Gjest Skrevet 27. desember 2006 #1 Skrevet 27. desember 2006 Jeg er i den situasjonen at jeg er i et jobb-vikariat som tar slutt 30. april. Vi har termin 11. august og det er vel heller tvilsomt om noen vil ansette en gravid jente på vei inn i sin 7. måned av svangerskapet... Hva gjør jeg for å komme best mulig ut av situasjonen? Vi har prøvd å bli gravide i 2 år før det klaffet så det var ikke mulig å forutse at dette skulle hende akkurat nå som jeg er i et vikariat. Har ei venninne som mente jeg burde prøve å få 100% sykemelding før vik. gikk ut slik at jeg ikke taper penger pga at "permisjonslønna" regnes ut i fra de 6 siste månedene før termin. Men det er vel ikke bare å be om 100% sykemelding fra lege pga. situasjonen? I'm clueless! Noen som har forslag eller er i samme situasjon?
lool81 Skrevet 27. desember 2006 #2 Skrevet 27. desember 2006 Hei! Jeg er i samme type situasjon, er i vikariat som skal gå ut i midten av april og termin 15 juli...jeg er ganske fortvilet og forbannet! Sjefen min sa at hun skulle forlenge vikariatet mitt med 6 måneder, men når et par uker senere var ærlig og ville dele nyheten ang. graviditeten, vil hun ikke lenger forlenge med de tre månedene som jeg kommer til å være uten jobb! Jeg har allerede hørt med en jurist, og uten bevis kan jeg ikke gjøre noe...bortsett fra å snakke med sjefens sin overordnede...men det kan jo bli bråk og ser lite pent ut på CV'en! Sånn som jeg ser det, så har du flere valg. Du kan spørre pent om forlengelse av vikariatet, om det ikke går så ser jeg to ting igjen: sykemelde seg eller bruke opp til tre måneder av fødselspermisjonen før fødselen... For min del, så har jeg tenkt å ivhertfall prøve å få forlenget vikariatet. HVis dette ikke går, så har jeg liten lyst til å bruke fødselspermisjons tiden, men enda mindre til å sykemelde meg uten grunn... Vet ikke om jeg hjalp :-) Det går nok bra til slutt! Lykke til videre, og jeg vil gjerne ha råd hvis noen har noen andre ideer!
Jeenie Skrevet 27. desember 2006 #3 Skrevet 27. desember 2006 de regner de 6 av 10 beste mnd før fødsel for grunnlag av permisjonspenger, altså dere kan ta med mnd før dere ble gravide... hjelper jo litt på...
Gjest Skrevet 28. desember 2006 #4 Skrevet 28. desember 2006 Fikk dette svaret under innlegget på "fødselspenger" som jo er et alternativ: dersom du går over i dagpenger som arbeidsledig får du permisjonspenger utrifra gjennomsnittet av de 6 mnd du har tjent best de siste 10 mnd før du går ut i permisjon. Det blir jo ikke så mye ut av dagpenger den tiden vi trenger det, men er man ikke dårlig nok til å bli sykemeldt og får man ikke forlenget vikariatet er det absolutt et alternativ. I tillegg vil det altså ikke påvirke fødselspengene fordi beregningen gjelder de 6 beste av de 10 siste månedene. Vi skal klare oss godt skal du se :-)
Snappie Skrevet 28. desember 2006 #5 Skrevet 28. desember 2006 Skaff deg en annen jobb før det blir synlig at du er gravid! Under intervju og ved ansettelse har du ikke plikt å oppgi at du er gravid...De som ansetter deg har heller ikke rett å spørre. Men hvis de ønsker referanse fra din tidligere arb. giver og hun/han vet du er gravid, kan det lekke informasjon derfra. Men snakk med sjefen din hvis dul velger å gjøre det slik. Og du har et vern mot oppsigelse selv i en prøveperiode siden du er gravid...
Neverstill Skrevet 1. januar 2007 #6 Skrevet 1. januar 2007 det trodde jeg også.. men i norge vettu så har vi så fine regler mot diskriminering så det kan gå veldig bra:) jeg er nå 5 1/2 mnd på vei og begynner i ny jobb i morgen, både søkte og fikk jobben med stor mage:) gikk kjempe fint, så ikke gi opp:)
Kanutte og prinsen Skrevet 1. januar 2007 #7 Skrevet 1. januar 2007 Jeg er i akkurat samme situasjon, og det er godt å se at det kan ordne seg. Jeg har en midlertidig stilling ut april, og har termin 12. september. De har mer eller mindre lovet meg en fast stilling når den midlertidige går ut - men jeg regner jo med at det går fløyten nå da! Har tenkt å fortelle det ca 1 mnd før den midlertidige går ut, så jeg i alle fall stiller med helt åpne kort. Har selvsagt et lite håp om at de har såpass ryggrad at de beholder meg til tross for babyen.... jeg kommer jo tilbake!! Meeeen, det er jo dessverre ikke sånn det funker i dagens samfunn. De finner nok heller ut at de plutselig ikke har behov for meg alikevel tenker jeg! Men men - stå på alle sammen. Det ordner seg nok på en eller annen måte =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå