Svigermor...

[Anonym bruker]

Æsj, vet ikke helt hva jeg vil oppnå med dette men slik er det nå i alle fall...

 

Svigermor har vært desperat opptatt av at hun skal få være bestemor når den lille kommer, for det fikk hun ikke "lov" til med de første barnebarna (til svogeren min). Jeg har blitt litt stressa av at hun legger så innmari vekt på det, men har lovet at selvsagt skal hun også få være bestemor. Mine foreldre bor mye nærmere oss og hun har egne relativt små barn, så uansett blir det ikke noe som skjer hver dag har jeg tenkt.

 

Men nå i jula har vi vært sammen med svigers og har sett på svigermor som har sjangla rundt og gått inn på vaskerommet og drukket sprit i smug. Vi visste ikke at hun hadde et sånt problem. Og i og med at barna ikke reagerte noe særlig må vi jo anta at dette er ganske vanlig. Hva gjør vi med det da? Merker at jeg har en million andre ting jeg heller vil bruke tiden min på nå på slutten om vi ikke må kjempe for å få svigermor edru også.

[godiva med 3 gull]

Ja da hadde jeg jo aldri latt henne vært alene med mitt barn. Uansett hvor stort barn det er snakk om.

Ingen fulle mennesker er istand til å ta seg av et barn!!!! Og bør heller ikke få prøve.

[sommerful]

Hjelp--- Hvor små er disse barna hun har omsorgen for? Er hun alene om det? Kan det være derfor din svoger ikke har latt henne fått være bestemot? Mange spørsmål men barn har ikke godt av og bo i et slik hjem. Ditt barn trenger ikkke mer kontakt med henne enn nødvendig og har jo dere som omsorgspersoner, så de hjeg syns mest synd i nå er de barna hun har. De trenger dere til og ta ansvar og hjelpe dem. Selv om det ser ut til at de ikke bryr seg har de ikke godt av dette. Kan godt skjønne du har andre ting som opptar deg psykisk og fysisk nå mot slutten. "Press" mannen din til og ta tak, det er vell hans mor?

Dere må gjøre noe for de stakkar barna som bor der.

[Gjest]

Huff da..Høres ikke ut som svigermoren din har det helt bra..Ta opp problemet med henne så hun får den hjelpen hun trenger.

[Bergensbaby nr2]

Hold deg knallhard. Snakk med svogeren din og damen hans om hvorfor de har avstand til henne angående bestemorrollen. Vi har snakket mye med min svoger og konen hans om samme ting og utarbeidet en felles strategi. Det er veldig godt å ha en "styrket" front, og ikke minst har min kjære oppdaget at det ikke bare er jeg som er vanskelig svigerdatter... Han har hele tiden hevdet at hun kommer jo ikke til å drikke når hun har ansvaret for gutten vår - det er etter min mening bullshit. Når hun drikker seg så drita full med egne små unger i hus at hun dagen derpå ikke vet hvor ungene er (svigerfar og nykonen hadde hentet dem midt på natten) så tar hun ikke hensyn til om hun har barnebarnet i sin varetekt.

 

Vi hadde tidligere kjempedårlig samvittighet for at vi kun benyttet mamma og pappa til barnevakt så vi prøvde å spørre om hun ville ha han litt alene mens vi kjørte en tur på butikken eller noe lignende selv om det bare utgjorde 20min, men da har hun nok med sine egne har vi fått til svar. Nå viser hun han ingen interesse overhodet, noe som egentlig er like greit siden det ikke skaper forventninger hos han om noe som helst.

 

Min svigermor får i dag ikke tilbringe et lite øyeblikk sammen med vår unge uten at en av oss er til stede. Enkelt og greit fordi jeg ikke føler meg trygg på at han er i sikkerhet og kan hentes hjem like hel, dermed har jeg det helt jævlig og kan ikke slappe av. I sommer var hun og minstemann på besøk hos oss noen dager, når jeg skulle hente min mann på arbeid ville ikke lillegutt være med så han fikk være hos naboen på andre siden av gjerdet (vi bor i 4mannsbolig) som har en jevngammel gutt - jeg var borte i en halv time, de to guttene hadde lekt på naboens terasse og utenfor huset vårt hele tiden og svigermor hadde ikke merket at gutten min ikke var med meg en gang. Det sier litt...

 

Men som sagt, snakk med din svoger og damen. Og gjør det med din mann til stede sånn at han også får høre det dersom de har en god grunn til å holde henne på avstand.

 

Sikkerheten til ungen min er mye mye viktigere enn å ikke tråkke svigermor på tærne...

[høygravid]

snakk med mannen din. Dette er ikke noe du "må" ta deg av.

 

dere kan lese om AA på nettet evt behandlingshjem for alkoholmisbruk. Jo før jo bedre!!! Believe me, vet hva jeg snakker om

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen! Jeg fikk så innmari dårlig samvittighet når jeg hadde skrevet at jeg ikke orket å tenke på dette nå, samtidig som jeg vet det er den lille i magen som skal ha mitt fokus for tiden. Det varmet faktisk at det ikke var noen som hadde angrepet meg for det!

 

Vi har i løpet av dagen funnet ut at dette nok har pågått (i det skjulte) i en del år og mannen er i gang med å undersøke hva som finnes av tilbud der ute. Men vet jo at hun vil nekte for at hun har et problem. Samtidig føler jeg en viss lettelse over at mannen min har funnet ut at hun har et problem, for jeg har i lengre tid følt en aversjon mot tanken på at hun skal ha ansvaret for mine/våre barn. Nå er det i alle fall uaktuelt. Man føler vel at noe er galt selv om man ikke klarer å se hva det er.

 

Uansett tusen takk for at dere har kommet med råd og innspill! Føler ikke at dette er noe jeg kan snakke med så mange om.

[Bergensbaby nr2]

Dette er ikke ditt problem, og etter vår erfaring er det ingenting noen kan gjøre så lenge hun ikke innser det selv. Det er snakk om et voksent menneske som faktisk er nødt å ta ansvar for egne handlinger. Dere kan ikke løfte henne opp og ta henne under armen og si at nå hører du her. Vil hun ikke høre kommer dere ingen vei, og som svigerdatter blir absolutt alt du gjør enda verre enn du noen gang hadde ment det. Dette er en sak for mann og barn. Jeg har funnet ut at min rolle i dette er å beskytte mine barn gjennom ild og vann, samt støtte min kjære ved å stå ved siden hans og være ærlig, uten å si for mye - bortsett fra når det eksploderer for meg..... med sunnmørsgener i blodet smeller det virkelig når det først smeller... men det er min last

[Anonym bruker]

Takk for gode råd. Skjønner at vi ikke er alene om denne situasjonen. Selv om jeg ikke liker og aldri egentlig har likt svigermor (nå skjønner jeg jo det litt bedre..) så vil jeg jo det beste for henne likevel. Særlig siden hun skal bli bestemor til mine barn og har barn selv. Det er barna som er det viktigste. Men jeg skal nå stå ved siden av min kjære og støtte han i det han gjør, ser at dette går voldsomt inn på han også. Samtidig som vi må innse at vi er vår egen lille familie snart som vi må prioritere.

 

HI