Hoppetussa Skrevet 23. desember 2006 #1 Skrevet 23. desember 2006 Kjefter på sambo for: - å bråke for mye når han legger seg på natta når han vet at han vekker snuppa - å bråke og vekke oss når han skal tidlig på jobb(halv seks) - for at han forventer at hun skal orke å vente to minutter på å bli tatt bilde av - for å bruke 5 min på å gi henne nesedråper, det må jo gjøres "fort og gæli" - for at han kun deltar i kosen og da maks en halvtime om dagen, mens jeg alltid må stå opp, skifte bleier og gjøre andre mer upopulære ting ... Er jeg urimelig? Flere som gjør dette? Gjør det ikke med god samvittighet da...
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2006 #2 Skrevet 23. desember 2006 ja huff...jeg kjefter og er sur heeele tiden. er derimot uten untak blid som en sol ovenfor babyen min. min stakkars stakkars mann. Jeg kjefter for alt jeg. Burde skjerpe meg. Var ikke sånn før. Synes ikke du er veldig urimelig da. om mannen din bare deltar i kosen og vekker dere med vilje har du jo grunn til å kjefte. Jeg derimot, har en mann som ikke fortjener kjeft. Aner ikke hvorfor jeg er så vanskelig om dagen
Gjest Skrevet 23. desember 2006 #3 Skrevet 23. desember 2006 Jeg gikk nettopp og tenkte på å skrive et innlegg om at jeg er blitt ei skikkelig kjeftesmelle jeg også! Spesielt nå før jul har jeg vært veldig sur og sint, pga alt arbeidet. Jeg synes ikke det blir gjort nok, selv om både pappan og jeg gjør noe stort sett hele tida. Huff! Det kan ikke fortsette sånn, spesielt med tanke på at jeg har ei på 5 år som jeg er forbilde for! Når jeg tenker på det, blir jeg lei meg. Vi skal jo lære henne å se lyst på livet, liksom...
minsin- j27.08.06, j10.04.10 Skrevet 23. desember 2006 #4 Skrevet 23. desember 2006 du er absolutt ikke urimlig....noen menn skjønner ikke at : - vekke baby=sur baby=sur mamma.... eller .....- mamma stelle baby hele tiden=sliten mamma=mindre oppmerksomhet til pappa! kjenner meg veldig igjen i det du skriver, snuppa her er snart 4mnd og det blir ikke bedre ser det ut som:/
Hoppetussa Skrevet 23. desember 2006 Forfatter #5 Skrevet 23. desember 2006 Ja, det verste er jo at han gjør litt, han støvsuger og hjelper til hvis jeg ber om det(han ser det imidlertid ikke selv, og er utrolig treig til å få det gjort). Jeg husker så godt da mamma kom hjem fra jobb og vi allerede var hjemme. Var hun sliten og det var rotete, hadde hun innmari kort lunte. Dette skjønte jeg ikke da jeg var liten, men fikk litt medfølelse da jeg ble større. Jeg sa til min kjære at det må være noe galt med arbeidsfordelinga når jeg er stuptrøtt og legger meg rett etter at eg har lagt jenta ni-halv ti om kvelden, mens han kan sitte oppe til både to og tre - legger han seg tidligere klarer han ikke å sove. Men vet ikke om det sank inn, det er et par uker siden og ingenting er forandra,,,
Hoppetussa Skrevet 23. desember 2006 Forfatter #6 Skrevet 23. desember 2006 Jeg er så naiv at jeg tror det blir lettere når hun blir større jeg, når hun kan "klare seg mer selv". De føler seg vel litt tilsidesatt også disse pappaene, og det har jeg også forståelse for.
Kass Skrevet 23. desember 2006 #7 Skrevet 23. desember 2006 er så godt å høre at det ikke bare er meg! har det akkurat likt som deg, mammaen til Ingrid. Føler meg rett og slett som en bitch noen ganger, men klarer ikke hjelpe for det. blir liksom så oppgitt over at han ikke skjønner hvor mye en baby krever og hva som er best for at alt skal gå rundt smertefritt!!! men min teori er at selv om min mann er så mye han kan sammen med vår sønn så er det likevel ikke nok til å forstå det store bildet. vår sønn er 11 mnd i morgen og jeg er jo alltid her uansett selv om gutta har vært ute en tur... men vil ikke være så sur og sint (og sliten...) mer! måååå prøve å skjerpe meg....
Hoppetussa Skrevet 23. desember 2006 Forfatter #8 Skrevet 23. desember 2006 Jeg er veldig glad det ikke bare er meg som er sånn! Har dårlig samvittighet for det, og føler at jeg ikke gir noe for parforholdet, men jeg har rett og slett ikke overskudd til å passe på to babyer(ja, sambo føles som en stor baby av og til...)
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2006 #9 Skrevet 23. desember 2006 Jeg har også blitt hurpete, føler jeg. Har alltid et eller annet som irriterer meg, men prøver å begrense meg til å si fra om "store ting" (hvis dere skjønner), så det ikke skal være noe hele tiden. Stakkars samboeren min. Men det er enda viktigere for meg å ha det nogenlunde rent og ryddig rundt meg når jeg er sliten, og noen ganger føler jeg at han roter med vilje. Hehe, gjør helt sikkert ikke det, da.
Tonje og Litjklompen <3 Skrevet 23. desember 2006 #10 Skrevet 23. desember 2006 Jeg har heldigvis ingen å kjefte på, men jeg skjønner deg godt jeg! Rare disse mannfolka!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå