Da Mira Amalie kom til verden - Stjernekikkerfødsel (lang)

[seff]

Min fødsel startet helt uten forvarsel av noe slag, da jeg reiste meg fra sengen om morgenen den 13. desember. Tilfeldigvis hadde jeg sovet hos mamma den natten, da sambo drev med siste finish hjemme med oljemaling. Vannet fosset ut når jeg reiste meg, og jeg hadde noen svake kortvarige smerter. Fikk tilkalt sambo og ringt føden, og der fikk jeg beskjed om at jeg kunne komme ned i løpet av et par timer – kunne fint gå oppreist osv.

 

Dro på sykehuset ved 10-tiden, og tiden fram til sånn 20 på kvelden ble tilbrakt med å vente på at ting skulle sette skikkelig i gang. Hadde mens- lignende smerter med ujevne mellomrom. Fikk tildelt fødestue etter hvert, og gikk og la meg for å samle krefter. Fra 20-tiden begynte smertene å endre karakter, og JM sjekket om det var skjedd noe mht åpning- noe det ikke hadde gjort; en lite cm var alt som var. Fikk beskjed om at ”dette kan ta tid”. Så jeg prøvde å slappe av så godt jeg kunne. Det var ikke så lett ;-) Det føltes ut som jeg måtte konstant på do å gjøre ”nr 2”, slik kan jeg best beskrive hvordan smertene føltes for meg. Som et konstant ubehag som man ikke får gjort noe som helst for å få lettet. Jeg prøvde alle mulige stillinger i senga, på saccosekk osv, men det jeg mest av alt maste mest om var å få lov til å ligge meg rett på gulvet…Ingen stillinger var behagelige. Det hjalp litt en liten stund at sambo la varme kluter på korsryggen min.

 

Jeg begynte å bli litt desperat etter hvert, for jeg fikk mer og mer vondt veldig brått, men alt JM sa var at ”her er det SÅ lenge igjen”, du er ikke moden og det er bare en minimal åpning. Hun sa også at det kom til å ”se det på meg” når jeg hadde ”ekte” vondt, noe jeg synes var en utrolig ufølsom og teit kommentar. Hun sa også jeg skulle få en sovemiks, for å få slappet av før ting kom i gang. Jeg hadde lite lyst til dette, ville jo helt komme i gang og føde ;-)Ved 23-tiden fikk jeg akupunktur og sovemix.

 

Jeg sovnet imidlertid ikke av dette, men fikk bare mer og mer utrolig vondt. Og den store overraskelsen for meg var : hvor er alle de smertefrie pausene mellom riene alle snakke om? Kl 01 hadde jeg såpass vondt at vi tilkalte JM igjen. Og jammen skal jeg si at det hadde skjedd ting; her var det blitt 4 cm åpning. Og herfra gikk det slag i slag. I løpet av neste time var åpningen 6 cm, og en halvtime etter det 8 cm. I løpet av den tiden ropte jeg EPIDURAL, og selv om JM frarådet meg å ta det, fordi hun mente det var meningsløst pluss at fødselen straks ville være over, så skulle jeg på liv og død ha den. Skjebnen ville imidlertid ikke at jeg skulle ha den, for da anestesilegen sto for å sette den (han hadde den i hånden klar til å stikke), så pep callingen hans og han måtte løpe ut av rommet. Så det ble ingen epidural. I ettertid priser jeg meg lykkelig for det, for hadde jeg fått den, hadde sannsynligvis lillegull måtte blitt tatt med KS.

 

Vel, fødselen viste seg å ikke slutte så fort som de sa, for etter hvert begynte JM å mistenke at babyen la galt, og kl 05, etter at utallige JM og leger hadde undersøkt innvendig (mulig det mest smertefulle ved hele fødselen), ble det konstantert at hun la i stjernekikkerleie.. Babyen var også stresset. Selv om jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte å lee meg i sengen, klarte jeg å få prøvd noen ulike stillinger for å prøve å hjelpe babyen å rotere seg nedover. Ingenting hjalp. Det ble satt på rie-drypp. Da jeg endelig fikk pressveer og lov å trykke ved 07-tiden, var det en enorm lettelse. Å presse var en utrolig slitsom ting, men samtidig helt fantastisk :-) Jeg fikk nesten ut Mira på egenhånd,men tilslutt var jeg helt kjørt, og kl 08.47 den 14.12, 25 dager før termin, kom hun ut ved hjelp av vakum. 47 cm lang og 2975 gram. 30 cm hodeomkrets.

 

I samtale med JM etterpå, fikk jeg vite at jeg kunne være stolt av å ha kommet gjennom en slik fødsel uten smertestillende av noe slag og uten å ta keisersnitt. Så jeg er jo litt stolt da ;-) Å bli mamma er det største som har skjedd meg, og jeg gråter daglig en skvett av glede over vår etterlengtede lille jente. Smerten var glemt i sekundet hun var ute, og jeg hadde gjort det igjen ti tusen ganger for å få henne :-)

 

[♥ FrøkenFryd på tjukken]

Oi...!! Det var litt av en fødsel..!

Gratulerer så mye med den lille prinsessen!!!

 

 

[❤ mamma til 2 ❤]

Gratulerer masse med jenta. Så fint at alt gikk fint til slutt. Synes du var kjempe flink jeg som ikke brukte noen form for smertelindring.

Kos deg masse i tiden som kommer.

[seff]

Takk for det :-) det hørtes kanskje litt feil ut sånn jeg skrev forresten, det JM mente var at det var standard med epidural under stjernekikkerfødsel, og at det som oftest ender i KS hos førstegangsfødende. Jeg kunne ikke velge KS liksom ;-)