se her dere som har både gutt og jente

[Anonym bruker]

ER det stor forskjell? Jeg har jente fra før å lurer på hvordan det kommer til å bli med en gutt.. Gleder meg enormt.. Blir man like knyttet til en gutt som en jente.. . kjempe teit spm... men håper noen kan svare-- vet jo egentlig svaret.. Hvordane r det å få nr to.. blir en like glad i den babien ..? Tenker av og til: tenk om jeg ikke blir like glad i den nye babyen. For meg spiller ikke kjønn noen rolle og gleder meg kjempe mye over det.. men har mange rare tanker.

[tuppen og lillemor]

har 2 gutter oger kjempe og like glad i de begge, jeg venter nå en jente, så det blir veldig kjekt og spennende.... kommer nok til å dille litt med henne ja.....

[sistemannpåvei]

jeg fikk en gutt først, og var veldig knyttet til ham, så kom jenten, og det var veldig rart. det tar jo alltid litt tid å 'bli glad i og kjent med' et nytt familie medlem, og det må jeg innrømme at det gjorde. mer for min mann enn meg. i starten var det helt tydelig at han ikke følte det 'naturlig' å plukke henne opp ig ko0se slik som med sønnen vår, men det er kun et tidsspm. jeg er mer knyttet til henne nå enn min sønn, bare pga. personlighetene deres. deres valg er at de har valgt seg hver sin favoritt forelder.. er selvsagt like glad i dem! nå er jeg 16 uker på vei med neste, og tenker det blir veldig intr. å se hvordan dette skal gå...

[@stronauten med 3 små]

Hei. Som deg var jeg også veldig spent når jeg ventet nr 2. Samme kjønn som dine, og jeg lurte på om det var veldig forskjell på dem. Det som er så fantastisk er at hjertet bare fylles med enda mer kjærlighet til barna når de blir flere, og det er ikke mulig å føle mer for den ene eller den andre. Du har båret dem fram, den kjærligheten som kommer (ikke alltid med eeeeen gang, da!) er bare så sterk og i rikelig monn. Jenta mi som nå er 3 , kan være krevende og trassig, men akk så sjarmerende og smart. Gutten er en plukkis og en racer, men mammas koseklump og sussebass. Ulike men like kjære... Slapp av det er det mest naturlige i verden. Og om man av og til er "LEI" av barna, eller sliten av trass og våkenetter, så ligger likevel den grunnleggende følelsen i bunn, og man vet at man elsker dem overalt, disse små trollene...