Sukk. Smertehelvete gjorde at jeg måtte utsette en eksamen.

[(Muskat)]

Hadde tre eksamener til jul. Den ene var en hjemmeeksamen, som jeg fikk levert, den andre var avsluttende i et fag, den klarte jeg og å gjennomføre. Men så startet smertehelvetet!!! En kveld jeg skulle legge meg, slo bekkenløsningen til for fullt, og etter en natt med masse gråting og intet søvn, måtte jeg ringe mammaen min for å få henne til å kjøre gutten min i barnehagen og meg til legen.(Mannen min jobber borte.)

 

De neste ukene har jeg haltet rundt på krykker og hatt privatsjåfør til det meste. Konsentrasjon til å lese til en muntlig eksamen har vært totalt fraværende, så det endte med at jeg måtte krype til korset og be om utsettelse, hvilket ikke var noen problem siden jeg hadde skriv fra legen.

 

Men nå er jeg så bekymret for om jeg i det hele tatt klarer å gjeninnføre noe som er i nærheten av leselyst! Har to fag jeg MÅ bli ferdig med, og siden Knøttet antagelig kommer før sommereksamen, må jeg være skikkelig flink å lese mye nå, slik at jeg klarer å møte opp i juni!

 

Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å lese...........................

[findus]

Det årnær sæ nok, skal du se. Blir det alt for ille, får du ta permisjon eller enda en utsettelse. Jeg synes du er kjempeflink som har klart så masse, jeg! Det går nok helt fint. Kanskje en prat med studieveileder på nyåret kan lønne seg - hvis det finnes noen lure tilretteleggingsløsninger gjemt her og der?

 

Uansett: Håper du har en super jul og ikke lar studiepresset plage deg i ferien!

[Isadora nybakt mamma 14.06.07]

Dette klarer du fint!!!!

Skulle det ikke gå, og du selvsagt ikke velger å sette din og babyens helse på spill, er det ikke verdens undergang!

Jeg er i en lignende situasjon. Hadde tre eksamener før jul, og måtte utsette to av dem pga. ekstremt smertefull nyre/bekkenbetennelse.

Har også en eksamen fra tidligere som jeg må ta til våren. Den ble utsatt pga. stort arbeidspress. (Studerer 100%, jobber 50%, har ei lita datter, og det har vært store omveltninger/kriser i nær familie de siste tre årene) Har planlagt å studere litt når jeg går hjemme med lillegullet (kommer i juli:) og så har jeg ett og et halvt år igjen. Nå er jeg frisk og i god form, men fryktelig trøtt, sliten og umotivert. Har mange dager hvor jeg har lyst til å gi opp, men prøver å tenke på framtiden til meg, min mann, og våre barn. Alt blir så mye bedre for alle sammen om jeg klarer å slite meg gjennom dette nå, og så kan man nyte fruktene av det harde arbeidet når jeg kun har jobb å tenke på, bedre lønn og mer fritid til å kose seg med familien:)

 

Lykke til!