Frustrert.. Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Siden jeg ble gravid har jeg følt meg alene.

Da jeg fortalte kjæresten at jeg var gravid fikk jeg beskjed om å ta abort. Jeg nektet, og da det ble for sent var det liksom greit at vi skulle få en unge ilag...

Det ble slutt da jeg var halvveis i svangerskapet, og siden har nesten ikke sett han. Han er sammen med andre jenter hele tiden, noe som han ikke legger skjul på akkurat.

Og han ruser seg hver dag.

Han sier til sin familie at han skal være pappa, stille opp å alt det der.

Jeg vil egentlig bare flytte langt bort, og jeg vil ikke ha han i livet mitt i det hele tatt.

Ikke èn gang har han stillt opp for meg. Å nå spør han folk om jeg har fått pengene (som han sikkert vil ha).

Han har tidligere sagt han vil være med på fødselen, men jeg nekter. Vi har ingen kontakt for tiden.

Hva skal jeg gjøre? Det blir bare slitsomt for meg om han kommer på sykehuset for å se ungen, selv om jeg vet at han har veldig lyst.

[Mille-k]

Jeg hadde aldri latt en ruset pappa få være med babyen.Det høres ut som om du absolutt har det best uten han. Skjønte ikke det med pengene..

Ett barn har rett til kntakt med sin far, men hvis det er en far som ruser seg, vil jeg si at dere vl ha det best uten han, begge to...

[Anonym bruker]

Det var på en måte det svaret jeg håpet på.

Familien hans er veldig pågående om at han skal ha kontakt med barnet. Jeg mente at han vil ha pengene jeg har krav på i forbindelse med barnet.

[Mille-k]

Det er vel heller han som skal gi deg penger.

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg kan forvente det med første, men det er en vanskelig situasjon.

Har jo familien hans rund meg, og di er veldig opptatte av at han skal få være pappa. Men jeg synes det bare blir unødvendig stress for meg, særlig når han er sånn som han er nå.

[Mammaja 120107]

Uff, det hørtes slitsomt ut. Håper han sjerper seg når han ser vidunderet. Han må jo få se barnet, men det må jo være en forutsetning at han kommer rusfri. Ellers kan det jo være greit å ha et godt forhold til familien hans og ha et nettverk når man blir alene om omsorgen.

 

Ønsker deg lykke til.

[trarve jente25.01.07]

Jeg var alene i 7 år med min sønn, faren hans ville og at jeg skulle ta abort. Heldigvis for oss flyttet han bort. Han sender julegaver, thats it.... problemet er at faren har jo og rettigheter, men da må han kreve det, og det kan heldigvis bli vanskelig for da må han hold seg edru, og styr og stell med trygdekontoret. Du har kontrollen over barnet så lenge du ammer og til det foreligger avtale på bordet. Jeg har vært glad for å ha eneansvaret. Foreldrene hans har ingen rettigheter. de må komme til deg for å treffe barnet. En fordel for barnet å ha besteforeldre, .......

[godiva med 3 gull]

Haddde aldri hatt han med på noen fødsel!! Og Om han er ruset er det såklart bare å ikke slippe han til. En ting at barn har behov for begge foreldrene, men ikke for enhver pris. og vertfall ikke baby og pappa som ikke kan holde seg nøktern!!

Og pengene er babyen sine IKKE noe han skal ha noe av.

Lykke til. Du klarer deg garantert kjempefint alene.... selv om det er spes tungt når man er gravid.