Trenger råd-PLEASE HIT ME!!!!!

[Fårvirra]

Hei.

Jeg har vært debetant på "prov.abort" siden til nå, men nå er alvoret satt på dagsorden - og jeg har bestemt meg for å bli alene-mor!!!

Er egentlig det man kan kalle vettskremt, men det bare må gå.Tanken på å ta abort klarte jeg virkelig ikke å gjennomføre.

Det som skremmer meg mest er at jeg ikke har noen familie jeg kan støtte meg på, min familie ønsker jeg ingen kontakt med etter år med misbruk. Barnefar ønsker INGEN kontakt med meg etter jeg bestemte meg for å beholde barnet, så familien hans er vel ganske utelukket.

Bare x-en hans lar meg være skal jeg nok klare å samle krefter til barnet mitt....!

Jeg trenger råd - hit me!!!! PLEASE!

[Gjest]

Jeg veit ikke hva jeg kan si. Men her inne så kan du iallfall komme i kontakt med andre jenter i ditt nærmiljø som er i samme situasjon som deg. Det er kjempekoselig på sånne treff som arrangeres fra tid til annen. Og inne å de forskjellige debattene her inne, så får man masse støtte fra jenter som ikke på leeeeeeeeeeenge vil bi lei av å snakke om barn i magen ting :-)

 

Det forandra seg innmari inni hodet mitt i løpet av de 3 første mnd. Nå når magen vokser og alt er bra er jeg bare lykkelig, selv om det til tider kan være kjempeensomt, og det blir jo ikke noe bedre av at min tidligere samboer bombaderer meg med "slemme" SMS.

 

Men vi er sterke jenter her inne.Og vi helper hverandre masse.

[Fisk med CV]

Ingen lett avgjørelse du har tatt, men du skal se at ting ordner seg.

 

Det blir naturlig nok mye arbeid på deg fremover, å være alenemor er ingen enkel sak, og spesielt ikke dersom du står helt alene.

 

Når det er sagt kan det jo hende barnefaren endrer mening etter hvert, og det kan jo også hende familien hans vil stille opp selv om han ikke ønsker kontakt med barnet. Her i gården har i alle fall barnefaren endret mening ettersom fødselen nærmer seg. I begynnelsen var han helt imot hele situasjonen, men nå sier han at han ønsker å stille opp.

 

Dersom han ikke skulle endre mening finnes det plasser du kan få hjelp. Du kan få ordnet avlstningshjem/besøkshjem gjennom barnevernet. Finnes også nok av koselige gamle mennesker som ikke har barn/barnebarn selv, og mer enn gjerne vil stille opp annenhver helg feks. som reservebestemor slik at du kan få litt avlastning.

 

Ta gjerne kontakt med Amathea (www.amathea.no) som er en rådgivningstjeneste for gravide. De vet nok mer om hvordan man kan få hjelp/avlastning og ordne andre praktiske ting i forhold til det å være alenemor.

 

Dersom du trenger økonomisk hjelp er det en god del ting man kan søke om gjennom trygdekontoret, husbanken, lånekassen dersom du studerer etc. Den biten burde i alle fall la seg ordne.

 

Lykke til *

[Fårvirra]

Felles sjebne er jo ofte felles trøst. Det hjelper alltid å prate med mennesker som er i samme situasjon, jeg har opplevd at det kan tære på energien å prate med venninner som ikke har opplevd det samme selv???

Jeg har tatt en standpunkt å må bare leve opp til det - og håper av hele mitt hjerte at jeg klarer det!

Men som psykologen min sier, ting strammer seg til da x-en hans ikke lar meg være. Jeg krever kun å få bruke energien min på meg selv og barnet og at hun skygger banen - hAr en stygg mistanke om at barnefar bruker henne til å fucke opp for meg.

Men vi kvinner er ganske amazing der - vi finner uant styrke for våre barn!!!

Takk for svar og masse lykke til!

[Fårvirra]

Hei -takk for svar!

Nei, tenkte lenge og lengere enn langt før jeg kastet inn hånklet å bestemte meg for å beholde. Aldri enkelt da man vet man blir dønn alene. Samtiig som jeg er redd for at jeg vil sjakde de barna barnefar allerede har? Men abort var ikke gjennomførtbart for meg!

Jeg håper og tror det går bra med meg og den lille - jeg har ikke lov å tenke andre tanker.

Har vært i kontakt med Amathea allerede - flinke mennesker!

Vi må bare tro at det ordner seg for oss snille jenter....-lykke til

[cubra]

Ville tatt meg en tur på Amathea jeg. Der kan du få barneklær og låne barneutstyr som vogn gratis, og så har de gratis barnevakt i helgene. Regner ikke med du får hver helg da... Du får jo familie nå iallefall! Tenk så mye glede du får av den lille! Tror vi alle her inne føler oss veldig ensomme til tider-det gjør iallefall jeg!

[Fårvirra]

Takk for svar og tips.

Det er en stund til jeg føder, så for øyebliket er jeg mest redd for det mentale presset jeg er under fra både meg selv og barnefar!

Jeg er så mentalt sliten at jeg er sykmeldt og har store problmer med å klare å stå opp, og i det hele tatt se noen god ende på dette her.

Er vettskremt!!!

[vic_89 med prinsen]

jeg vil bare si at jeg også har bestemt meg for å beholde barnet mitt. jeg er enda kun 17 og jeg vet det blir tøft, men jeg kan klare det. og hvis jeg kan klare det så kan du. jeg synes du skal overse denne jenten så langt det går an. hvis hun er virkelig plagsom så er det bare å anmelde henne og si du ikke vil at hun skal ta kontakt med deg.. seriøst, du trenger å tenke på deg selv og barnet, ikke bruke tid på en person som prøver å ødelegge for deg. ta deg en tur innom butikken og se på alle de nydelige babytingene de har der. tenk at du snart skal ha din egen lille engel som er bare din. det hjelper meg i hvert fall når jeg føler dagene blir spesielt tunge.. jeg har heldigvis familiens støtte, men de skammer seg over meg pga alderen min og at jeg er alene.. så det er ikke så veldig hyggelig. men hev deg over det. du kommer til å få verdens beste belønning:)