Grusomt trist, vi må i begravelse på fredag...

[Anonym bruker]

En slektning av meg døde i går, 60 år gammel, Det var temmelig uventet til tross for sykdom.

 

Dermed er det duket for begravelse på fredag.

 

Så da er spørsmålet; Tar vi med oss 1 åringen vår?

Hva om hun begynner grine, eller øse seg opp i begravelsen?

 

Tar det seg ut med så små i en begravelse?

 

Eller er det best å skaffe en barnevakt?

 

Hva annbefaler dere?

[Gjest mphs]

Så trist for dere.

Hvis du har mulighet kan du kanskje spørre den nærmeste familien om hva de syns.

Jeg personlig ville ha likt å ha unger der for det kan lette litt på stemningen.

[Gjest]

var nylig i begravelse til bestemor som ble 81 år gammel..hadde aldri tatt med meg sønnen min på 2,4 år..Glad han var i barnehagen.

[winneboo]

Jeg var i begravelse til bestefaren min for noen uker siden å lot 1-åringen min være hos naboen. Tok ikke sjansen på at hun skulle bråke.

Jeg hentet henne heller etterpå når vi i nærmeste familie skulle møtes for en matbit og prat etter begravelsen. Det samme gjorde fetteren min. Så to smårollinger der letta på stemningen der

 

Men i en begravelse så synes jeg at det ikke skal være så små barn.

Hadde hvertfall ikke passet i der vi var for bestefar døde veldig plutselig fra oss alle, så det var mye sorg og gråt å tror ingen av de hadde satt pris på bråk der da. Å så syntes jeg selv det var godt å få ut tårene å fokusere på talene og sangene uten å ha dattera mi kjasenes.

Dessuten gikk vi bak kista å stod ved grava i hvertfall en halvtime ved jordpåleggelse osv å tror jenta mi hadde blitt litt kald og utålmodig da.

 

Kusina mi var der med nyfødt baby da å den skreik litt, men sov mesteparten så det gikk helt fint. Litt verre med en vilter 1-åring.

[znuppeline]

Jeg hadde ordnet barnepike!! Var i begravelse for min tante for en studn siden, og er sjeleglad for at lillesnuppa var hjemme.....

 

I begravelser er det stillheten som gir fred og verdighet til å minnes den døde synes jeg. Jeg ville ha følt at et barn som gråter ville ha virket enda mere uroligende - og ødelegge en tid for ettertanke og minnes den døde.

[Gjest]

vi var i begravelse for et par uker siden til bestefaren min og vi hadde ikke med oss poden på 1.5år i kirken. men vi ville ha han der etterpå nettopp fordi at han kunne lette på stemningen!!!

det gikk veldig bra:)

[Janusina]

Aller først: kondolerer, *klemme* Jeg synes det er naturlig å ha med barn jeg da... :/ Synes det er noe med at livet og døden går hånd i hånd..men ville kanskje spurt om en veninne eller en annen kunne vært med å hatt litt ettersyn til minsten. En som ikke kjenner avdøde så godt, og kan holde seg litt i bakgrunnen, men likevel kan ta med seg minsten ut hvis det blir litt "viltert".

 

Jeg mener ikke at ungene må være med for enhver pris altså. Tror at du kjenner litt på det selv også, hva som føles naturlig og det er lov å føle at du har nok med deg selv.

 

Når min veninne mistet svigerfaren sin (avdøde var jo bestefaren til gutten, så det blir kanskje noe annet da,men) så syntes presten det var veldig flott at de tok med seg sønnen, han er jo en del av familien han også. Og presten sa de kunne ta med seg litt leker også kunne han få lov å holde litt på som han ville. For dem løste det seg veldig greit, for den snakkesalige toåringen dems sovna med engang messen startet og lå å sov ved kisten under hele seremonien.. Det var litt pussig, for dagen etter så var det om dette temaet i God Morgen Norge og da sa Stein Erik Ulvund (?) at dette var en meget fin måte å gjøre det på. En toåring (i dette tilfelle) skjønner ikke så mye, men merker på folk i familien at noe ikke er som det pleier å være. Dette ble litt rotete dette her...jeg beklager det.

[blond]

Barn tar sånt veldig naturlig akkurat som at de tar andre ting som skjer naturlig. Tror ikke du trenger bekymre deg for det, men det vil nok bety at det blir en del løping og bæring på deg med mindre hun er veldig sjenert.

Ta vare på deg selv, du!

[Anonym bruker]

Bestemoren min døde i januar og barna mine var veldig knyttet til oldemoren sin , så vi valgte å ha med alle.. Minste var da 6 mnd , de andre var 8, 12 og 14 .. Gikk helt greit det.. Jeg tenkte ikke et sekund på at minsten kunne begynne å gråte. Det ble bare veldig naturlig at de alle skulle få være med fra minstemann til største... Hadde det vært en fjern slektning de ikke var veldig knyttet til ville jeg kanskje vurdert å la barnet være hjemme.

[Kosemaisen :-)]

Kommer ann på hvordan barnet er.

Lillegutten vår er veldig utolmodig og vilter.Og jeg kunne aldri hatt han med i en begravelse.

Dessuten ville jeg ikke han skulle sett oss voksne så leie oss.Små barn merker lett sinnstemninger,og et så lite barn vil ikke kunne forstå helt hvorfor mamma og pappa er leie seg....

Og man koser gjerne litt mer og klemmer på barnet om man er lei seg,og jeg synes det blir feil at jeg skal trøste meg på 1 åringen min.Synes også det er feil og bruke et barn til å lette på stemningen.Det er begravelse det er snakk om,og stemningen skal være slik det faller seg naturlig.

[mina_ *3prinser*]

Umulig å anbefale noe i sånne situasjoner i grunn...men kan si hva jeg har valgt?

Mine barn skal ikke være med i begravelse før jeg kan snakke med de om det først og la de få velge selv. Det er en stor påkjenning å se alle du er glad i så knust å ikke forstå hvorfor....kjenne stresset og stemningen uten å kunne forstå eller ha muligheten til å gjøre noe særlig med inntrykkene.

Har sett nok barn i2-6årsalder som panikkslagne står med store øyne og ser voksne mennesker de ser på som tryggheten selv klappe sammen....

Jeg syns også som voksen det er godt å kunne konsentrere meg om å få bruke de to timene på sorgen før jeg skal ta meg sammen og tilbake til min virkelighet med barn og hverdag. Altså slippe å ta meg sammen pga barna eller hjelpe til med å ta meg av dem....

 

Men....vi er alle forskjellige....Jeg tror det viktigste er at du gjør det som er rett for deg og ditt barn. Drit i hva sånne som oss mener*ler*

[Anonym bruker]

Ta han med hvis det var en person som han kjente og var glad i, hvis ikke ville jeg skaffet barnevakt.

 

En innlegger skrev at hun ville la litt større barn velge selv - det synes jeg blir et altfor stort ansvar for et barn å ta. Jeg har selv opplevd å av god vilje blitt overlatt til barnevakter i bestefars og oldefars begravelser (var da 5 og 8 år) - og synes i dag det er bittert at jeg ikke fikk være der.

[Anonym bruker]

Jeg hadde med meg datteren min i begravelse da hun var 1 1/2 år. Det angrer jeg på. På slutten måtte jeg gå ut fordi hun ville leke med alle blomstene som lå i midtgangen. Ville ikke sitte rolig. Hadde m meg kjeks, juice, rosiner, tutt og bamse. Men etter en halv time var hun lei av å sitte i ro! Heldigvis satt jeg helt bakerst så jeg kunne bare liste meg ut.

Anbefaler barnevakt!

[Anonym bruker]

Takker for svar.

 

Barnevakt er bestilt!!