikke ha barnet (han er 48 og var ferdig med dette temaet, føler seg for gammel) men vet at abort er ikke noe valg for meg (det har vi snakket om før), så han sier ikke noe om det heller. Vi har prøvd å snakke om det men han klarer ikke siden han har så mange negative følelser angående barnet. Og de vil han ikke dele med meg siden det bare kommer til å såre meg….

Nu har vi ”bare” funnet ut at vi fortsatt skal være kjærester men vi kan ikke dele ting for tida. Jeg kan ikke dele min glede fordi han gleder seg ikke og han kan ikke dele sine negative følelser med meg. Det er veldig tungt. Jeg er så redd å miste han og står alene igjen.

Satser bare på at det tar tid for han men et problem for han er også at han føler seg for gammel (han er 48) og for meg føles det som en siste sjanse (jeg er 37). Men skal jeg satse alt for et barn? Er det egoistisk? Ødelegger jeg livet hans? Og mister jeg kjæresten min og sønnen min en ”far” som han nettopp har fått? Er det verdt alt dette?

Synes denne gangen er avgjørelsen enda vanskeligere siden så mye står på spill for meg, sist var det bare min avgjørelse men nu er det også en far involvert som jeg er veldig glad i og et forholdt står på spill …. Hvor lenge skal man gi en mann tid til å ble vant til tanken å bli far? Skal det fortsette sånn helt til barnet er født? Eller enda lengre???

Skal jeg kanskje gå ifra han?

Jeg er mildt sagt fortvilt og tenker mye på abort selv om det aldri var en alternative for meg.

Ønsker meg bare at ting er fortsatt så bra som før og da er det kanskje best å ta abort, Eller???

Føler meg så helvetes alene med alt det her siden jeg ikke kan dele dette med noen, heller ikke med kjæresten min.

 

[Bubbbles=)]

Veit ikke om dette hjelper el ikke, men jeg håper alt ordner seg for deg!!!!! Du skriver at du bare vil at alt skal være som før, men vil det bli det uansett hvordan dette løser seg??? Du er nødt til å respektere hans føelser oppi det her, men jeg synes samtidig han må ta hensyn til dine følelser. Abort kan være en løsning for noen, men du bør få han til å forstå at det ikke nødvendigvis er en god løsning for deg!

 

Men dette er bare noen av mine tanker rundt det du skriver... Synes det verste var å lese at du ikke har noen å dele det med... Tror det er det verste man noen gang kan sitte å føle.

 

Lykke til!!! Håper som sagt alt ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

En kjæreste kan alltid svikte, de kan man alltid miste, enda så rosenrødt alt kan virke. Men du vil alltid være mor til barna dine.

 

Mister du denne mannen pga dette kan det godt være du hadde mistet ham senere også, og hvem vet hvilke tanker du ville gjort deg om aborten da... Behold barnet, la det stå til. Du er en god mor, barnet får det godt.

 

Lykke til uansett hva du gjør!!!!

[Anonym bruker]

Gi ham litt mer tid, la han få litt fred til å tenke seg om. Kanskje hvis du bruker mindre tid på ham og begynner forsiktigt å gå din egen vei, kan det bli lettere for ham å se at han ikke vil være uten deg, og enklere for deg å se at det vil gå fint med deg alene også, for det vet du at det vil:)

tenk på at sønnen din vil få et lite søsken også

ønske deg det beste!!!

[nordlys70]

Hei dere,

takk for gode innspill. Hjelper i hvert fall å få flere meninger.

Har også skjønt at jeg må gå litt på avstand og finner meg selv igjen. Føler meg helt ved siden av meg selv for tida og altfor mye dreier som om han. Skal la han være i fred og finne ut selv.... Det er sikkert best. Så får vi se hvordan det går. Hadde bare en drøm om en "ordentlig" familie denne gangen.

 

[Cipra har 2 jenter]

Jeg skjønner godt din drøm om en ordentlig familie.

 

Ser du har fått mange bra svar her.

Hvis du ønsker dette barnet, og føler at det er din siste sjanse, synes jeg du bør beholde det.

Kan jo hende han venner seg til tanken etter at avgjørelsen er tatt, eller når han har fått litt tid på seg.

Men på en annen side, bør du også være forberedt på å muligens bli alene dersom han ikke klarer å godta din avgjørelse - men tenk at det vil da være han som taper på det.

 

Ønsker deg all lykke til!

[nordlys70]

Det er meg igjen som startet debatten.

Må bare takke dere for alle gode tankeganger. Har egentlig allerede bestemt meg og vet at abort er helt utelukket for meg. Har det også sagt til faren, til og med før jeg ble gravid. Han vet at abort ikke kommer til å tale. Jeg tror jeg bare må være litt talmodig. For menn kan det jo føles som at dem ikke har noe valg..... at dem bare må være med på det vi kvinner bestemmer oss for. Skal gi han pusterom og tid til å tenke. Er jo ikke bare bare for han å begynne på nytt (han har en sønn fra før som er 24!). Eller hvordan skal jeg takle dette her? Tror dere det tar lang tid til han blir vant til tanken?

[Rose -3. troll i 2012]

Du kan jo begynne med å si at du ønsker å høre hans tanker, selv om du vet at du kan bli såret. Den beste måten å forstå ham på og ta problemene på "rett" måte må jo være å vite hvilket utgangspunkt du har.....

 

Jeg tror at jeg ville bedt ham om å være ærlig, han kommer nok til å bli glad i barnet når det blir født uansett, men det kan hjelpe dere på vei om han kan få lov til å åpne seg og komme med sine inderste tanker...

 

 

lykke til!

[Gjest Bjørnen Collargol]

Tror du gjør rett i å la han få litt tid og ro. Dette trenger nok du like mye. Når du har bestemt deg for å beholde så prøv å gjøre det beste ut av det.

Siden han har en sønn fra før så vet han i alle fall hva han går til. Dersom han får litt tid så kan det være han innser at han savner deg og at han gleder seg til å bli far igjen. Når du har vært på ulltralyd og han får se bilde av den lille som da er en liten del av han også så kanskje det blir lettere for han å akseptere det og bli glad for det. Mannfolk har en tendens til å være litt "treige".

 

Angående hans sønn så tror jeg det kommer veldig an på hvordan han er som person og hvordan faren han stiller seg i forhold til den lille spiren. Uansett så må du nesten bare ta tiden til hjelp.

 

Håper alt ordner seg for deg og ønsker all mulig lykke til!

[nordlys70]

Hei dere alle. Takk for alle svarene!

Egentlig går det fint med oss når jeg bare klarer å slappe litt av og ikke er så redd hele tida at han går ifra meg. Ingen tyder på det egentlig.

Tror det er best å la han i fred og ikke snakke om det en stund.

Han sa at han har mange negative tanker som han ikke vil dele med meg for å ikke såre meg. Og jeg kan tenke meg at han egentlig helst vil si til meg: Ta abort! Men han vet også at det ødelegger mye i et forhold og det tar han ikke sjansen på. Og da holder han heller kjeft, noe som tyder på at forholdet er viktig for han.

Han er nok bare vettskremt og hadde nok andre planer etter et 25 års ekteskap som gikk i stykker og en 24 år gammel sønn.

Men men...... det er ingen vei tilbake nu. Jeg skal gå min vei uansett om han er med eller ikke. Men jeg håper jo selvfølgelig for all del at dette barnet får en far som stiller opp. Ønsk meg lykke til dere alle der ute!

[Torill-83]

ønsker deg lykke til

[DK+2]

Ser det e andre som har sagt d her, men æ e heilt enig. Kjæresten kan du møste no, du kan møste han om 2 år. Men du vil ALLTID være mor t babyen din, tenk på det! Æ vil anbefale dæ å beholde ongen, sjøl om det kan være en risk at han går ifra dæ. Du får gje han litt "space", men dokker bør jo likavæll snakke om det her før eller seinare. Ønske dæ løkka tell me valget, uansett ka du gjør, det e opp tell DÆ.

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Hmm, vanskeli situvasjon.

Men kanskje vesst du tar abort førr å beholde han, når du egentli ikkje vil ta abort..gjør d verre.

Da kan d jo hende at du blir sur på han i ettertid, åg at forholdet blir ødelagt av d.

[Anonym bruker]

hvis ikke han du er sammen med vil ha barn , så bør du respektere dette !

Ikke sett unger til verden for enhver pris...

blir feil at du skal sitte å motta bidrag fra en mann som er ærlig å sier han IKKE vil ha barn , kan ikke bare trosse folk på den måten... tro meg ;vil han ikke ha ungen nå , så vil han det garantert ikke seinere heller!!!!!!